LH-2000-847
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom og kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-05 |
| Publisert: | LH-2000-00847 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vesterålen herredsrett nr 00-00146 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00846, LH-2000-00847 og LH-2000-00849. Anke til Høyesterett fra A nektet fremmet, HR-2001-00749. Anke til Høyesterett fra B nektet fremmet, HR-2001-00750. Anke til Høyesterett fra C nektet fremmet, HR-2001-00751. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: statsadvokat Erik Thronæs) mot A (Forsvarer: Advokat Egil Berg), B og C (Forsvarer for B og C advokat Odd A Drevland). |
| Forfatter: | Lagmann Dag Nafstad, rettens formann. Lagdommer Kjell Martin Haug. Kst herredsrettsdommer Aksel B Berggren. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §35, §60, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §436, §437 |
Vesterålen herredsrett avsa dom 29 september 2000 med slik domsslutning:
«1. A, født *.*. 79, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 jf. §268 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år.
Til fradrag i straffen går 2 - to - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60.
2. B, født *.*. 80, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 første ledd til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder.
Til fradrag i straffen går 2 - to - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60.
3. C, født *.*. 80, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 første ledd til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. Straffeloven §64, jf. §62 er iakttatt i forhold til Vesterålen herredsretts betingede dom av 28.05.1999 som blir stående.
4. A dømmes til å tåle inndragning av haglegevær av typen «Brasileira de Cartuchos 12 Mod 151», jf. straffeloven §35.
5. A idømmes ikke saksomkostninger. B idømmes ikke saksomkostninger. C idømmes saksomkostninger med kr 2.000 - kroner totusen -.
6. A, B og C dømmes in solidum til å betale erstatning til D, X med kr 50.000,- kronerfemtitusen - og oppreisning med kr 30.000,- - kronertrettitusen - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
7. A, B og C dømmes, in solidum, til å betale erstatning med kr 4.000 - kronerfiretusen - til E Auto AS, X innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»
Om de domfeltes personlige forhold og saksforholdet forøvrig vises til herredsrettens dom.
B og C anket 27 oktober 2000 over straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 8 november 2000 å henvise ankene til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325. A anket 17 oktober 2000 over straffutmålingen. Anken gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Hålogaland lagmannsrett besluttet 9 november 2000 å henvise anken til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325, jf §321 tredje ledd. Ankesakene er forenet til felles behandling.
Ankeforhandling ble holdt i Bodø 5 april 2001. De domfelte møtte og ga forklaring. Det ble avhørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagmannsretten skal bemerke:
Skyldspørsmålet er endelig avgjort ved Vesterålen herredsretts dom av 29 september 2000. Straffespørsmålet for hver av de domfelte blir å avgjøre i foreliggende ankesak.
De domfelte B og C er ved herredsrettens dom funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §267, jf §268 første ledd (ran), mens A er funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §267, jf §268 annet ledd (grovt ran). Ranet ble begått like før midnatt 7 oktober 1998. Mens C holdt vakt utenfor, tok B og A, som begge var maskert, seg inn i Statoils bensinstasjon på E ved X, og tvang ekspeditør D, som var alene i lokalet, til å overlevere kassabeholdningen ved stasjonen. Både A og B var utstyrt med skytevåpen; A med et ladd haglegevær og B med en luftpistol som lignet en ordinær pistol. Til og fra ransstedet benyttet de domfelte en personbil som ble disponert av C. Ransutbyttet utgjorde omlag 4.000 kroner, som ble delt mellom de tre.
Begge forsvarere har anført at det i denne saken bør reageres med samfunnstjeneste. Det er bl.a. vist til de domfeltes alder, den tid som er gått og at en dom for samfunnstjeneste i sammenheng med de konsekvenser saken forøvrig har hatt for de domfelte må antas å ha tilstrekkelig allmenn- og individualpreventiv virkning.
Høyesterett har i flere saker uttalt at det er nødvendig å reagere strengt, normalt med ubetinget fengsel av ikke ubetydelig varighet, ved ran av kiosker og bensinstasjoner, jf bl.a. Rt-2000-400, Rt-2000-1358 og Rt-2000-1852.
Dersom det skal kunne gis samfunnstjeneste må det foreligge særdeles tungtveiende individuelle forhold, jf Rt-2000-1358.
Kriminalomsorg i frihet har gjennomført personundersøkelser av de domfelte, som alle er funnet egnet for samfunnstjeneste. Lagmannsretten ser at det for en av de domfelte, A, gjør seg gjeldende omstendigheter, bl.a. vedrørende familie- og oppvekstforhold, som med en viss vekt taler for samfunnstjeneste. De forhold det er vist til er imidlertid ikke tilstrekkelig tungtveiende til at lagmannsretten, på bakgrunn av de allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende, finner grunnlag for samfunnstjeneste. For de øvrige domfeltes vedkommende foreligger det ikke forhold som, etter de retningslinjer Høyesterett har trukket opp, kan gi grunnlag for samfunnstjeneste.
Domfellelsene gjelder en alvorlig forbrytelse. Ved gjennomføring av ranet ble det truet med skytevåpen. Hovedinntrykket er likevel at ranet ble gjennomført på en lite profesjonell måte uten stor grad av planlegging. Det fremstår, slik herredsretten har lagt til grunn, som et resultat av ungdommelige og umodne impulser. Det tas ved straffutmålingen hensyn til de domfeltes alder. De var alle omlag 18 år da ranet fant sted. Det legges dessuten en viss vekt på den tid som er gått fra ranet ble begått. De domfelte ble pågrepet i desember 1999, og innrømmet straks forholdet. Herredsrettens dom ble avsagt 29 september 2000.
På grunnlag av fremlagt legeerklæring legges til grunn at fornærmede D har slitt med psykiske ettervirkninger av ranet. Slike ettervirkninger må anses som en påregnelig følge av et ran som det foreliggende, gjennomført av maskerte menn utstyrt med skytevåpen.
Lagmannsretten mener at Bs og Cs forhold ligger på grensen til grovt ran, mens As forhold ligger i det nedre skikt for grove ran.
Lagmannsretten finner etter en konkret vurdering at straffverdigheten for de tre domfelte stiller seg likt. Det foreligger ikke individuelle forhold som tilsier at det utmåles ulik straff for de domfelte. C er tidligere straffedømt, de øvrige ikke. De forhold C tidligere er straffedømt for er imidlertid ikke av slik karakter at lagmannsretten av den grunn finner å måtte idømme ham strengere straff enn de to andre.
Lagmannsretten finner etter en konkret vurdering at straffen for samtlige domfelte passende kan fastsettes til fengsel i 10 måneder. Ankene fra B og C blir etter dette å forkaste. For As vedkommende gjøres den endring i herredsrettens dom at straffen settes til fengsel i 10 måneder.
I medhold av straffeprosessloven §436 annet ledd, jf første ledd, jf §437 tredje ledd pålegges C å erstatte saksomkostninger med kr 2.000. Under henvisning til samme bestemmelse pålegges ikke B §437 omkostningsansvar.
Dommen og kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. I herredsrettens dom, domslutningens punkt 1, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 10 - ti - måneder.
2. Anken fra B forkastes.
3. Anken fra C forkastes.
4. C betaler i saksomkostninger for lagmannsretten 2.000 - totusen - kroner.