Rt-1922-552
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1922-06-21 |
| Publisert: | Rt-1922-552 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 99/1 B s.a. |
| Parter: | Bjarne Markussens konkursbo (advokat Aage Storm) mot Den norske Handelsbank (advokat Ole Røed). |
| Forfatter: | Bang, Einar Hanssen, Boye, Bonnevie, fhv. justitiarius Thinn, professor Lie, Bjørn |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §45 |
Ekstraordinær assessor Bang: Med hensyn til nærværende saks gjenstand og nærmere omstændigheter henviser jeg til
Side:553
Kristiania byrets dom av 20 juli 1920, hvorved blev kjendt for ret: «Den norske Handelsbank bør for Bjarne Markussen & Co.s konkursbo og Bjarne Markussens konkursbo - deres tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger ophæves.»
Dommen er avsagt under dissens, idet en av assessorerne voterte for saadan konklusion: «Den norske Handelsbank bør til Bjarne Markussens konkursbo betale kr. 17.116,38 med 4 av hundrede i aarlig rente derav fra 6/2 1919 til betaling sker, men bør forøvrig for dette bo's og for Bjarne Markussen & Co.s konkursbos tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger ophæves.»
Dommen er paaanket til Høiesteret av Bjarne Markussens konkursbo med saadan paastand: «1. At den Norske Handelsbank tilpligtes at betale til Bjarne Markussens konkursbo kr. 17.116,38 med 4 pct. i aarlig rente derav fra 6 februar 1919. 2. At Den norske Handelsbank tilpligtes at erstatte Bjarne Markussens konkursbo sakens omkostninger ved begge retten.»
Indstevnte har paastaat stadfæstelse av byrettens dom og tilkjendelse av omkostninger for Høiesteret hos Bjarne Markussens konkursbo.
Saken angaar for Høiesteret et betydelig mindre beløp end det, som var paastaat fra konkursboets side ved byretten, idet kravet paa omstøtelse for Høiesteret kun gjøres gjældende med hensyn til differancen mellem det beløp, som det omtvistede depot er utbragt til, nemlig kr. 218.328,88 og det samlede beløp av de checks, som banken den 15 august 1918 honorerte for Markussen, nemlig kr. 201.212,50.
Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan i væsentlige punkter slutte mig til den begrundelse, som byrettens flertal har avgit. Hvad det faktiske forhold angaar, finder jeg at maatte lægge til grund de av inspektør Bugge og depotchef Steen avgivne erklæringer; disse er vedtat som beediget og har efter sit indhold sandsynligheten for sig. Jeg gaar saaledes ut fra, at Markussen den 15 august konfererte med inspektør Bugge om at faa utlaant sine dagen i forveien deponerte værdipapirer, da han hadde solgt dem og maatte ha aktiene utlaant for at inkassere salgssummene. Inspektør Bugge gav Markussen tillatelse til at inkassere salgssummene med tilkjendegivende om, at disse selvsagt straks maatte indbetales i banken. Inspektør Bugge anfører, at det vilde ha virket kreditsvækkende for Markussen, om banken hadde forlangt sig slutsedlene overlevert og selv inkassert salgssummene, hvad banken ikke vilde utsætte Markussen for. Depotchef Steens forklaring gaar bl.a. ut paa, at Markussen senere paa dagen tilbakeleverte de utlaante aktier i Ganger Rolf og Avenir, og at han senere s.d. yderligere deponerte 42 aktier i Avenir. Depotcheten tilføier følgende: «Hvorvidt vi fik tilbake akkurat de samme løpenr. paa de 50 Avenir aktier, som vi hadde utlaant om morgenen, kan jeg desværre ikke si noget om, da kun antallet, men ikke nummerne er notert i bankens bøker.»
