RG-1997-175
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-07 |
| Publisert: | RG-1997-175 (29-97) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr. 95-1744 D - Borgarting lagmannsrett LB-1995-02305 K. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Steingrim Wolland). Kjæremotpart: Norges Blindeforbund (Prosessfullmektig: Advokat Harald Stabell). |
| Forfatter: | Lagdommer Johannes Smit. Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Vincent Galtung |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §402, §403, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), §60, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-1, §15-2, §15-6, §3-4 |
Saken gjelder midlertidig forføyning i arbeidsrettssak.
A ble ansatt i Norges Blindeforbund i 1973, fra 1983 med stillingsbetegnelsen administrasjonssekretær. I 1986 ble han tildelt funksjonen som redaktør for forbundets medlemsblad "Norges Blinde". I 1994 ble A overført fra administrasjonsavdelingen til informasjonsavdelingen, med stillingsbetegnelsen informasjonssekretær. Overføringen hadde ikke innvirkning på hans funksjon som redaktør av medlemsbladet.
Det er omstridt hvor stor del av As arbeidstid som har gått med til redaktørfunksjonen.
Blindeforbundets landsstyre vedtok på møte 16.-18. januar 1995 at medlemsbladet på redaksjonell plass skulle gjengi forbundets offisielle syn, og at det ikke skulle forekomme injurierende påstander.
Etter to oppslag i bladet våren 1995 mente sentralstyret, i møte 25. april 1995, at redaktøren av medlemsbladet hadde unnlatt å rette seg etter det nevnte landsstyrevedtak. I sentralstyrets vedtak heter det videre:
Sentralstyret ser etter dette ikke annen mulighet enn å be administrasjonen overlate redaksjonsoppgavene til en annen person og finne andre passende arbeidsoppgaver til nåværende redaktør....
Ved forbundets brev av 23. juni 1995 til A ble denne meddelt sentralstyrevedtaket. Redaktørfunksjonen ble fratatt A med virkning fra 1. juli 1995.
A fremsatte 3. august 1995 begjæring til Oslo namsrett om midlertidig forføyning. A krever å få utføre sitt arbeid som redaktør for Norges Blinde inntil rettskraftig avgjørelse i arbeidsrettssak foreligger, i medhold av arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd.
Oslo namsrett avsa 22. august 1995 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. A betaler kr 18500 i saksomkostninger til Norges Blindeforbund innen 2 -to- uker etter forkynnelse av denne kjennelse.
Namsretten la til grunn at det ikke var sannsynliggjort noe hovedkrav, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §15-1 og §15-6 første ledd.
Nærmere enkeltheter om saksforholdet fremgår av namsrettens kjennelse og av fremstillingen nedenfor.
A påkjærte 29. august 1995 kjennelsen til lagmannsretten. Norges Blindeforbund har tatt til motmæle i kjæremålstilsvar av 13. september 1995. Det er deretter utvekslet diverse ytterligere prosesskrifter i saken. Herunder er det opplyst at søksmål om gyldigheten av den angivelige oppsigelsen ble reist ved stevning av 26. september 1995 til Oslo byrett.
Den kjærende part begjærte muntlig forhandling om kjæremålet, jfr. tvistemålsloven §403 tredje ledd, hvilket ble avslått ved lagmannsrettens beslutning av 22. september 1995. Den kjærende part begjærte deretter bevisopptak av fire vitner, jfr. tvistemålsloven §402. Ved lagmannsrettens beslutning av 19. oktober 1995 ble begjæringen tatt til følge for ett av vitnene, men nektet for de tre øvrige. Bevisopptak av vitnet - B - ble holdt 26. oktober 1995 ved Sarpsborg byrett.
Den kjærende part, A, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Den kjærende part har i ni år, fra 1986 til 1995, arbeidet som redaktør av medlemsbladet. Han fikk i 1986 vesentlig endrete arbeidsoppgaver. Ved fastleggingen av As arbeidsavtale må det reelle innhold av hans stilling være avgjørende, uansett hva den formelle stillingsbetegnelse måtte ha vært. Fastleggingen av arbeidsavtalen kan forøvrig ikke bare skje ut fra forholdene i 1986, men må også ta i betraktning hvordan arbeidsavtalen har vært praktisert i de etterfølgende ni år. Redaktørfunksjonen har hele tiden vært den alt vesentlige del av As stilling.
Ved at A sommeren 1995 ble fjernet som redaktør skjedde det en klar degradering, idet A er fratatt ethvert ansvar for medlemsbladet og er blitt underordnet den nye redaktør. Han er heller ikke blitt tildelt noen nye arbeidsoppgaver. Reelt sett foreligger det en form for oppsigelse, og A har da krav på å stå i stilling mens saken verserer, jfr. arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd.
Det er nødvendig å sikre As krav - kravet på å stå i stilling - ved midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav a). Kravet vil ellers bli forspilt.
A har i kjæremålserklæringen nedlagt slik påstand:
1. Norges Blindeforbund pålegges å la A utføre sitt arbeid som redaktør for Norges Blinde, inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i det varslede søksmål om oppsigelsens gyldighet.
2. Norges Blindeforbund dømmes til å erstatte As omkostninger i anledning saken.
Kjæremotparten, Norges Blindeforbund, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Avgjørende for om det foreligger en såkalt endringsoppsigelse er om det arbeid/ansvar A er blitt fratatt utgjorde et grunnelement i hans stilling. A fikk i 1986 ingen stilling som redaktør, men ble bare - som en av flere arbeidsoppgaver i hans stilling som administrasjonssekretær - tildelt ansvaret for redigering av medlemsbladet. Det er kun dette redigeringsarbeidet som nå er blitt fratatt ham. Det er heller ikke riktig at han ikke er blitt tildelt nye arbeidsoppgaver.
