Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1929-11-16
Publisert: Rt-1929-981
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 38/2 B s.a.
Parter: Statsadvokat Faye-Hansen, aktor mot Olaf Thoresen Strandrud (forsvarer: advokat Saltnæs).
Forfatter: Bade, Larssen, Broch, Boye, Gjessing, Blom, Rivertz
Lovhenvisninger: LOV-1948-08-17-§46, Straffeprosessloven (1887) §438, Straffeloven (1902) §27, §36, §62, §63, §64, Alkoholloven (1927) §12, §1, §44, §46, §47, §61


Dommer Bade: Under 17 juni 1929 avsa Fredrikstad forhørsrett i denne sak dom med saadan domsslutning: «Olaf Thoresen Strandrud dømmes for overtredelse av rusdrikklovens §47 1ste og siste ledd, jfr. §44, §12 annet ledd og §1, jfr. kgl. res. av 13 mai 1927, jfr. rusdrikklovens §61, og straffelovens §62, §63 og §64 til fengsel i 120 dager, hvorfra fragaar 39 dager for utholdt varetektsarrest, samt til at bøte til statskassen kr. 8.000. Hvis boten ikke erlegges inntrer i dens sted 90 dages fengsel. Til fordel for statskassen inndras kr. 35.000».

Mot denne dom har domfelte erklært anke paa grunn av uriktig lovanvendelse og straffutmaalingen samt derhos paa grunn av inndragningen. Angaaende saksforholdet henviser jeg til forhørsrettens domsgrunner.

Anken for uriktig lovanvendelse gjelder det i post 6 omhandlede forhold, hvor siktede ogsaa er domfelt for transport av brennevin. Domfelte mener at hans transport ikke gaar inn under «sending» efter rusdrikklovens §46 og at dommen forsaavidt er uriktig. Efter det i dommen anførte har domfelte transportert 140 kasser sprit fra det sted paa Hurumlandet, hvor vedkommende parti blev losset, ca. 200 meter inn i skogen, hvor han saa har gjemt spriten. Efter min mening maa domfelte her sies at ha overført spriten og forholdet maa inngaa under nevnte lovs §46, idet jeg finner det tilstrekkelig herom at henvise til Høyesteretts avgjørelser i Rt-1925-146 og Rt-1929-617 samt Høyesteretts kjennelse av 21 september 1929 i sak mot Johan Henrik Larsen Mellemseter** . Det sees av saksforholdet i sistnevnte sak hvor transporten ansaaes at omfattes av §46, at samme gjaldt en strekning paa ca. 250 meter saaledes nogenlunde tilsvarende strekning som i nærværende tilfelle. Jeg finner derfor at anken paa grunn av lovanvendelsen maa forkastes.

    • I dommen henvises kun til sistnevnte dom med bemerkning, at det i denne omhandlede forhold ikke er vesensforskjellig fra det forhold, for hvilket Mellemseter er dømt. Red.

Hvad inndragningen angaar har domfelte anket baade over saksbehandlingen og over realiteten. Med hensyn til saksbehandlingen har han gjort gjeldende at der er begaatt en feil derved, at han ikke er blitt varslet om at der fra det offentliges side vilde bli reist paastand om inndragning av utbyttet.

Det sees at være fremlagt i forhørsretten ved det møte da domfelte blev avhørt som siktet en skrivelse fra Fredrikstad politimester til forhørsretten, hvori til slutt anføres at den skjønnsmessige fortjeneste siktede har hatt paa sin smuglervirksomhet bør

Side:982

inndrages i henhold til straffelovens §36, 2net ledd, likesom det videre fremholdtes at der bør inndrages minst 50.000 kroner. Denne skrivelse er efter hvad der er tilført rettsboken fremlagt i møtet. Men der staar intet nevnt om at skrivelsen er oplest for siktede, idet der alene nevnes at han blev gjort bekjent med siktelsen. Domfeltes forsvarer i Høyesterett, som ogsaa møtte som førsvarer ved forhørsretten, har her for skranken erklært, at Han er viss paa at siktede ikke blev foreholdt skrivelsens innhold angaaende inndragning og heller ikke ellers blev tilkjennegitt at der vilde bli reist krav herpaa. Jeg finner efter det foreliggende at, maatte gaa ut fra at siktede ikke har faatt nogen meddelelse om at der av paatalemyndigheden var nedlagt paastand om inndragning. Dette mener jeg var en feil og kan derom henvise til Salomonsen: Den norske Straffeprocesslov med kommentar 2nen del note 1 til straffeprocesslovens §438. Spørsmaalet blir saa om denne feil kari antas at ha hatt nogen betydning for dommens innhold. I den anledning bemerkes at domfelte i sin forhørsrettsforklaring sees at ha oplyst vedrørende det i dommens post 1 nevnte parti at han har solgt dette for ca. 60-70 kroner kannen, mens det var innkjøpt for 10 kroner. Likeledes har han gitt oplysninger om andre utgifter vedkommende dette parti. saaledes anfører han at han har gitt Peder Jensen 5.000 kroner for leie av skøiten. Dertil er innvendt at dette vår en leie, som var fastsatt for hver enkelt tur han gjorde rned skøiten, og da han i alt har foretatt 4 forskjellige turer med skøiten for dette partis vedkommende har han saaledes maattet erlegge 20.000 kroner i leie, hvorfor forhørsretten feilaktig (har gaatt ut fra at domfelte i leie har hatt en mindre utgift av 15.000 kroner enn han faktisk har hatt. Domfelte har videre gjort gjeldende at han ogsaa har hatt andre store utgifter vedkommende det samme parti saaledes blandt annet til reparasjon av skøiten og reiseutgifter. Da han som sagt ikke vår varslet om inndragningsspørsmaalet, fant han ikke grunn til ved forhørsretten at gaa nærmere inn paa forholdet. Jeg finner det unødvendig at ta standpunkt til riktigheten av de av domfelte givne oplysninger angaaende alle de av ham hatte utgifter, hvorved han i alt efter hans paastand kun skulde haft et nettoutbytte av ca. 4.300 kroner. Jeg finner at det ialfall er sannsynlig at den av mig nevnte feil Ved saksbehandlingen kari ha virket bestemmende paa dommens innhold, hvorfor jeg voterer for at dommen forsaavidt inndragningen angaar opheves. Jeg vil forsaavidt ogsaa peke paa at der ikke i dommen er anført nogen nærmere begrunnelse for at beløpet er satt til 35.000 kroner.