Under disse omstændigheter mener jeg, at utlaanet eller utleveringen av aktiebrevene var naturlig under den forretningsforbindelse, som bestod mellem banken og Markussen. Og jeg
Side:554
er enig med byrettens andenvoterænde i, at der ingen grund er til at anta, at banken har villet stille aktiebrevene til Markussens fri disposition og opgi sin panteret. Det indrømmes fra indstevntes side, at banken ved at utlevere aktiene som skedd har git avkald paa sin fulde retsbeskyttelse som panthaver i et begrænset tidsrum, og at banken derved under visse relationer løp en risiko. Men da avtalen mellem parterne forsaavidt gik i orden, som aktiebrevene overensstemmende med avtalens forutsætning kom tilbake til banken, mener jeg, at den naturlige betragtning er, at det er den gamle pantsættelse, som derved indtræder i sin fulde retsvirkning, og at forholdet ikke bør betragtes paa den maate, at en ny pantsættelse har fundet sted. Jeg finder ogsaa denne betragtningsmaate ubetænkelig overfor det formaal, som konkurslovens §45 maa antages at ha.
Med hensyn til spørsmaalet, om det var de selvsamme aktiebreve, som blev tilbakelevert banken ut paa formiddagen den 15 august, finder jeg det overveiende sandsynlig, at de identiske aktiebreve er tilbakelevert og gaar ut fra, at saa har været tilfælde. Der er intetsomhelst av betydning fremkommet som kunde tyde paa, at Markussen indleverte andre aktiebreve i de samme selskaper. Jeg finder det derfor unødig at indgaa paa, hvorledes saken vilde ha stillet sig, hvis banken baade hadde utlaant aktiene til indfordring av salgssummene og derefter mottat helt andre aktiebreve i samme eller andre selskaper som depositum. Jeg vil efter dette votere for indstevntes frifindelse og finder, at appellanten maa tilsvare sakens omkostninger ved Høiesteret.
Konklusjon:
Byrettens dom bør, saavidt paaanket er, ved magt at stande. I procesomkostninger for Høiesteret betaler Bjarne Markussens konkursbo til Den norske Handelsbank A/S kr. 800.
Ekstraordinær assessor Einar Hanssen: Jeg er kommet til samme resultat som det dissenterende medlem av byretten og kan for en væsentlig del henholde mig til hans begrundelse. Efter min mening er konkurslovens §45 saaledes at forstaa, at ved pantsættelse av løsøre kræves det, forat en pantsættelse i lovens forstand skal foreligge, at den pantsatte gjenstand er overgit i panthaverens besiddelse. Som en naturlig konsekvens herav antar jeg videre, at det til bevarelse av panterettens retsbeskyttelse i forhold til pantsætterens konkursbo ogsaa hvor det gjælder anvendelse av konkurslovens §45 maa kræves, at besiddelsesforholdet vedvarende opretholdes. Jeg mener saaledes at naar panthaveren opgir sin besiddelse, maa dette i forhold til konkurslovens §45 betragtes som et ophør av pantsættelsen. Det er vel mulig, at panthaverens besiddelsesforhold ikke ubetinget bør betragtes som ophørt derved, at den pantsatte gjenstand er kommet ut av hans direkte varetægt. Jeg finder imidlertid, at de forhold, hvorunder de i saken omhandlede aktier blev utlevert av Handelsbanken den 15 august, er av en saadan art, at utleveringen maa betragtes som en opgivelse av besiddelsen av aktiene, og at følgelig den panteret, banken erhvervet gjennem Markussens indlevering av endel aktier senere samme dag i forhold til konkurslovens §45 maa betragtes som
Side:555
en nystiftet panteret. Det er fra indstevntes side hævdet, at aktiene alene blev utlaant Markussen. Jeg anser det imidlertid ikke godtgjort, at utleveringen uttrykkelig blev betegnet som et utlaan, og i ethvert fald er det efter min mening urigtig at betegne utleveringen som et utlaan. Efter hvad der er fremholdt av Handelsbankens egne folk fik Markussen utlevert aktiene for at levere dem til de personer, han hadde solgt dem til, idet han opgav at ha solgt aktiene. Forutsætningen skulde jo da nærmest være, at banken ikke fik aktiene tilbake, idet spørsmaalet om tilbakelevering alene kunde opstaa for de aktier, for hvis vedkommende salget ikke gik i orden. Aktiene er i det hele overlevert Markussen til ukontrollert raadighet, idet banken ingen kontrol hadde med Markussens salg eller med hans inkassering av kjøpesummen. Fra bankens side var der heller ikke truffet nogen foranstaltning for at sikre sig, at den fik tilbake de identiske aktier, som Markussen hadde faat tilbake, idet banken ikke hadde notert numrene paa disse aktier. Det er fra indstevntes side fremholdt, at der ikke blev utstedt noget nyt depositionsdokument den 15 august. Herpaa finder jeg ikke at kunne lægge nogen vegt, idet det er paa det rene, at der den 15 august under enhver omstændighet blev deponert et stort antal aktier, som ikke omfattedes av depositionsdokumentet av 14 august, uten at noget dokument herom blev utstedt. Jeg stemmer saaledes for, at appellanten blir tilkjendt det her for retten paastaatte beløp. Da jeg har grund til at tro, at jeg er i minoritet, anser jeg det imidlertid unødvendig at forme nogen konklusion.
