RG-1967-485
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1966-12-08 |
| Publisert: | RG-1967-485 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 8. desember 1966 i sak nr. 27/1966B |
| Parter: | Trygve Tallaksen m.fl. (advokat Svein Einmo) mot Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nordland (advokat Bjørn Krane). |
| Forfatter: | Lagmann Sigmund Walen, lagdommer E. Wessel Holst, hjelpedommer Mauritz-Arne Talseth |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §43 |
Saken gjelder kjæremål over en omkostningsavgjørelse av Alstahaug herredsrett i skjønn avhjemlet 25. august 1966 ang. avståelse av veigrunn. Der var 21 saksøkte, hvorav 2 ble representert ved advokat Kjell Nerva, 4 ved advokat Peder Totland og 15 ved advokat Svein Einmo, og deres klienter ble tilkjent henholdsvis kr. 2 000, kr. 1 800 og kr. 2 000 i saksomkostninger.
Advokat Einmo har på vegne av sine parter påkjært avgjørelsen og vist til, at han som de to andre advokater fremla oppgave over forarbeid og utgifter med saken, som var henholdsvis 19 timer og kr. 256,50. Skjønnet med befaring tok 2 dager, ialt 17 timer.
Det anføres i kjæremålserklæringen:
«Undertegnede representerte, som nevnt, 15 av ekspropriatene mens advokatene Totland og Nerva representerer henh.vis 4 og 2. Det må da være innlysende at det for undertegnedes vedkommende har medgått mere tid til konferanser med partene, forhåndsbefaring av åsted og forberedelse før hovedforhandling enn for de andre advokater.
Advokatene Totland, Nerva og undertegnede innga spesifiserte arbeidsoppgaver til skjønnsretten. Skjønnsretten har i rettsboken, side 18, bemerket dette. Min arbeidsoppgave skulle betinge et salær, inklusive omkostninger, stort kr. 2481,50.
Ikke desto mindre tilsidesetter skjønnsretten arbeidsoppgavene, og fastsetter skjønnsmessig salærene, for advokatene Totlands og Nervas parter med ubetydelig reduksjon, og for mine parters vedkommende med en reduksjon på kr. 481,50.» ...
«Da arbeidsoppgaven min er tilsidesatt uten noen begrunnelse, påkjæres herved Alstahaug herredsretts ansettelse av saksomkostningene i det jeg nedlegger sådan påstand:
1. Alstahaug herredsretts ansettelse av saksomkostninger for de kjærende parter oppheves, og hjemvises til ny behandling for herredsretten.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken.»
Statens Vegvesen ved advokat Bjørn Krane har nedlagt denne påstand:
«1. Kjæremålet tas ikke til følge.
2. Vegvesenet tilkjennes saksomkostninger.»
Motparten mener at omkostningsavgjørelsen bare kan oppheves hvis den er lovstridig eller vilkårlig, hvilket bestrides.
Side:486
Lagmannsretten bemerker:
Etter skjønnslovens §43 kan eksproprianten, når han møter med sakfører, pålegges å erstatte saksøkte «de utgifter som har vært nødvendige til varetagelse av hans tarv under skjønnssaken.» Deri ligger i forhold til eksproprianten en begrensning av det omkostningsbeløp han kan ilegges, slik at dette beror på rettens skjønn med hensyn til utgiftenes nødvendighet, og ikke på hvilket beløp prosessfullmektigene etter lov og avtale kan belaste sin klient for. Man viser til Rt-1964-382, og der nevnte tidligere avgjørelser.
Advokatene oppgir sine utgifter slik: Nerva kr. 391, Totland kr. 100, Einmo kr. 256,50. Når disse trekkes fra, utgjør de tilkjente saksomkostninger henholdsvis kr. 1 609,-, kr. 1 700,- og kr. 1 744,-. Etter den oppgitte arbeidstid blir timebetalingen henholdsvis ca. kr. 64, kr. 63 og kr. 48. Skjønnsretten må derfor ha funnet at det av advokat Einmo oppgitte forarbeid var vesentlig større enn det som var nødvendig for en forsvarlig varetagelse av hans klienters tarv.
Advokat Einmo opplyser i arbeidsoppgaven at han bl.a. hadde flere konferanser på kontoret og forhåndsbefaring med konferanse med hver enkelt av de 15 parter. Selv om man ikke uten videre kan anta at advokatenes arbeid var helt proporsjonalt med antall klienter, synes det klart at et forsvarlig forarbeid for advokat Einmo måtte bli mer omfattende enn hans kollegers. Når advokatene som her gir utførlige arbeidsoppgaver, antar lagmannsretten at skjønnsretten ikke kan sette seg vesentlig ut over den ene av disse uten noen begrunnelse. Lagmannsretten blir da avskåret fra å prøve om skjønnsrettens vurdering ligger innenfor rammen av et forsvarlig skjønn og forøvrig bygger på en riktig oppfatning av loven. Den manglende grunngivning er en feil ved saksbehandlingen som må lede til at den påkjærte omkostningsavgjørelse oppheves og saken for så vidt hjemvises til ny avgjørelse av skjønnsretten.
Etter resultatet finner man at den kjærende part bør tilkjennes saksomkostninger, som settes til kr. 200.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Den påkjærte omkostningsavgjørelse oppheves, og saken hjemvises for såvidt til ny avgjørelse av skjønnsretten.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Statens Vegvesen kr. 200 - to hundre - til de av advokat Einmo representerte parter innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.