RG-1968-649

Instans:	Hålogaland lagmannsrett
Dato:	1968-05-11
Publisert:	RG-1968-649
Stikkord:	Oversvømmelse, Oppheving av overskjønn
Sammendrag:
Saksgang:	Kjennelse 11. mai 1968 i ankesak nr. 121/1967 A
Parter:	Sortland Drogeri & Fargehandel A/S (advokat Ragnar Knutzen) mot Sortland kommune v/ordføreren (høyesterettsadvokat Markus Andresen).
Forfatter:	Lagmann Harald Elstad, lagdommerne Carl Tank, Maurits Andersen
Lovhenvisninger:	Vassdragsloven (1940) §47, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §384, §385, §386, Tvistemålsloven (1915), Skjønnsprosessloven (1917) §2, Vassdragsloven (1940)

Under et kraftig regnvær den 8. januar 1964 oppsto det oversvømmelse fra en kloakkledning i Sortland sentrum. Vannet trengte inn bl.a. i kjelleren til Sortland Drogeri & Fargehandel A/S (seinere i regelen kalt Fargehandelen) og voldte skade på varelageret der. Fargehandelen krevde erstatning for skaden av Sortland kommune og reiste først vanlig søksmål mot kommunen. Under saksforberedelsen kom begge partene til at saken hørte under skjønnsmyndighetene, og søksmålet ble avist av herredsretten.

Fargehandelen krevde så skjønn etter vassdragsloven av 15. mars 1940 §47 nr. 2. Ved underskjønnet den 23. mai 1967 ble kommunen frifunnet, og Fargehandelen krevde overskjønn. Vesterålen herredsrett - sorenskriveren med skjønnsmenn - avga overskjønn den 11. november 1967 med slik slutning:

«Sortland kommune frifinnes.

De lovbefalte omkostninger ved underskjønn og overskjønn bæres av Sortland Drogeri & Fargehandel A/S. Saksomkostninger tilkjennes ikke verken for underskjønn eller overskjønn.»

Sammenhengen i saken går fram av herredsrettens skjønnsgrunner.

Ved ankeerklæring, datert 16. november og innkommet til herredsretten den 2. desember 1967, har Fargehandelen ved sin

Side:650

prosessfullmektig anket overskjønnet inn for lagmannsretten på grunn av saksbehandlingen og rettsanvendelsen. Sortland kommune har tatt til motmæle ved sin prosessfullmektig. Ankeforhandlingen ble holdt på Sortland den 9. mai 1968. Det ble ikke tilbudt parts- eller vitneforklaringer, men lagt fram en del dokument, slik som rettsboka viser.

Den ankende part, Sortland Drogeri & Fargehandel A/S, gjør gjeldende at herredsrettens skjønnsgrunner er ufullstendige og uklare på en rekke punkt. På bakgrunn av de anførsler Fargehandelen kom med under overskjønnet, måtte herredsretten på en ganske annen måte enn tilfellet er, gjøre greie for hva den bygde på når den kom til at det ikke her var grunnlag for erstatning etter §47 nr. 2 i vassdragsloven. Det er naturlig ved avgjøringen av et spørsmål som dette å stille samme krav til skjønnsgrunnene som tvistemålsloven stiller til domsgrunner.

Således hevdet Fargehandelen for overskjønnsretten at kloakkrøret fra den nederste kummen og ut i sjøen hadde for liten dimensjon i forhold til ledningen ovenfor og i forhold til nedslagsfeltet, idet en må ta omsyn til fallhøyden ved flo sjø. Videre gjorde Fargehandelen gjeldende at nedbørsmengden ikke var så ekstraordinær at den var upåregnelig, og at sjøen ikke gikk høyere enn ved vanlig springflo.

På denne bakgrunn måtte en kunne kreve at skjønnet gjorde greie for størrelsen av nedslagsfeltet, styrken i nedbøren og den vannmengde som kloakksystemet måtte ta imot pr. tidsenhet, høyden av floa, fallet på kloakkledningen og hva tverrsnittet på kloakkrøret måtte økes med for å ta unna vannet. I denne sammenhengen peker ankeparten på at det er voldsomme regnskyll, ikke vedvarende kraftig regnvær, som setter et kloakksystems kapasitet på prøve.