Ekstraordinær assessor Boye: Jeg er i det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende. Jeg gaar ut fra, at det var en forutsætning for avtalen mellem banken og Markussen om aktienes utlevering, at hvis de ikke blev solgt og blev betalt, skulde de straks leveres tilbake til banken.
Ekstraordinær assessor Bonnevie: Jeg er i det væsentlige og resultatet enig med første- og tredjevoterende.
Ekstraordinær assessor fhv. justitiarius Thinn: Likesaa, dog saaledes, at jeg ikke finder at kunne gaa ut fra som givet eller sandsynlig, at de aktier, som Markussen ut paa formiddagen den 15 august leverte til banken, var de samme identiske aktier som de, der var deponert av ham i banken den 14 august og utlevert igjen til ham om morgenen den 15 august. Jeg kan ikke bortse fra muligheten av, at de om formiddagen indleverte aktier har været andre aktier, men aktier i samme selskaper, Avenir og Ganger Rolf, og lydende paa samme beløp som de deponerte. Men jeg er enig med byretten i, at denne omstændighet maa ansees at være uten nogen betydning for forholdets bedømmelse efter konkurslovens §45.
Ekstraordinær assessor professor Lie: I det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende, idet jeg tiltræder tredjevoterendes bemerkning.
Assessor Bjørn: Som hr. professor Lie.
Av Byrettens dom:
Aktiemægler Bjarne Markussen hadde en foliokonto for indskud i Den norske Handelsbank, mot hvilken han utstedte checks. Kontoen blev
Side:556
delvis overtrukket og der blev ved saadanne anledninger deponert aktier som sikkerhet. Saaledes blev der den 14 august 1918 deponert 110 aktier, hvoriblandt 11 i Ganger Rolf og 50 i Avenir. Markussen skyldte den dag paa kontoen kr. 257.869,07. Om morgenen den 15 august fik han utlevert hele sit depot fra den foregaaende dag. Han fik derhos denne dag honorert checks i banken for tilsammen kr; 201.212,50. Videre har han samme dag indbetalt kontant kr. 190.074,97 og deponert aktier, specielt 92 Avenir og 8 Ganger Rolf. - Den 23 august 1918 blev aapnet konkurs ved Kristiania Skifteret i Bjarne Markussen & Co. i Kristiansand, hvis indehavere var Bjarne Markussen og Gunder Landekil, hvis boer blev tat under konkursbehandling ved Kristiansands Skifteret med samme bestyrelse i begge boer. Bobestyrelsen hævder at Markussen den 15 august 1918 ikke stiftet ny gjæld i banken for mere end de nævnte dag honorerte checks, tilsammen kr. 201.212,50 med fradrag av samme dag indbetalte 190.074,97, altsaa kun for kr. 11.137,53, og at det samme dag indleverte depot kun er gyldig for defte beløps vedkommende, mens pantsættelsen iøvrig paa grund av den kort efter indtraadte konkurs - i henhold til konkurslovens §45 er ugyldig som skedd til sikkerhet for ældre gjæld. De omhandlede 92 Avenir og 8 Ganger Rolf aktier er av banken realisert for tilsammen kr. 218.328,88, trækkes herfra nysnævnte kr. 11.137,53, som bobestyrelsen forresten - vistnok feilagtig - har beregnet til kr. 11.201,99, utkommer kr. 207.126,89, som bobestyrelsen kræver sig utbetalt. - - -
Indstevnte medgir at omhandlede depot blev utbragt til kr. 218.328,88 men hævder at Markussens den 15 august 1918 nystiftede gjæld var de samme dag honorerte checks for tilsammen kr. 201.212,50 og at følgelig kun differencen kr. 17.116,38 er gaat til avdrag paa ældre gjæld, nemlig paa debetsaldo fra 14 august kr. 267.869,07, som forøvrig ved den 15 august skedde indbetaling kr. 190.074,97 var gaat ned til kr. 67.794,10.
