LH-2000-486
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-07-26 |
| Publisert: | LH-2000-00486 |
| Stikkord: | Åpning av gjeldsforhandling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Senja namsrett nr. 00-165 K - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00486. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Tore Mevik). |
| Forfatter: | Synnøve Nordnes. Peter M. Sellæg. Bjørnar Stokkan |
| Lovhenvisninger: | Gjeldsordningsloven (1992) §1-3, §3-1, Forvaltningsloven (1967) §36, §1-2, §2-7 |
Saken gjelder begjæring om åpning av gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven.
A fremsatte den 15. februar 2000 søknad om gjeldsforhandling for namsmannen i Berg. Søknaden ble oversendt Senja namsrett den 3. april 2000, idet namsmannen fant at vilkårene etter gjeldsordningsloven §2-7 forelå. Namsretten avsa 26. april 2000 kjennelse med slik slutning:
Det åpnes for tiden ikke gjeldsforhandlinger hos A, født *.*. 1956.
Namsretten la til grunn at A ikke hadde prøvd å komme frem til en gjeldsordning med sine fordringshavere på egen hånd, og at vilkårene etter gjeldsordningsloven §1-3 tredje ledd dermed ikke var oppfylt.
Om saksforholdet for øvrig vises til namsrettens kjennelse.
A har rettidig påkjært namsrettens kjennelse og i korte trekk gjort gjeldende at han har gjort hva han kunne for å få til en utenomrettslig gjeldsordning. Det er via sosialkontoret i X sendt ut et brev 14 september 1999 til alle kreditorer med anmodning om sletting av gjeld. Samtlige kreditorer avviste dette. Sosialkontoret har imidlertid ikke kunnet finne kopi av brevet. Derimot finnes det kopi av brev av 10 september 1999 til Y trygdekontor vedrørende søknad om ettergivelse av bidragsgjeld. Gjennom den fremlagte dokumentasjon er det avklart at A har forsøkt å komme fram til en gjeldsordning på egen hånd i samsvar med gjeldsordningsloven §1-3 tredje ledd. Det vises til Graver: Gjeldsordningsloven 2. utgave, side 58 og 59.
A har et underskudd i sin økonomi på ca kr 5.000,- pr år, og har intet å tilby sine kreditorer i dagens situasjon. Det er ikke noe som tyder på at økonomien vil forbedres i overskuelig fremtid. I tillegg har han p.t. et påleggstrekk på 10% pr måned, noe som har medført at han har måttet søke sosialhjelp. Vilkårene i gjeldsordningsloven §1-3 tredje ledd, er dermed oppfylt. Det vises også til at A har skattegjeld til både X, - - - og Y kommune, noe som vanskeliggjør en avtale selv om han skulle få høyere inntekt. Det er lagt ned slik påstand:
1. Det åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven for A f. *.*..56.
2. Staten ved Senja namsrett dømmes til å betale A s kjæremålsomkostninger med kr 8.700,-, med tillegg av 12% rente fra oppfyllelsestidspunktet.
Subsidiært er det lagt ned påstand om at Senja namsrett betaler saksomkostninger til det offentlige med kr 5.355,- og til A med kr 2.085,-.
Lagmannsretten bemerker:
Gjeldsordningsloven §1-2 og §1-3 regulerer vilkårene for gjeldsforhandling og gjeldsordning. Det legges til grunn at de krav som stilles i §1-2 er oppfylt. Etter lovens §1-3, jf §3-1, skal namsretten åpne gjeldsforhandling dersom skyldneren er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, gjeldsforhandling ikke vil virke støtende, og dessuten at skyldneren etter evne har forsøkt å få til en gjeldsordning med fordringshaverne på egen hånd.
Namsretten har såvidt lagmannsretten forstår, lagt til grunn at A er varig ute av stand til å betale hele sin gjeld, men har bestemt at det likevel ikke skal åpnes gjeldsforhandlinger «for tiden» fordi det ikke er tilstrekkelig dokumentert at A har prøvd å komme frem til en gjeldsordning med kreditorene på egen hånd. Namsretten har således på dette tidspunkt ikke funnet grunn til å ta stilling til om en gjeldsordning vil være støtende eller ikke.
A har en alvorlig sinnslidelse og er nå uføretrygdet. Det er opplyst at X sosialkontor på hans vegne sendte ut et brev til samtlige kreditorer den 14. september 1999 med forespørsel om sletting av gjeld, og at samtlige kreditorer avviste dette. Sosialkontoret har ikke kunnet fremskaffe kopi av brevet. Imidlertid foreligger det flere svarbrev fra kreditorer, bl.a. Y og X kommune, som viser til ovennevnte brev og avslår sletting av gjeld. I forbindelse med kjæremålet er det også fremlagt kopi av brev av 10. september 1999 fra Berg sosialkontor til Y trygdekontor, hvor det søkes om ettergivelse av As bidragsgjeld. Ut fra det materialet som foreligger, synes det som om A har søkt kreditorene om sletting av hele gjelden.
Gjeldsordningsloven §1-3 tredje ledd krever at skyldneren «etter evne» har forsøkt å komme frem til en ordning med kreditorene før han bringer saken inn for namsmyndighetene. Reservasjonen «etter evne» åpner i følge lovens motiver for en individuell vurdering av debitors forutsetninger og totale situasjon. Det må stilles andre krav til en ressurssvak person som i dette tilfellet, enn til en person som selv er i stand til å ivareta sine interesser. I denne saken finnes det også flere offentlige kreditorer som det normalt ikke er kurant å oppnå en utenrettslig betalingsavtale med. Disse forhold tilsier at det ikke kan stilles særlig strenge krav for å åpne gjeldsforhandling, selv om det kun er søkt om fullstendig sanering av gjelden. Dette spørsmålet kan derimot bli gjenstand for vurdering under forhandlingene, og ved eventuell behandling av en begjæring om tvungen gjeldsordning.
Namsretten har ikke foretatt en fullstendig vurdering av om alle vilkårene etter gjeldsordningsloven §1-3 er oppfylt. Lagmannsretten finner det derfor mest hensiktsmessig å oppheve kjennelsen og hjemvise den til ny behandling i namsretten.
Kjæremålet har ført frem. A har prinsipalt krevd dekning av saksomkostninger fra staten. Etter avgjørelsene i Rt-1994-892 og Rt-1997-1251, legger lagmannsretten til grunn at forvaltningsloven §36 kan anvendes analogisk i dette tilfellet. Lagmannsretten finner videre at staten bør pålegges omkostningsansvar, og at hovedregelen i §36 første ledd blir å anvende. A er innvilget fri sakførsel i anledning kjæremålet av fylkesmannen i Troms, og advokat Mevik ble ved lagmannsrettens brev av 20. juli 2000 oppnevnt som As prosessfullmektig. Advokat Mevik har inngitt arbeidsoppgave på kr 3.480,- i salær. I tillegg kommer rettsgebyr kr 3.600,-. Tilsammen utgjør omkostningene kr 7.440,-, hvorav As egenandel kr 2.085,-. Ihht Rt-1999-901 skal det ikke tilkjennes saksomkostninger i et slikt tilfelle når motparten er et departement eller lignende offentlig institusjon. Staten ved Senja namsrett pålegges etter dette å betale As egenandel med kr 2.085,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til fortsatt behandling ved herredsretten.
2. Staten ved Senja namsrett betaler saksomkostninger til A med kr 2.085 -kronertotusenogåttifem- . Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra meddelelse av denne kjennelse. Fra oppfyllelsesfristens utløp og til betaling skjer påløper morarenter med 12 -tolv- prosent p.a.