Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1927-10-11
Publisert: Rt-1927-948
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 75/2 s.a.
Parter: Til. Schiøtt (selv) mot A/S Tromsø Handels- og Privatbank under offentlig administration (advokat Brøgger).
Forfatter: Næss, Larssen, Bugge, Rivertz, Andersen, Paulsen, Backer
Lovhenvisninger:


Ved Oslo byrets dom av 28 juli 1925 blev saaledes kjendt for ret: «Th. Schiøtt kjendes forpligtet til at betale Tromsø Handels- og Privatbank A/S kr. 32.884,50 med en procent over Norges Banks diskonto derav i aarlig rente fra 10 juli 1920 til betaling sker, men med fradrag av den dividende, banken for sin omhandlede fordring faar utbetalt i S. Tolløfsens konkursbo. Sakens omkostninger ophæves.»

Dommen er av Th. Schiøtt indanket for Høiesteret med saadan paastand: «1. At Oslo byrets dom av 28 juli 1925 underkjendes og 2. At Th. Schiøtt, Oslo, frifindes for Tromsø Handels- og Privatbank A/S' under offentlig administrations tiltale i denne sak og tilkjendes hos sidstnævnte sakens omkostninger for saavel byret som Høiesteret.»

Indstevnte A/S Tromsø Handels- og Privatbank under offentlig administration har paastaat byrettens dom stadfæstet og sig tilkjendt sakens omkostninger for Høiesteret.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til byrettens domspræmisser.

Som nyt for Høiesteret er fremlagt 3 skrivelser, indeholdende uttalelser fra bankmænd om hvorledes man antar, at Th. Schiøtts garantidokument av 25/10 1918 bør forstaaes, naar det der heter: «Jeg forutsætter videre at der til enhver tid i banken ligger deponert behørige policer, hvorved den pantsatte baat er forsikret saavel mot ildsvaade som mot forlis og sjøskade.» Herom sees der i erklæringene at raade meningsforskjel.

Høiesteret kommer til samme resultat som byretten, bortsæt fra en enkelt post, og tiltræder ogsaa i det væsentlige dens begrundelse. I anledning av appellantens hovedindsigelse mot søkssmaalet, som angaar deposition av behørige policer, skal man i tilslutning til byretten bemerke, at denne forutsætning maa ansees fyldestgjort, idet policerne har været i formel orden og har fuldt ut dækket den risiko, for hvilken de var tegnet, og idet banken ikke findes at ha utvist tilregnelig forsømmelse i forholdet til Schiøtt. Man er nemlig enig med byretten i, at der ikke var grund for banken til at nære mistillid til assuranceselskapets soliditet, hverken ved hovedpolicens mottagelse 21 januar 1919 eller ved mottagelsen av tillægspolicen, som blev utstedt like før fartøiets forlis 4 oktober 1919, idet oplysninger i den retning først fremkom

Side:949

gjennem forsikringsraadets indgripen i december 1919. At banken ikke har overtat nogen garanti for policens godhet, synes indlysende.

Appellanten har specielt anket over, at laanet i banken var sikret ved skadesløsbrev istedetfor ved pantobligation, som i garantidokumentet nævnt, hvilket dog ikke kan indsees at ha nogen betydning.

I anledning av appellantens indsigelser mot de ham belastede omkostninger bemerkes: Utgifterne for underretten ved Tyholdts søksmaal, kr. 255.80, antages appellanten at burde fritages for, skjønt banken vandt saken. Efter utfaldet ved overretten og dennes domspræmisser antages der ikke at ha været tilstrækkelig grund for banken til at la det komme til denne proces, og banken har da heller ikke paastaat sine utgifter ved overretssaken refundert. Byrettens domsbeløp vil saaledes være at reducere med kr. 255.80, til kr. 32.628,70.

Appellanten findes at maatte tilsvare sakens omkostninger for Høiesteret.

Dom:

Th. Schiøtt kjendes forpligtet til at betale Tromsø Handels- og Privatbank A/S under offentlig administration kr. 32.028,70 med 1 procent over Norges Banks diskonto i aarlig rente derav fra 10 juli 1920 til betaling sker, men med fradrag av den dividende, banken for sin omhandlede fordring faar utbetalt i S. Tolløfsens konkursbo. Forøvrig frifindes han for bankens tiltale i denne sak. Processens omkostninger for byretten ophæves. I procesomkostninger for Høiesteret betaler Th. Schiøtt til Tromsø Handels- og Privatbank under offentlig administration kr. 500.