Videre hævder indstevnte, at pantsættelsen av Ganger Rolf aktierne og 50 av Avenir aktierne ikke skedde 15 august, men allerede var gjort den 14 august og at aktierne om morgenen den 15 august kun var blit utlaant Markussen, som angav at han hadde solgt dem og forat han selv skulde faa inkassere kjøpesummene for dem. Da det var en uttrykkelig forutsætning for utlaanet at Markussen samme dag enten skulde indbetale de inkasserte kjøpesummer eller tilbakelevere de mulig usolgte aktier, mener indstevnte, at banken ikke derved har mistet sin den 14 august stiftede panteret i aktierne og at banken derfor har været berettiget til at ta utbyttet ved deres realisation til avdrag paa Markussens gjæld av 14 august. - - -
Avgjørende for det første punkts vedkommende er om indstevnte har været berettiget til at avskrive kontantindbetalingen av 15 august 1918, kr. 190.074,97, paa Markussens debetsaldo fra 14 august istedetfor at bruke den til utligning av de samme dag honorerte checks. Jeg finder det utvilsomt, at indstevnte har været berettiget dertil og det uanset om indbetalingen fandt sted før eller efterat checkene blev honorert (hvorom parterne hævder hver sit). Det er ikke paastaat og ialfald ikke godtgjort, at Markussen ved indbetalingen tok forbehold om, hvorledes beløpet skulde brukes, og regelen er da, at avskrivning sker paa ældre gjæld fremfor paa yngre, hvilket for tilfælde faldt saa meget naturligere som banken maatte gaa ut fra at beløpet - helt eller delvis - var inkassert paa aktier, som Markussen om morgenen samme dag hadde faat utlevert fra sit depot, der netop laa som sikkerhet for hans debetsaldo av 14 august. Forresten
Side:557
anser jeg det - til overflod altsaa - ved erklæringer fra de paagjeldende bankfunktionærer godtgjort, at Markussens kontantindbetaling av 15 august 1918 fandt sted før banken honorerte hans samme dag foreliggende checks. Jeg maa følgelig gi indstevnte medhold i at banken av heromhandlede depots realisationsutbytte har været berettiget til at dække kr. 201.212,50 som gjæld stiftet samtidig med pantsættelse.
Derimot maa jeg gi citantskapet medhold i at bankens den 14 august 1918 erhvervede panteret er bortfaldt ved pantets utlevering til Markussen den 15 august. Det er forsaavidt uten betydning om utleveringen - hvad indstevnte hævder - uttrykkelig skedde som utlaan og med forbehold om, at aktierne tilbakelevertes eller deres værdi i penge eventuelt indbetaltes i banken samme dag. Ved at faa de pantstillede aktier utlevert fik Markussen igjen den faktiske raadighet over dem, hvilket er likesaa uforenelig med haandpanterettens fortsatte bestaaen som det er en ufravigelig betingelse for dens stiftelse at pantssetteren avleverer de pantsatte gjenstande. Enhver fravikelse herav er utilstedelig og vilde eventuelt aapne døren for ukontrollert omgaaelse av lovens præceptoriske bud. Indstevnte vil følgelig bli tilpligtet at betale Bjarne Markussens konkursbo de kr. 17.116,38. - - -
Fr. Lyng.
