RG-1969-583
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1967-12-28 |
| Publisert: | RG-1969-583 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 28. desember 1967 i kjæremålssak nr. 150/1967 |
| Parter: | Ole P. Roen (høyesterettsadvokatene Fremstad og Buttingsrud) mot Anna Bjerketvedt (advokat Magne Kjos). |
| Forfatter: | Lagdommerne Sverre Tessem, Th. Sverdrup-Thygeson, Petter Meyer |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §43, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §384, §385, §386, §403, §2, §60 |
Hadeland og Land herredsrett avga den 17. juni 1967 odelstakst over eiendommen Mjør, gnr. 160, bnr. 3 i Jevnaker med slik slutning:
«Eiendommen Mjør, gnr. 160 bnr. 3 i Jevnaker, av skyld 0,40 mark verdsettes til 70.000 - syttitusen - kroner, herav for skogen kr. 2.000 - totusen - kroner.
I erstatning til Ole P. Roen for utgifter til juridisk bistand betaler Anna Bjerketvedt 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn.»
Anna Bjerketvedt var saksøker i odelssaken og Ole P. Roen var saksøkt.
Begge parter begjærte odelsovertakst, men etter at odelsovertaksten var berammet, frafalt Ole P. Roen sin begjæring da også saksøkeren hadde begjært odelsovertakst.
Odelsovertakst ble holdt den 27. september 1967 og hadde slik skjønnsslutning:
«Eiendommen Mjør, gnr. 160, bnr. 3, av skyld mark 0,40 i Jevnaker blir verdsatt til kr. 60.000,- sekstitusen, herav for skogen kr. 2.000- totusen. Sakskostnader blir ikke tilkjent.»
Ole P. Roen påkjærte overtaksten forsåvidt angår omkostningsavgjørelsen ved kjæremålserklæring av 10. oktober 1967 og han har lagt ned slik påstand:
«Prinsipalt: Hadeland og Land herredsretts overskjønn av 27. september 1967 oppheves forsåvidt angår saksomkostningsavgjørelsen og Anna Bjerketvedt tilpliktes å betale saksomkostninger til Ole P. Roen fastsatt av lagmannsretten.
Subsidiært: Hadeland og Land herredsretts overskjønn av 27. september 1967 oppheves og hjemvises til overskjønnsrettens behandling forsåvidt angår saksomkostningsspørsmålet.
I begge tilfelle: Anna Bjerketvedt tilpliktes å betale saksomkostninger til Ole P. Roen for lagmannsrett.»
Side:584
Anna Bjerketvedt har tatt til gjenmæle mot kjæremålet og har lagt ned slik påstand.
«I. Hadeland og Land herredsretts overskjønn av den 27. september 1967 stadfestes forsåvidt det er påkjæret.
II. Ole P. Roen tilpliktes å erstatte Anna Bjerketvedt sakens omkostninger for lagmannsrett.»
Ole P. Roen gjør ved sin prosessfullmektig i hovedtrekk gjeldende:
Overskjønnets omkostningsavgjørelse er i strid med skjønnslovens §43. Saksøkeren møtte med sakfører såvel ved underskjønnet som ved overskjønnet, og det er ingen hjemmel etter skjønnslovens §43 til å la skjønnsresultatet ved overskjønnet bli avgjørende for spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger. Etter at saksøkte hadde frafalt sin begjæring om overtakst, ble denne fremmet alene på grunnlag av saksøkerens begjæring. Etter foreliggende rettspraksis er det helt åpenbart at saksøkte i det foreliggende tilfelle hadde krav på å bli tilkjent saksomkostninger.
Anna Bjerketvedt gjør ved sin prosessfullmektig i hovedtrekk gjeldende:
Overskjønnets omkostningsavgjørelse er ikke i strid med loven hverken i resultatet eller i premissene. Saksøkte har ikke noe ubetinget krav på å få dekket sine utgifter til juridisk bistand. Praksis i ekspropriasjonssaker kan ikke uten videre overføres til odelstakster. Ved omkostningsavgjørelse ved en odelstakst må retten kunne legge vekt på de momenter den ønsker, således også på skjønnsresultatet. Saksøkte hadde begjært overskjønn, men frafalt dette med den begrunnelse at også saksøkeren hadde begjært overtakst.