Av byrettens dom:

Den 25 oktober 1918 utfærdiget Th. Schiøtt et garantidokument saalydende: «Undertegnede Th. Schiøtt stiller sig herved som garantist likeoverfor A/S Tromsø Privatbank for et laan stort indtil kr. 30.000 - treti tusinde kroner - der av banken ydes hr. S. Tolløfsen, Tromsø, til indkjøp av motorfartøi Sleipner. Jeg forutsætter, at der til banken utstedes eller i banken deponeres en første prioritets pantobligation til sikkerhet for dette laan, og at der ikke blir spørsmaal om ansvar mot mig for andet end hvad der maatte gjenstaa paa laanet med renter og omkostninger, efterat banken har gjort panteretten gjældende. Jeg forutsætter videre, at der til enhver tid i banken ligger deponert behørige policer, hvorved den pantsatte baat er forsikret saavel mot ildsvaade som mot forlis og sjøskade.» - - -

I anledning av det foreliggende bemerkes:

Det kan ikke finnes synderlig tvilsomt, at der maa gives indstevnte medhold i, at den av ham tagne garanti alene er simpel kaution og at han saaledes kun er forpligtet at betale hvad der ikke faar dækket hos hoveddebitor. Av den omstændighet at garantidokumentet uttaler, at panteretten skal gjøres gjældende før der reises krav mot indstevnte, antages der ikke at kunne trækkes nogen anden slutning. Hoveddebitors bo er imidlertid under konkurs. Citantskapet har anmeldt sin fordring i boet, men dette var

Side:950

da saken blev optat til dom endnu ikke i sluttet. Det er oplyst at boet antagelig vi gi en dividende av ca. 18 pct. til de uprioriterte kreditorer.

Pantet gir efter hvad der er paa det rene, ingen dækning. Banken lot den 16 november avholde auktion over pantet. Ved denne fremkom det vistnok et bud stort kr. 15.000. Men ved Trondhjems overretsdom av 18 juni 1923, som ikke er paaanket, blev byderen som hadde tilbakeholdsret i fartøiet for en fordring paa ca. kr. 24.000, kjendt ubunden paa grund av undskyldelig misforstaaelse av auktonskonditionerne. Ved ny auktion den 10 december 1923 fremkom ikke bud der gav banken nogen dækning.

Ved Bergens sjørets dom av 12 mai 1922 blev Leas Assuranceselskap A/S, hvor det pantsatte fartøi var forsikret, tilpligtet at betale banken kr. 37.951,21 i anledning av et havari den 4 oktober 1919. Da assuranceselskapet senere kom under konkurs og ikke giver nogen dividende til de uprioriterte kreditorer, fik dog banken heller ikke nogen dækning herved.

Indstevnte gjør nu gjældende, at banken ved at godta en police i dette selskap har handlet uagtsomt, og at følgen derav maa være, at han blir fri for sit garantiansvar, fordi ansvarsbeløpet helt vilde være dækket ved assurancen, hvis selskapet ikke var blit insolvent. Hertil findes det tilstrækkelig at bemerke, at der efter det foreliggende ikke kan antages paa den tid, det her gjælder, i 1918-19, at ha været nogen grund for banken til at nære mistillid til selskapet.

Av det paasøkte beløp er kr. 781.80 utlæg ved søksmaal og eksekution likeoverfor hoveddebitor, kr. 493.70 utlæg ved auktion over det pantsatte fartøi, kr. 255.80 utlæg ved underretssaken angaaende det ovennævnte auktionsbud, som blev kjendt uforbindende og kr. 1.353,20 utlæg ved den ovennævnte sjøretssak. Da der antages at maatte gives citantskapet medhold i, at samtlige disse forføininger har været nødvendige for at bringe størrelsen av indstevntes garantiansvar paa det rene, og de opgivne utlæg efter omstændigheterne ansees tilstrækkelig legitimerte, idet det specielt ikke kan findes godtgjort, at de beregnede salærer er uhjemlet eller urimelige, maa indstevnte i henhold til sin garanti være forpligtet til at godtgjøre citantskapet disse utlæg.

Mot citantskapets paastand om renter er ikke gjort nogen indsigelse. Da det endnu ikke er paa det rene, hvor meget citantskapet faar dækket i hoveddebitors bo, vil der ikke kunne gives namnsdom, men alene fastsættelsesdom. - - -