Jeg er for det første punkts vedkommende i det væsentlige enig med førstvoterende og finder den av ham anførte begrundelse tilstrækkelig til at lede til bankens frifindelse forsaavidt. Men jeg er videre av den mening, at Markussens konkursbo heller ikke kan bli at kjende berettiget til de i andet punkt omhandlede kr. 17.116,38. Det er paa det rene, at der den 14 august 1918 blev deponert i banken ialt 110 aktier - hvorav 50 Avenir og 11 Ganger Rolf aktier - til sikkerhet for kontogjælden kr. 257.869,07. Naar samtlige disse aktier om morgenen den 15 august blev utlevert Markussen, ligger det efter min mening likefrem i forholdets natur, at sammenhængen hermed maa være som av banken fremstillet - nemlig at det kun gjaldt utlaan av aktierne til inkassering av kjøpesummen og indsætning av denne til dækning av gjælden eller i motsat fald tilbakelevering av aktierne. Det kunde ikke være bankens mening at stille aktierne til fri disposition og opgi sin panteret. Senere, den 15 august, blev der da ogsaa av Markussen indlevert i banken 122 Avenir og 11 Ganger Rolf aktier. (Herav blev igjen henholdsvis 30 og 3 aktier senere utlevert). - Under disse omstændigheter kan jeg imidlertid ikke anta, at deponeringen den 15 august rettelig blir at betragte som en ny pantstillelse og henviser forsaavidt til, hvad der er uttalt av Hagerup i panteretten - 1ste utgave - side 121 til 122, jfr. den av ham citerte dom i ukeblad for lovkyndighet VIII, side 228.
Det er efter de foreliggende oplysninger ikke tilstrækkelig grund til at anta andet, end at iethvertfald saa mange av de den 15 august indleverte aktier i Avenir og Ganger Rolf har været identiske med de om morgenen utlaante, at dermed den her omhandlede gjæld paa kr. 17.116,38 dækkes. Men selv om der her har foregaat en ombytning av aktier i nævnte selskaper med samme slags aktier i samme selskaper, kan dette formentlig ikke bevirke omstøtelse av transaktionen efter konkurslovens §45, jfr. Rt-1899-817 flg. - - - Eyvind Andersen.
Enig med andenvoterende, assessor Andersen. Siewers.
Seet. Jeg fastholder mit standpunkt og skal til videre begrundelse derav anføre: Der er - som ogsaa av Hagerup fremholdt paa det av 2den voterende citerte sted - hensigten med lovens forbud mot underpant
Side:558
i løsøre, at der, til stadig oplysning for tredjemand, i det faktiske besiddelsesforhold skal ligge et varigt uttryk for den indskrænkning i raadigheten som pantsætteren er underkastet. Men denne hensigt blir illusorisk, hvis det skal tilstedes panthaveren midlertidig - for hvor lang tid og hvor ofte? - at levere pantet tilbake til pantsætteren. Indstevnte har selv fremholdt, at det vilde skadet Markussens kredit, om han maatte ha henvist eventuelle kjøpere av de deponerte aktier til indstevnte og at det er derfor heromhandlede utlaan av deposita sker fra bankens side. Derav faar dog pantsætterens forretningsforbindelser (eventuelle kreditorer i hans konkursbo) feilagtige forestillinger om hans økonomiske stilling. I nærværende tilfælde er det ikke paa det rene, at det indstevnte den 15 august fik tilbake var de den 14 august pantstillede eller lignende værdipapirer eller (de manglendes) virkelige salgsutbytte og det er efter oplysningerne grund til at tro, at flere eller færre av de den 15 august indleverte værdipapirer samme dag er kjøpt mot checks paa indstevnte, som vel har indtat de paagjældende værdipapirer i Markussens depot, hvor de trængtes til sikkerhet blandt andet for hans gjæld fra 14 august, men ikke har honorert de checks, hvormed Markussen skulde betale dem. Fr. Lyng.