RG-1936-19
| Instans: | Oslo overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1935-02-19 |
| Publisert: | RG-1936-19 (7 1936) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 2/1936. |
| Parter: | Den kjærende part: S. Galtung Sætvedt. (Advokat G. Eriksen.) Motparter: Torolf Herstad og fru Nanna Herstad. (Advokat Nicolaysen.) |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Winsnes, Borch, justitiarius Soldan |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §45, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §259, §35, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) |
Oslo namsrett avsa 8 januar 1935 kjennelse med sådan slutning: «Arrestbeslutningen av 9 april 1934 opheves. Den av fru Nanna Herstad til avvergelse av arresten stillede sikkerhet - kr. 1.500.- - innsatt på bankbok med Fellesbanken - frigis. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Angående saksforholdet henvises til kjennelsens grunner.
Oslo namsrett. (Byfogd Furu).
Ved Oslo namsretts beslutning av 9 april 1934 blev S. Galtung Sætvedt tillatt å holde arrest hos T. Herstad til sikring av sitt krav på denne stort kr. 1.299,17.
Arresten blev imidlertid avverget ved sikkerhetsstillelse fra fru Nanna Herstad, som i den anledning ved advokat Honne deponerte hos byfogden en bankbok med Fellesbanken pålydende kr. 1.500,-.
Ved forliksklage av 30 april f. å. og stevning av 12 mai nestefter, har Sætvedt anlagt sak ved Oslo byrett til inntale av sitt foran nevnte krav på T. Herstad.
Saken er ennu ikke pådømt av byretten.
Den 29 august blev T. Herstads bo tatt under skifterettens behandling som konkursbo.
I skrivelse til Byfogden i Oslo av 19 september har derefter boets bestyrer advokat W. Nicolaysen på konkursboets vegne begjært sikkerhetsstiftelsen tilbakelevert, idet han hevder at denne er korruert ved konkursen.
Side:20
Advokaten fremsatte senere samme begjæring på fru Nanna Herstads vegne og anførte følgende:
«Den deponerte bankbok er ikke stillet til sikkerhet for den omprosederte fordring. Den er deponert til avvergelse av arrest og trær derfor istedenfor den arrest som ved sikkerhetsstillelsen er avverget og følger reglene for arrest.
Arrest er em midlertidig forføining for å sikre den eventuelle senere tvangsfullbyrdelse (se tvfl. §244 og overskriften til 14de kap.). Arrest gir ingen fortfrinsrett for andre kreditorer i konkurs og bortfaller derfor ved skyldnerens konkurs. Skyldneren har ved arrestbegjæring rett til å avverge arrest ved sikkerhetsstillelse (tvfl. §250), Enten arresten er holdt eller avverget ved sikkerhetsstillelse må sak forfølges for fordringens vedkommende og forsåvidt dette ikke skjer hurtig nok, har skyldneren efter tvfl. §255 rett til. å begjære arresten ophevet eller i tilfelle sikkerhetsstillelsen tilbakelevert. Det samme er tilfelle når arrestgrunn overhodet bortfaller, d, v. s. når betingelsene for arrest ikke lenger er. tilstede. Under enhver omstendighet bortfaller arrestgrunn og derved betingelsen for arrest når konkurs åpnes i skyldnerens bo uten hensyn til om fordringen fremdeles består.
I nærværende tilfelle er arrestsaken ikke fremmet med tilstrekkelig hurtighet, hvortil kommer at arrest overhodet ikke kan stadfestes når konkurs er inntrådt.
«Er iverksettelsen av arresten avverget ved sikkerhetsstillelse kan sikkerheten kreves tilbake», heter det i tvfl. §259.
At sikkerhetsstillelsen er stillet av 3die mann (advokat Honne på vegne av fru Herstad) forandrer ikke karakteren av den sikkerhetsrett som Galtung Sætvedt har erhvervet som følge av sin arrestbegjæring.»
I et senere prosesskrift - - - - presiserte advokaten at iverksettelsen av en arrest ikke skal være et pant for arrest-søkerens krav. - - - -
Saksøkeren ved sin prosessfullmektig advokat Gunnar Eriksen hevder, at den stillede sikkerhet ikke kan kreves tilbakelevert.
Han anfører herom - - følgende:
«Det deponerte beløp var ikke T. Herstads penger, men hans mor fru Herstads.