Subsidiært, hvis retten skulle mene at det her foreligger en såkalt endringsoppsigelse, anføres at retten til å stå i stilling etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 ikke gjelder for endringsoppsigelser, bare regulære oppsigelser.
Endelig bestrides at det foreligger sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2.
Norges Blindeforbund har nedlagt slik påstand:
1. Namsrettens avgjørelse stadfestes.
2. A betaler sakens omkostninger.
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter det som er opplyst foreligger det ingen skriftlig arbeidsavtale for As stilling, benevnt administrasjonssekretær, senere (fra 1994) informasjonssekretær. Heller ikke foreligger det noen særskilt stillingsinstruks eller lignende.
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at en administrasjonssekretær/informasjonssekretær i utgangspunktet kan settes til en rekke forskjellige arbeidsoppgaver, i kraft av arbeidsgivers styringsrett. Spørsmålet er imidlertid hvilken betydning det har for karakteren av As stilling at han siden 1986 har hatt funksjonen som redaktør av medlemsbladet.
Lagmannsretten legger til grunn at dette forhold har betydning når man skal fastlegge hva som var innholdet av As stilling sommeren 1995, da redaktørfunksjonen ble fratatt ham. Spørsmålet blir etter dette hvor sentral redaktørfunksjonen har vært i forhold til As andre arbeidsoppgaver.
Ut fra det fremlagte materiale legger lagmannsretten til grunn at redaktørfunksjonen gjennom hele perioden 1986-95 har beslaglagt minst halvparten av As arbeidstid. Lagmannsretten viser særlig til den forklaring Blindeforbundets tidligere leder B avga i bevisopptak ved Sarpsborg byrett 26. oktober 1995. B ga her blant annet uttrykk for at han vurderte As redaktørfunksjon som en "heltidsstilling", og at ledelsen aldri regnet med noe ledig kapasitet utover redaktørfunksjonen.
På denne bakgrunn finner lagmannsretten at fratakelsen av redaktørfunksjonen gikk utover grunnpreget i As stilling, etter det innhold stillingen hadde sommeren 1995. Når endringene således er mer vidtgående enn det arbeidsgivers styringsrett hjemler, må forholdet reelt sett betraktes som en form for oppsigelse. Det vises for så vidt til Jan Tormod Dege, "Arbeidsgivers styringsrett" (1995) 251-52 og Arne Fanebust, "Oppsigelse i arbeidsforhold" (1995) 34.
Når forholdet betraktes som en form for oppsigelse, kommer reglene i arbeidsmiljøloven §60 og §61 til anvendelse. Etter lagmannsrettens oppfatning gjelder dette også bestemmelsen i §61 nr. 4 annet ledd om rett til å stå i stilling. Lagmannsretten kan ikke se at oppsigelsesbegrepet i §61 nr. 4 annet ledd bør forstås annerledes enn i §60 og §61 forøvrig. Både lovens bakenforliggende vernehensyn og alminnelige lovtolkingsmessige konsekvenshensyn taler for at begrepet forstås på samme måte.
A har følgelig sannsynliggjort å ha et krav på å stå i stilling, i medhold av arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd.
Lagmannsretten må etter dette ta stilling til spørsmålet om sikringsgrunn, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §15-2.
Lagmannsretten legger til grunn at det kan begjæres midlertidig forføyning for å sikre et krav som det foreliggende, jfr. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelser i Rt-1982-1725 og Rt-1984-398, for så vidt gjaldt den tidligere tvangsfullbyrdelseslov.
Arbeidsgiver har ved å frata A redaktørfunksjonen hindret ham i å stå i stilling. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at sikringsgrunn foreligger etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav a), jfr. §15-6 første ledd første punktum.
Bestemmelsen i §15-2 annet ledd antas ikke å være til hinder for å beslutte midlertidig forføyning.
Begjæringen om midlertidig forføyning tas etter dette til følge, slik at A har rett til å utøve redaktørfunksjonen i "Norges Blinde" inntil den verserende oppsigelsessak er rettskraftig avgjort.
Kjæremålet har ført frem. Etter tvangsfullbyrdelsesloven §3-4, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd, må Norges Blindeforbund erstatte As omkostninger for begge instanser. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre unntak etter §172 annet ledd.
A har for namsretten fremsatt krav om 31112 kroner i saksomkostninger, hvorav 30000 kroner er salær. For lagmannsretten er det ikke fremsatt krav om noe bestemt beløp.
Lagmannsretten finner det fremsatte salærkrav for namsretten noe høyt, selv om saken var relativt omfattende og blant annet inkluderte en full dags muntlig forhandling. Lagmannsretten finner at beløpet passende kan settes til 20000 kroner, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd.
Salær for lagmannsretten settes skjønnsmessig til 10000 kroner. I tillegg kommer kjæremålsgebyr med 2910 kroner.
Samlete saksomkostninger settes etter dette til 34022 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. A har rett til å utøve redaktørfunksjonen i "Norges Blinde" inntil den verserende oppsigelsessak er rettskraftig avgjort.
2. I saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett betaler Norges Blindeforbund til A 34.022 -trettifiretusenogtjueto- kroner, innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.