Ikke noe av dette har overskjønnet tatt standpunkt til. I så måte skiller skjønnet seg klart fra det underskjønn og overskjønn ved Oslo byrett som er inntatt i RG-1957-9 flg. Her ble kommunen frifunnet for erstatningskravet, idet retten la til grunn at det var teknisk umulig å bygge kloakken slik at oversvømmelse kunne ha vært unngått i det tilfellet saken gjaldt.

Den ankende part nevner en rekke punkt der skjønnsgrunnene etter hans syn er uklare, således om herredsretten legger til grunn at det lå snøslaps på marka nedenfor en linje 100 meter over havet, i strid med det som var opplyst fra Kleiva værstasjon, hvilken nedbør overskjønnet sikter til når det heter at det ble målt den høyeste nedbør på 9 år, hvordan retten kunne finne det uten betydning at det bare var nippflo om kvelden den 8. januar 1964, hvordan den kunne komme til at floa sannsynligvis var høyere ved Sortland enn ved Kabelvåg den nevnte kvelden og hvordan den kunne si at floa var ekstremt høy, all den stund Sortland etter tidevannstabellene har en flo på minst 2,80 meter ca. 80 ganger i året.

Videre er det uklart hva retten mener med at en ikke kan

Side:651

sammenligne Fargehandelens forhold med bakeriets. At det ikke kom vann inn i bakeriets kjeller, som ligger lavere enn Fargehandelens, viser nettopp at det var vannet fra kloakkledningen ovenfor kummen som voldte oversvømmelsen. Bakeriet har egen kloakkledning sammen med posthuset.

Det er også uklart hva herredsretten mener når den i avsnittet om hva retten legger til grunn, refererer motstridende forklaringer fra Fargehandelens disponent og kommunens avdelingsingeniør om vannstanden i kjelleren etter at det var satt i gang pumping.

Endelig er det uklart hvilket standpunkt herredsretten har tatt til kommunens anførsel om at grensene for det objektive ansvaret må trekkes snevrere på landet enn i byene, og at det må legges vekt på det forhold at Fargehandelen ikke hadde betalt tilknyttingsavgift. Fargehandelen gikk imot kommunen på disse punktene.

Dersom herredsretten har lagt kommunens syn til grunn her, er dette uriktig rettsanvendelse. Videre er det uriktig rettsanvendelse å karakterisere floa som ekstrem eller upåregnelig høy. Heller ikke var nedbøren upåregnelig verken når en ser på styrke, årstid eller føreforhold. Det er ikke uvanlig at det kommer sterkt regnvær på Sortland i januar. Heller ikke er det på noen måte upåregnelig at dette faller sammen med forholdsvis høy vannstand. Terrengforholdene og kjellerdybden er ikke slik at de i seg selv danner noen hindring for et tilstrekkelig kloakkavløp.

Kommunens kloakksystem med den manglende balanse mellom kapasiteten på tilløpsrørene og kapasiteten på avløpsrørene fra kummen ble utidsmessig etter hvert som tilløpsrørene ble utnyttet ved utbygging av området ovenfor. Det innebar derfor en særlig risiko for skade hvis uhellet var ute og et ekstraordinært voldsomt regnskyll plutselig satte inn. Etter vassdragsloven §47 nr. 2 og rettspraksis er kloakkeieren ansvarlig for skaden selv om regnværet er ekstraordinært voldsomt.

Den ankende part har lagt ned slik påstand:

«Vesterålen herredsretts overskjønn av 11. november 1967 oppheves, og saken hjemvises til nytt overskjønn med nye skjønnsmenn.

Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten hos Sortland kommune.»

Ankemotparten, Sortland kommune, har lagt ned slik påstand:

«1. Overskjønnet stadfestes.