At der bør være adgang til å bedømme spørsmålet om saksomkostninger forskjellig i ekspropriasjonssaker og odelssaker følger også av det faktum at det i odelssaker er saksøktes egen handling, hans overtagelse av odelsgodset, som har forårsaket saken.
Hvis det ikke finnes at overskjønnets omkostningsavgjørelse er vilkårlig eller usaklig så er den heller ikke i strid med skjønnslovens §43.
Begge parter har forøvrig i prosesskrift nærmere begrunnet og utdypet sine anførsler.
Lagmannsretten bemerker:
Ole P. Roen frafalt sin begjæring om overtakst ved prosessskrift til herredsretten av 11. august 1967, og da odelsovertaksten ble holdt var det etter begjæring av Anna Bjerketvedt. Dette har også fått uttrykk i overtakstens skjønnsgrunner.
Etter rettspraksis blir de i skjønnslovens §43 fastsatte regler anvendt ved odelstakster. Dette følger også av skjønnslovens §60, 2. ledd.
Etter rettsboken for odelsovertaksten la begge parter ned påstand om tilkjennelse av erstatning for utgifter til juridisk bistand.
Ved odelsovertaksten er det gitt følgende begrunnelse for omkostningsavgjørelsen:
Side:585
«Etter skjønnsresultatet blir saksomkostninger ikke tilkjent.»
Det er på det rene at overtaksten ble lavere enn undertaksten, men dette er ikke avgjørende for omkostningsavgjørelsen etter skjønnslovens §43 når overtaksten ble fremmet alene etter begjæring av saksøkeren.
Loven nevner spesielt det forhold at saksøkeren møter ved advokat som en særlig omstendighet som kan lede til at saksøkeren pålegges å erstatte saksøkte de utgifter som har vært nødvendige til varetagelse av hans tarv under skjønnssaken.
Denne særlige omstendighet må antas også å ha avgjørende betydning i odelsløsningssaker. Retten viser til avgjørelser av Eidsivating lagmannsrett av 16. november 1964 (Lunnerud - Edseth) og av 23. oktober 1967 (Fulsaas - Holtan m.fl.) og til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg, Rt-1966-382.
I det foreliggende tilfelle møtte Anna Bjerketvedt med prosessfullmektig såvel ved underskjønnet som ved overskjønnet. Retten kan ikke se at overskjønnet har vurdert om det under disse forhold var nødvendig også for Ole P. Roen å møte med prosessfullmektig. Overtakstens begrunnelse for omkostningsavgjørelsen er ikke tilstrekkelig for at lagmannsretten kan prøve om den er avgjort i strid med loven.
Retten finner etter dette at overskjønnets omkostningsavgjørelse må bli å oppheve, jfr. tvistemålslovens §384 nr. 5, jfr. §385, jfr. §403 annet ledd, jfr. skjønnslovens §2.
Lagmannsretten har ikke grunnlag for selv å kunne treffe en omkostningsavgjørelse i saken, og den kjærende parts prinsipale påstand vil ikke bli tatt tilfølge. Retten finner at overtaksten må bli å hjemvise til herredsretten til ny behandling for så vidt angår omkostningsavgjørelsen, jfr. tvistemålslovens §386 annet ledd, jfr. §403 annet ledd, jfr. skjønnslovens §2.
Kjæremålet har ført fram, og retten finner at Anna Bjerketvedt etter tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §174 annet ledd må tilpliktes å erstatte Ole P. Roen sakens omkostninger for lagmannsretten. Retten legger ingen vekt på at den kjærende part ikke har fått medhold i sin prinsipale påstand. Saksomkostningene settes til kr. 300,00.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Hadeland og Land herredsretts omkostningsavgjørelse ved odelsovertaksten av 27. september 1967 oppheves, og odelsovertaksten hjemvises for så vidt angår omkostningsavgjørelsen til ny behandling ved herredsretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Anna Bjerketvedt, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse å betale til Ole P. Roen - 300 - trehundre - kroner.