Selv om imidlertid beløpet hadde vært deponert av konkursskyldneren, vilde boet ikke ha kunnet kreve pengene tilbake, idet hans bo først blev tatt under konkursbehandling den 29 august d. å. - altså over 3 måneder efter sikkerhetsstillelsen,
Side:21
jfr. konkurslovens §45. §45 gjelder alene sikkerheter stillet av skyldneren. At sikkerheten blev stillet for å avverge arrest er uten betydning. Sikkerheten må ansees som frivillig, og dens gyldighet er helt uavhengjig av hvorledes saksøkerens rettsstilling vilde ha vært om der var blitt avholdt arrest for kravet. Avgjørende for dens gyldighet er at den er foretatt minst 3 måneder før konkursen.»
«Det er riktig, at arrest alene beskytter mot skyldnerens frivillige forføininger, men ikke overfor eksekusjon og konkurs. I nærværende tilfelle blev der imidlertid, ikke avholdt noen arrest, idet der blev stillet sikkerhet. Denne) sikkerhet, som gjelder kreditors krav, må ansees som en frivillig sikkerhetsstillelse. Hvor sikkerheten som her er stillet av tredjemann, kan den kun bortfalle ved at kreditors krav blir kjent uberettiget. Er sikkerheten derimot stillet av skyldneren selv, vil den også kunne bortfalle ved at han går konkurs innen 3 måneder efter.
Jeg henviser til støtte for min opfatning til Schweigaards prosess III (utg. 1858) side 26, hvor det uttales:
«Gjenstand for den sikkerhet, hvis stillelse efter L. 1-19-7 fritager sagvolderen for at lide arrest, er gjælden selv. En betryggelse, hvormed der kun indeståes for bevarelsen af den tilstand, som arrest vilde have medført, kan derimod ikke paanødes creditor istedetfor arresten». Se videre Alten kommentarutgave av tvangsfullbyrdelsesloven, §35, note 1:
«Sikkerhetsstillelsen fra saksøktes side gjælder opfyldelsen av saksøkerens krav». Herav følger at sikkerheten også må dele skjebne med dette krav og tilbakeleveres hvis dette kjennes uberettiget. At sikkerheten også kan kreves tilbake hvis arrestbeslutningen blir ophevet eller sak ikke blir anlagt innen årsfristen, er et helt annet spørsmål som jeg her ikke behøver a gå inn på, idet arrestbeslutningen ikke er angrepet og fremdeles står ved makt og sak om kravet er anlagt i rett tid.»
- - - I skrivelse av 7 november 1934 meddelte namsrettens formann partenes prosessfullmektiger at han efter å ha gjennemgått tvangsfullbyrdelsesloven og dens forarbeider forsåvidt arrestbestemmelsene angikk, var kommet til det resultat at en sikkerhet som stilles for å avverge at en arrestbeslutning blir iverksatt ikke kan leveres tilbake før der foreligger avgjørelse for at arrestbeslutningen opheves.
Da nogen sådan begjæring om ophevelse av arrestbeslutningen
Side:22
ikke var fremkommet, kunde retten ikke ta standpunkt til spørsmålet om frigivelse av den stillede sikkerhet.
I prosesskrift av 24 s. md. har derefter Torolf Herstad begjært arrestbeslutningen ophevet - - -
Retten skal bemerke:
Når som i nærværende sak arrestens iverksettelse er avverget ved sikkerhetsstillelse hviler arresten på den stillede sikkerhet. Se herom civilprosesskommisjonens innstilling til ny lov om tvangsfullbyrdelse av 21/12 1907 s. 192.
Den stillede sikkerhet trer altså istedenfor den iverksatte arrest og må derfor være underkastet samme rettsregler som denne. I de tilfeller hvor derfor en iverksatt arrest vilde ha korruert, må også den til avvergelse av arresten stillede sikkerhet falle bort.
I nærværende sak vilde en iverksatt arrest ha tapt sin virkning ved Herstads efterfølgende konkurs. Ved konkursen bortfaller nemlig den sikkerhetsrett arrestsøkeren har i de arresterte gjenstande. Disse blir å inndra i konkursmassen og arresthaveren må konkurrere i boet på like fot med de øvrige fordringshavere.
På samme måte skulde derfor også fordringshaverens rett til å søke dekkelse i den til avvergelse av arresten stillede sikkerhet være bortfalt.
Hvis skyldneren selv har stillet sikkerheten ved egne midler vil disse bli å inndra i bomassen på samme måte som om der var tatt arrest i dem.
