Rt-1915-737
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1915-05-19 |
| Publisert: | Rt-1915-737 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 63 B 1 s.a. |
| Parter: | Straffesak mot Oluf Olsen Toskedaln (aktor overretsakf. J. Chr. Heuch Bugge til prøve: - forsvarer: adv. Harbitz. |
| Forfatter: | Rivertz, Mejdell, Fürst, Skattebøl, Christiansen, Vogt, Reimers |
| Lovhenvisninger: | Lakseloven (1905) §21, §29, §30, §30e, §36, §37, §39 |
Ekstraordinær assessor Rivertz: Til Høiesterets prøvelse foreligger anke fra paatalemyndigheten over Nordhordlands meddomsrets dom av 23 februar 1915, hvorved Oluf Olsen Toskedal, der var sat under tiltale for forseelse mot lakseloven av 8 april 1905 §37, jfr. §30e og §21 og kongelig resolution av 3 juni 1913, blev frifundet.
Side:738
Anken grundes paa, at loven antages at være feilagtig anvendt derved, at retten: 1 har antat det tilstrækkelig til tiltaltes frifindelse, at lakselovens §21 kfr. kongelig resolution av 3 juni 1913, ikke forbyder bruk av bundne redskaper med mindre masker end 5,8 centimeter mellem knuterne (in casu sættegarn) til fiske av almindelig sjøfisk, 2. har undlatt at avgjøre, hvorvidt tiltalte ved den i saken omhandlede bruk av ørretgarnet hadde til hensigt at fiske laks eller sjøørret, og 3. har undlatt at avgjøre, hvorvidt de forannævnte bestemmelser forbyder utsættelse av smaamasket sættegarn paa saadan maate og til tid og sted som under saken omhandlet uten hensyn til tiltaltes hensigt, naar det maa antages, at redskapet efter omstændigheterne fortrinsvis eller sandsynligvis vil fiske laks og sjøørret.
Med hensyn til tiltalebeslutningens indhold og sakens faktiske omstændigheter henvises til meddomsrettens domspræmisser. Som det herav fremgaar, har meddomsretten anset bevist, at tiltalte i tiden fra 4-5 august 1914 ved Stuevik i Stamnes (Bruvik) like utenfor Stamnesstrømmen i større avstand end 250 m. fra utløp av elv, hvori laks eller sjøørret gaar op (nemlig Bolstadelven), har hat staaende ørretgarn av mindre maskevidde end 5,8 cm. mellem knuterne i vaat tilstand. Ved garnets optagning av sjøen fandtes ingen laks eller sjøørret i samme, men kun 3 smaa flyndrer, og det er ikke oplyst, at tiltalte med dette redskap har fisket laks eller sjøørret efter 3 juni 1913. Derimot er det oplyst, at der paa Stueviken drives fiske baade av laks og sjøørret og av anden sjøfisk, deriblandt ogsaa pale, og at der tillike stænges brisling og anden sild.
Meddomsretten har anset det avgjørende til tiltaltes frifindelse, at han i virkeligheten ingen laks eller sjøørret har fanget ved den omhandlede leilighet, og formentlig paa grund herav har retten ikke truffet nogen avgjørelse av, hvorvidt garnet var utsat eller brukt i hensigt at fange saadan eller anden fisk.
Jeg kan ikke være enig med meddomsretten, men antar, at anken maa gives medhold. Det er, saavidt skjønnes, ikke tilstrækkelig til at frifinde tiltalte, at ingen fangst av laks eller sjøørret er gjort. Spørsmaalet om, hvorvidt garnet i nærværende tilfælde har været lovlig eller ulovlig brukt, antar jeg maa bero paa, om det har været utsat i hensigt dermed at fange fisk av de nævnte arter, eller om det har været utsat til fangst av almindelig sjøfisk. Er det fiske av laks eller sjøørret, som tiltalte har tilsigtet, er loven efter min mening overtraadt allerede ved garnets utsættelse uten hensyn til, om saadan fisk er fanget eller ikke. Derimot kan det ikke antages at være lovens mening i et tilfælde som nærværende at forby anvendelse av smaamaskede garn til fangst f.eks. av sild eller pale. Herom kan jeg henvise til tre tidligere høiesteretsdomme, som er referert i Rt-1875-265, Rt-1898-647 og Rt-1899-636. Alle tre domme angaar vistnok ældre lakselove; men da disse med hensyn til det heromhandlede spørsmaal betjente sig av lignende uttryk som den nugjældende lakselov, maa dommene efter min opfatning ha betydning ogsaa for fortolkningen av denne lov. Jeg anser det altsaa for at være en feil, at meddomsretten ikke har avgjort, hvorvidt tiltalte ved utsættelsen av fiskegarnet har tilsigtet fangst av laks eller sjøørret eller fangst av almindelig sjøfisk. Og paa grund av denne feil antar jeg, at meddomsretsdommen og tillike den til grund for samme liggende hovedforhandling maa bli at ophæve, uten at jeg efter dette resultat anser det nødvendig at indlate mig paa de øvrige ankepunkter.
Side:739
Konklusion:
Meddomsrettens dom og den til grund for samme liggende hovedforhandling ophæves, fordi meddomsretten har gaat ut fra, at det for tiltaltes frifindes er tilstrækkelig, at fangst av laks eller sjørret ikke har fundet sted, og derfor ikke har avgjort,
Assessor Mejdell: I det væsentlige og resultatet enig.
Ekstraordinær assessor Fürst, assessor Skattebøl, konstituert assessor, byretsassessor Christianen, ekstraordinær assessor, lagmand Vogt og assessor Reimers: Likesaa.
Kjendelse blev avsagt overensstemmende med førstvoterendes konklusion.
Av meddomsrettens dom hitsættes:
- - - Spørsmaalet i saken er, hvorvidt den omhandlede resolution forbyder utsættelse av saadant sættegarn overhodet eller den kun forhyder virkelig stedfindende fiske av laks og sjøørret med tilegnelse av saadan fisk. Retten har den opfatning, at det sidste maa antages at være vedkommende bestemmelses mening og hensigt, hvilket end mere fremgaar ved at sammenholde med hinanden lakselovens bestemmelser, navnlig §21, §29 §30 og §36 litr. e og §39. §21 bestemmer, at til fiske av laks og sjøørret maa overhodet ikke brukes bundne redskaper med mindre maskevidde end 5,8 cm., dog med den væsentlige undtagelse, at bestemmelsen ikke skal være anvendelig utenfor en avstand av 250 m. fra utløp av elv, hvori saadan fisk gaar op. Saa kommer §29 og bestemmer, at ved utløp av elv, saltvandsstrøm eller sund, hvori laks eller sjøørret gaar, kan Kongen efter indstilling fra amtsformandskap bestemme, at den art redskaper ikke maa anvendes til fangst av nogenslags fisk. Derefter bestemmer §30 litr. e, at Kongen paa lignende maate kan bestemme, at de for laksefiske i sjøen gjældende regler skal være anvendelige bl.a. paa sættegarn, der benyttes til fangst av sjøørret i saltvandsstrøm, sund eller trange fjorde, der danner laksens adkomstvei til vasdrag. Saadan bestemmelse er det, som er fattet ved resolutionen av 3 juni 1913. Med andre ord: den frihet til at benytte denslags redskaper paa det heromhandlede sted, som var en følge av 2det punktum av §21, er ophævet ved resolutionen. Retten kan imidlertid ikke anta, at hensigten med resolutionen har været overhodet at forby anvendelsen av saadant redskap, mun kun at forby fiske med saadant redskap av laks eller sjøørret.