RG-1938-258
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1937-08-10 |
| Publisert: | RG-1938-258 (78 1938) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 16/1937 B. |
| Parter: | Kjærende part: Husmann Jacob Juul, Skålvær i Tjøtta. (O.r.sakfører Ludvig Arnljot, Sandnessjøen.) Motpart: Kjøpmann Henrik Jenssen, Skålvær i Tjøtta. |
| Forfatter: | Lagmann Hartmann, lagdommer Munthe, byfogd Madsø |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, Trustloven (1926) §172 |
I sak Henrik Jenssen mot Jacob Juul, begge Skålvær i Tjøtta, blev av Alstahaug herredsrett den 29. mai 1937 avsagt dom med sådan domsslutning:
«1. Saksøkte, Jacob Juul, kjennes uberettiget til å bruke husmannsplassen «Salten» under eiendommen «Skålvær» i Tjøtta, og tilpliktes innen 1. januar 1938 å fraflytte og ryddiggjøre samme.
2. Jacob Juul betaler innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen til kjøpmann Henrik Jenssen i sakskostnad kr. 200.- - tohundrede kroner.
3. Den befalte sakfører, overrettssakfører Arnljots salær
Side:259
til utredelse av statskasser settes til kr. 200. - - - to hundrede kroner.»
Jacob Juul har ved erklæring av 12. juni 1937 påkjært denne avgjørelse forsåvidt angår punkt 2, hvorunder han er pålagt å betale kr. 200.- i saksomkostninger til saksøkeren.
Kjæremålet grunnes i henhold til tl. 181, annet ledd, på at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Selv om saksøkeren formelt har fått medhold, hevdes dét at tl. §172, annet ledd, allikevel skulde ha vært anvendt og saksomkostninger ikke ilagt saksøkte. Med hensyn til den nærmere begrunnelse herav henvises til kjæremålserklæringen.
Kjæremålet er erklært i rett tid. Motparten er underrettet, men har ikke tatt til gjenmæle.
Angående sakens sammenheng henvises til herredsrettens dom. Derhos har herredsrettens formann uttalt sig om kjæremålet i skrivelse av 30. juli 1937, hvori anføres:
«Efter mitt skjønn foreligger her ingen av undtagelsesbestemmelsene i tvml. §172, annet ledd. Sålenge ikke tvangsavståelse foreligger, har enhver grunneier lovlig rett til å søke domstolenes bistand til utkastelse av personer der uten noen som helst rettsgrunnlag bruker grunneierens eiendom. I kjæremålserklæringen prosederes på at dommen ikke skaffer grunneieren større rett enn tidligere. Dette er i og for sig riktig, men det skaffer tvangsgrunnlag for denne rett. Den kjærende part har nektet å flytte frivillig, derfor blev saken reist og derfor er han også ilagt sakskostnaden.»
Lagmannsretten finner ikke at herredsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven. Idet man er bundet av herredsrettens skjønnsmessige avgjørelse efter tvl. §172, finner man å kunne innskrenke sig til å henvise til den ovenfor gjengitte uttalelse av herredsrettens formann som lagmannsretten slutter sig til.
Omkostninger for motparten ved kjæremålet kan ikke sees å være påløpet.
TI ERAKTES:
Kjæremålet forkastes.
Side:260