Den omstendighet at sikkerheten er stillet av en annen person enn skyldneren kan ikke forandre stillingen. Fordringshaverens rett blir ikke derved en annen eller større enn om skyldneren personlig hadde stillet sikkerheten.
Ved en slik sikkerhetsstillelse garanteres der nemlig ikke for betaling av den fordring, hvorfor arrest søkes, men alene for, at fordringshaveren ikke skal lide noe tap ved, at arrest ikke iverksettes. Noe slikt tap kan der jo ikke bli spørsmål om, idet fordringshaveren ved opgjøret av boets midler vil få sig utlagt ganske samme beløp, som om arrest var iverksatt.
Hvor derfor som her skyldnerens bo kommer under konkursbehandling, vil dette, såvidt man kan forstå, medføre at såvel den iverksatte arrest, som den til avvergelse av arresten stillede sikkerhet bortfaller, selv uten at arrestbeslutningen opheves.
Side:23
Retten antar imidlertid også at begjæringen om ophevelse av arrestbeslutningen må tas tilfølge, idet arrestgrunnen efter Herstads konkurs ikke lenger er tilstede, - jfr. tvfl. §259, 1ste ledd.
Herstad har ved denne mistet rådigheten over sine midler og kan derfor ikke lengere disponere over disse som isteden blir å fordele forholdsvis mellem samtlige fordringshavere. Her foreligger således ikke lengere noen adgang til særforfølgning, og enhver grunn til å opretholde arrestbeslutningen, må derfor ansees bortfalt.
Arrestbeslutningen vil derfor bli å opheve. Den til avvergelse av arresten stillede sikkerhet vil derfor også av denne grunn bli frigitt, jfr. tvfl. §259. 2. ledd.
- * *
S. Galtung Sætvedt har erklært kjæremål mot kjennelsen, idet han finner namsrettens rettsanvendelse feilaktig. Han har nedlagt sådan påstand: «1. Namsrettens kjennelse opheves. 2. Arrestbeslutningen av 9. april 1934 opheves ikke og den stillede sikkerhet kontrabok nr. 8496 med Fellesbanken frigis ikke. 3. S. Galtung Sætvedt tilkjennes saksomkostninger såvel for namsretten som overretten.»
Motpartene, Torolf Herstad og fru Nanna Herstad har påstått kjæremålet avvist - der menes formentlig: ikke tatt tilfølge - og sig tilkjent saksomkostninger.
Overretten er kommet til samme resultat som namsretten og henholder sig i det vesentlige til dens begrunnelse.
Man finner således for det første at arrestbeslutningen med rette er ophevet, idet beslutningen overhodet ikke kan iverksettes efterat Herstads bo er tatt under konkursbehandling.
I annet ledd av Tvfl.s §259 bestemmes, at når iverksettelsen av arresten er avverget ved sikkerhetsstillelse, kan sikkerheten kreves tilbake. Den kjærende part påstår imidlertid, at den sikkerhet som der i saken er spørsmål om er stillet for selve fordringen og derfor må bestå inntil denne er fyldestgjort. Herom skal overretten bemerke:
I arrestbeslutningen står: «T. Herstad kan avverge iverksettelsen av arresten eller kreve iverksettelsen ophevet av namsretten ved å stille sikkerhet for 1.500 kroner.» I det møte som derefter blev holdt til fremme av arresten protesterte Herstad mot arresten «og ønsket at avverge samme ved at stille den i arrestbeslutningen forlangte
Side:24
sikkerhet stor kr. 1.500.-». Der blev så innsatt kr. 1.500.- på en bankbok, som ifølge det protokollerte blev overlevert forretningens styrer for at bli deponert hos byfogden «som sikkerhet for arrestkravets størrelse.»
Der kan ikke sees å være fremkommet noget i retning av, at sikkerheten gjalt selve fordringen og skulde være knyttet til denne uansett arresten. Uttrykket «for arrestkravets størrelse» er vist ganske tilfeldig valgt. Under disse omstendigheter får den nevnte bestemmelse i §259 direkte anvendelse. Man er enig med namsretten i, at det for dette spørsmål er uten betydning enten sikkerheten er stillet av skyldneren selv eller en tredjemann.
Namsrettens kjennelse blir således å stadfeste og den kjærende part må betale saksomkostninger ved overretten.
Overrettens kjennelse er enstemmig.