2. Sortland kommune tilkjennes saksomkostninger hos Sortland Drogeri & Fargehandel A/S for lagmannsretten.»

De angrep som den ankende part retter mot overskjønnet, gjelder etter ankemotpartens mening i det vesentlige den skjønnsmessige side ved avgjørelsen og herredsrettens vurdering av faktiske forhold. Det ligger imidlertid utenfor lagmannsrettens kompetanse å foreta en overprøving av herredsrettens bevisbedømmelse. Overskjønnet har etter en særdeles grundig vurdering

Side:652

funnet at oversvømmelsen skyldes en upåregnelig katastrofesituasjon, og denne vurdering er unndradd lagmannsrettens prøving.

Overskjønnet har lagt til grunn at kloakkeieren etter vassdragsloven §47 nr. 2 ikke svarer for oversvømmelser som skyldes en helt ekstraordinær situasjon. Denne rettsoppfatning har sikker forankring i rettspraksis og juridisk teori.

Kommunen mener at skjønnsgrunnene er uvanlig fyldige, og den tilbakeviser påstanden om at de på noe punkt skulle være uklare. Det er således ingen tvil om hva herredsretten har lagt til grunn på de forskjellige punkt.

Subsidiært hevder kommunen at det ikke er sannsynlig at mulige feil kan ha virket bestemmende på innholdet i avgjørelsen.

Lagmannsretten ser saken slik:

Vassdragsloven §47 nr. 2 første punktum lyder:

«Hvis en kloakkledning viser seg for liten til å føre alt tilløpsvatnet, skal eieren svare erstatning etter skjønn for skade som blir voldt ved oversvømmelse.»

Loven gir uttrykk for et objektivt ansvar som for så vidt alt var slått fast i rettspraksis, jfr. høyesterettsdom i Rt-1935-218 flg. Partene er imidlertid enige om at ansvaret ikke gjelder absolutt i enhver situasjon. At kapasiteten er for liten, kan skyldes så ekstraordinære forhold at kloakkeieren må være fri for ansvar, jfr. skjønn og overskjønn av Oslo byrett, inntatt i RG-1957-9 flg. Dette har også Vesterålen herredsrett lagt til grunn. Den uttrykker det slik:

«Det objektive ansvar etter vassdragslovens §47, nr. 2, er ikke ubegrenset. Årsakene til at en kloakk ikke kan føre alt tilløpsvann kan være så ekstraordinære at de ligger utenfor hva man overhodet kunne regne med. En slik ekstraordinær situasjon forelå det etter overskjønnsrettens mening i det foreliggende tilfelle.»

Deretter peker den på de konkrete forhold som var til stede den 8. og 9. januar 1964, og konkluderer slik:

«Oversvømmelsen skyldes således en upåregnelig katastrofesituasjon, og det kan ikke bli tale om ansvar etter vassdrags lovens §47 nr. 2.»

Ankemotparten hevder at overskjønnsretten her har foretatt den vurdering som kreves, og at lagmannsretten ikke kan overprøve denne. Den ankende part gjør derimot gjeldende at den karakteristikk som her er gitt, ikke dekkes av faktiske forhold som overskjønnsretten har gjort greie for. Lagmannsretten finner å måtte gi den ankende part medhold i dette.

Som nevnt er partene i og for seg enige om den rettsoppfatning som har kommet til uttrykk i herredsrettens generelle uttalelse. Det tvisten gjaldt, var om den situasjon som forelå, gav dekning for en slik alminnelige karakteristikk. Dette er et spørsmål om rettsanvendelse, som lagmannsretten kan overprøve. Men for at slik overprøving skal kunne skje, må en kjenne de faktiske

Side:653

forhold som vurderingen bygger på. Og her er lagmannsretten enig med den ankende part i at skjønnsgrunnene er mangelfulle på vesentlige punkt, således når overskjønnsretten ikke har drøftet spørsmålet om kloakkledningens nedre løp var riktig dimensjonert i forhold til øvre løp og i forhold til fallhøyden ved flo sjø, når den ikke har sagt noe om hvor mye vann kloakksystemet ble tilført pr. tidsenhet om kvelden den 8. januar 1964, hvordan ledningene måtte ha vært dimensjonert eller hvilke andre tiltak det kunne ha vært gjort for at kloakksystemet skulle ta unna vannet, og hvilke observasjoner og beregninger en hadde som kunne gi grunnlag for å si at situasjonen den 8. januar var helt upåregnelig. At det på ett døgn ble målt den største nedbørsmengde i løpet av 9 år, er etter lagmannsrettens mening åpenbart ikke nok til å karakterisere nedbøren som upåregnelig.

Videre er lagmannsretten enig med den ankende part i at det er uklart hva overskjønnsretten mener med «ekstremt høy flo» etter de opplysningene som foreligger om flohøyden ved Sortland i løpet av året.

En finner således at skjønnsgrunnene ikke er tilstrekkelige til at lagmannsretten kan prøve om herredsretten har lagt til grunn en riktig rettsoppfatning, nærmere bestemt om den ved sin karakteristikk av situasjonen den 8. januar 1964 har ment å gi uttrykk for så ekstraordinære forhold som etter lagmannsrettens syn må kreves for at det objektive ansvar etter vassdragsloven §47 nr. 2 ikke skal komme til anvendelse. Dette er en feil etter tvistemålsloven §384 andre leddet nr. 5 som må føre til oppheving av overskjønnet etter §385, jfr. skjønnsloven §2. I samsvar med påstanden fra den ankende part blir saken hjemvist til ny behandling ved herredsretten, jfr. tvistemålsloven §386 andre leddet. Derimot finner en ikke tilstrekkelig grunn til å påby nye skjønnsmenn.

I samsvar med tvistemålslovens §180 andre leddet, jfr. §172 første leddet, finner en at ankemotparten må betale sakskostnadene til den ankende part for lagmannsretten. Kostnadene setter en til kr. 1.500,00.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Overskjønnet oppheves. Saken hjemvises til ny behandling ved herredsretten.

I sakskostnader for lagmannsretten betaler Sortland kommune ved ordføreren kr. 1.500,00 - ettusenfemhundre kroner - til Sortland Drogeri & Fargehandel A/S innen 2 - to - uker etter at kjennelsen er forkynt.

Av overskjønnet (sorenskriver Bjarne Mathiesen med skjønnsmenn):

Sortland Drogeri & Fargehandel A/S, senere kalt Fargehandelen reiste ved stevning av 26. oktober 1966 til Vesterålen herredsrett søksmål mot Sortland kommune med krav om erstatning kr. 7843,70 for skade

Side:654

på varelager i firmaets kjeller den 8. januar 1964 (i stevningen feilaktig oppgitt til 9. januar) da kjelleren ble oversvømmet av vann som kom fra kommunens kloakkanlegg.

Ved herredsrettens kjennelse av 20. mars 1967 ble saken avvist fra herredsretten idet partene var enige om at spørsmålet om erstatning måtte avgjøres ved skjønn etter vassdragslovens §47 nr. 2. - - -

Retten legger til grunn:

Fargehandelen ble tilknyttet den kommunale kloakk i 1956. Fargehandelen har ikke betalt for tilknyttingen.

Kloakken dekker bare noen få eiendommer på nedre del av Sortland, nemlig foruten fargehandelen, Drechslers Parfymeri, Harald M. Jacobsens Kolonialforretning m.v., Nordahls Trykkeri, Ragnhilds Bokhandel, Christoffersen & Bjørneberg A/S, og Rådhuset. Rådhuset ble tilknyttet i 1954, altså før Fargehandelen, mens Ragnhilds Bokhandel og Christoffersen & Bjørneberg A/S er tilknyttet senere. Alle eiendommer er forretningsgårder.

Det er en kum i gaten litt sør for Fargehandelen. Fargehandelens kloakkledning munner ut i denne kumme. Ledningen som fører til kummen ovenfra har en dimensjon på 9 tommer, og et fall på 4 meter pr. 100. Den kan maksimalt føre 4.578 liter i minuttet. Fra kummen fører en ledning på 12 tommer med et fall på ca. 0,5 meter pr. 100 når man har høyvann på 2,05 meter. Tolvtommersledningen går i en lengde av 70 meter. Herfra til sjøen, 56 meter, har ledningen en dimensjon på 15 tommer. Ledningen fra kummen kan maksimalt føre 3.600 liter i minuttet når man har et høyvann på 2,05 meter. Det er opplyst at kloakkledningene fra Ragnhilds Bokhandel og fra Christoffersen & Bjørneberg A/S munner ut i kloakkledningen nedenfor kummen.

Kummen der Fargehandelens kloakkledning munner ut ligger 2,72 meter over laveste vannstand. Fargehandelens kjeller ligger 3,43 meter over laveste vannstand, Drechslers kjeller 3,28 meter og Harald M. Jacobsens kjeller 3,49 meter. For Posthusets og Bakeriets vedkommende som ligger i samme strøk men har privat kloakk, ligger kjellergulvene henholdsvis 3,5 og 3,26 meter over laveste vannstand.

Det er opplyst at fargehandelen 2 ganger tidligere har hatt vann i kjelleren. Den ene gangen var årsaken tilstopping av eget kloakkanlegg, og den andre gangen var årsaken oversvømmelse av Sortlandsbekken.

Den 8. januar 1964 kom det vann også i kjellerne til Drechsler og Harald M. Jacobsen. Begge har fått skadene dekket gjennom sine forsikringsselskaper. Også Fargehandelen krevet erstatning gjennom sitt forsikringsselskap, men kravet ble avslått med den begrunnelse at polisen ikke dekket skader som følge av tilbakeslag fra offentlig kloakk.

Vannet kom inn i Fargehandelens kjeller en gang mellom kl. 19.30 og kl. 20.00, antagelig nokså nær etter kl. 19.30. Det var en av betjeningen på kafé Corner i samme bygning som oppdaget det. Hvor høyt vannet kom til å stå, er noe uklart etter de forklaringer retten har fått, men det må ha vært et sted mellom 30 og 50 cm.

Disponent Lundbakk varslet Ingeniørvesenet omkring kl. 20.00 og de kom tilstede med en pumpe som var i sving etter ca. en halv time. Pumpen kunne maksimalt pumpe 900 liter i minuttet, men det måtte bli noe mindre på grunn av slangene. Lundbakk hevder, med støtte av

Side:655

2 vitner, at vannet sank noe mens pumpen var igang. Avdelingsingeniør Zakariassen mener imidlertid at vannet ikke sank. Han trodde til å begynne med at avløpet til sjøen var gått tett, men måtte etter undersøkelse revidere denne oppfatning. Kommunens pumpe sviktet etter kort tid, men man fikk fort tak i en pumpe fra Sivilforsvaret. Lundbakk hevder at vannet steg igjen i mellomtiden.

Situasjonen var avklaret ca. kl. 22.00, da var det ikke lenger nødvendig å bruke pumpen. Zakariassen hevder meget bestemt at vannet sank i kjelleren etterhvert som sjøen falt. Sjøen var etter tidevannstabellene på det høyeste kl. 20.25.

Etter tidevannstabellen skulle høyeste vannstand være 2,05 meter. Det er imidlertid på det rene at vannstanden var betydelig høyere. Norges Sjøkartverk har opplyst at det i Kabelvåg den 8/1 1964 kl. 19.45 ble målt en høyeste vannstand på 2,80 meter. Økningen i vannstanden utover det beregnede tidevann med 0,75 meter må skyldes pålandsværet og lav barometerstand. Partene er enige om at de samme forhold som har ført til den høye målte vannstand i Kabelvåg, også må ha gjort seg gjeldende på Sortland slik at høyeste vannstand også her denne kvelden må ha vært minst 2,80. Det skulle under denne forutsetning fremdeles være et fall fra sluket i Fargehandelens kjeller til sjøen på 0,63 meter. Det er opplyst fra Klimastasjonen på Kleiva, 8 km syd for Sortland, at det i tiden fra 5. til 12. januar 1964 var mildvær med regn og yr, og tildels store nedbørmengder. Temperaturen var fra + 2 til + 9 grader. Klimastasjonen opplyser ellers om nedbøren: «Natt til 8/1 falt 25,3 mm nedbør som regn. Formiddagen den 8/1 var meldt regn av middels styrke, og fra kl. 1300 til kl. 1900 er det meldt vedvarende sterkt regn. Samla nedbør fra kl. 0700 til kl. 1900 59,0 mm. Etter det en kan se av dagboka er ca. 50 mm falt mellom kl. 1300 og kl. 1900. Morgenen den 9/1-64 kl. 0700 er det meldt svakt regn, men i tida mellom kl. 1900 den 8/1 og kl. 0700 den 9/1 er det meldt sterkt regn. Samla nedbør fra kl. 1900 den 8/1 og kl. 0700 den 9/1 var 62,6 mm. Da det kl. 0700 den 9/1 er meldt svakt regn tyder det på at hovednedbørområdet har pasert distriktet om kvelden den 8/1-64. En kan derfor gå ut fra at anslagsvis ca. 55 mm av nedhøren falt utover kvelden den 8/1.»

Sortland kommune har lagt frem avisen «Nordlys» for 10. og 11. januar 1964, samt «Lofotposten» fra 10. januar 1964. Det fremgår av avisene at det i den nordlige del av Nordland fylke og i Troms var store skader som følge av uværet både på veier og kloakker. Blandt annet er opplyst at riksveien Strand-Sigerfjord i Sortland var brutt og likeså veien til Holmstad forbi Storvannet i Sortland.

Ved oversvømmelsen i Fargehandelen ble varer som var lagret der, tapeter, malervarer og preventiver, påført vannskader som er oppgitt til ca. kr. 6.000,- heri inkludert takstomkostninger m.v. - - -

Overskjønnsretten er kommet til samme resultat som underskjønnet og bemerker:

Det objektive ansvar etter vassdragslovens §47, nr. 2, er ikke ubegrenset. Årsakene til at en kloakk ikke kan føre alt tilløpsvann kan være så ekstraordinære at de ligger utenfor hva man overhodet kunne regne med. En slik ekstraordinær situasjon forelå det etter overskjønnsrettens mening i det foreliggende tilfelle.

Side:656

Retten peker på at det ble målt den høyeste nedbør på 9 år på en tid av året da jorden normalt ikke kan suge opp noe av overflatevannet. Det lå snøsørpe på marken, og smeltingen av den kom i tillegg til nedbøren. Den ekstraordinære nedbør var sterkt konsentrert. Fra kl. 13.00 til kl. 19.00 skadedagen falt det 50 mm nedbør. Man må også etter opplysningene i saken regne med at den vesentligste del av den målte nedbør fra kl. 19.00 den 3/1 til kl. 07.00 den 9/1 på 62,6 mm er falt fra kl. 19.00 og utover kvelden. Til dette kommer en ekstremt høy flo som falt sammen med nedbørsmaksimum. Det er riktig at det ikke var springflo etter tidevannstabellen, men det spiller ingen rolle. Det er på det rene at vannstanden minst måtte være 2,80 meter etter målingene i Kabelvåg mot normalt på flo sjø kl. 20.25 denne dagen 2,05 meter. Denne vannstanden er en antakelse bygget på at forholdene på Sortland måtte være de samme som i Kabelvåg. Retten regner imidlertid med som meget sannsynlig at vannstanden på Sortland kan ha vært en del høyere på grunn av oppstuingsforhold i Sortlandssundet. Kabelvåg ligger åpent mot havet, og forholdene er ikke identiske. Disse to forhold, nedbør og flo Sjø samtidig, må sees i sammenheng med terrengforholdene og den lave høyde på Fargehandelens kjellergulv. Det var her en særlig risiko. Man kan ikke sammenligne med Bakeriet og Posthuset som har egne kloakker uten tilknytning av andre.

Retten finner å måtte legge betydelig vekt på det forhold at vannet sank etterhvert som sjøen sank. Flo inntraff kl. 20.25. Da var vannstahden - tross pumpingen - på sitt høyeste etterat vannet var kommet inn i kjelleren vel en time tidligere. Kl. 22.00 var situasjonen avklaret, og pumping var ikke lenger nødvendig.

Oversvømmelsen skyldes således en upåregnelig katastrofesituasjon, og det kan ikke bli tale om ansvar etter vassdragslovens §47 nr. 2. - - -