Hvad endelig straffutmaalingen angaar har domfelte gjort opmerksom paa at alle de 5 første poster, hvorfor han felles, ligger forut for det siste forelegg, saa straffelovens §64 her faar anvendelse. Domfelte hevder at da de tidligere dommer kun faar ut paa bøtestraff maa ogsaa efterskuddsdommen gis i samme straffart. Heri er jeg ganske uenig. Lovens ord i §64 gir ingen hjemmel for saadan opfatning som den av domfelte fremholdte. Det vilde ogsaa være ganske urimelig om man skulde være henvist til at forholde sig saaledes. Man skulde, om man følgte

Side:983

domfeltes paastand, saaledes være nødt til at ilegge en domfelt bøtestraff for et meget graverende forhold, kun fordi han ikke hadde faat større straff for en tidligere paadømt bagatellaffære.

Domfelte har derhos hevdet at den ham ilagte bøtestraff paa 8.000 kroner er uforholdsmessig stor efter hans økonomiske forhold. Der sees intet anført om disse i selve dommen, men av hvad der er tilført forhørsrettens protokoll angaaende hans personalia fremgaar det at domfelte selv har forklart at han hadde en inntekt av ca. 5.000 kroner pr, aar og var uten formue. Han har hustru og 1 barn at forsørge. Jeg mener at man ikke kan bygge paa annet med hensyn til hans økonomiske forhold enn hvad han selv derom har oplyst, naar der iøvrig ikke foreligger nogensomhelst oplysning i saa henseende. Der har vært henvist til at domfelte i løpet av et par aars tid har betalt paa bøter et beløp paa tilsammen ca. 12.000 kroner. Men disse bøter kan j© være betalt av andre. Hans antagne fortjeneste av spritsmuglingene er jo ogsaa inndratt. Efter min mening vil det staa, i avgjort strid med prinsippet i straffelovens §27 at ilegge ham en saa stor bot som 8.000 kroner, jfr. høyesterettsdom i Rt-1925-992. Jeg finner visstnok at der er full grunn til like overfor en profesjonell smugler som domfelte at ilegge ham en meget stor bot ved siden av fengselsstraff. Men jeg mener at jeg har tatt alt hensyn til de skjerpende omstendigheter som her foreligger naar jeg vil votere for en bot av 2.000 kroner. Nogen grunn til at nedsette den subsidiære fengselsstraff finner jeg ikke. Heller ikke er det efter min mening føie til at nedsette den idømte fengselsstraff paa 120 dager og enn mindre til at gjøre denne betinget. Da jeg efter konferansen har grunn til at tro at jeg for straffutmaalingens vedkommende er i minoritet former jeg ingen konklusjon.

Jeg voterer for vanlig salær for forsvareren 120 kroner.

Dommer Larssen: Idet jeg forøvrig i det vesentlige og resultatet er enig med førstvoterende er jeg kommet til et annet resultat enn denne forsaavidt straffutmaalingen angaar. Tiltalte sees i løpet av aarene 1925 til 1928 at være ilagt bøter til et beløp av ca. 13.000 kroner før rusdrikksmugling. Beløpet er betalt paa nogen faa hundrede kroner nær, som ikke er dekket (den siste bot stor 5.000 kroner, forelegg av 7 august 1928). Naar jeg tillike ser paa de oplysninger som foreligger om hans forhold saaledes som de er paadømt i nærværende sak, er det helt klart at tiltalte gjennem flere aar har drevet en vedholdende smuglertrafikk av meget betydelig omfang. Efter dette synes det mig ikke at være grunn til at gaa til nogen nedsettelse av den idømte bot, medmindre der foreligger særlige oplysninger angaaende tiltaltes økonomiske forhold, som begrunner saadan nedsettelse. I saa henseende finner jeg imidlertid ikke att det kan sies at foreligge tilstrekkelig materiale til at bedømme mannens virkelige økonomiske stilling, idet de av ham fremskaffede oplysninger herom forekommer mig at være helt usammenhengende, naar jeg henser til de avgitte oplysninger om hans utgifter - blandt annet til betalingen av bøtene - og inntekter i den tid det her dreier sig om. Jeg finner derfor ikke at det foreligger tilstrekkelige oplysninger til at foreta nogen

Side:984

forandring med hensyn til den av forhørsretten ansatte bot og voterer i henhold hertil for, at anken forkastes forsaavidt angaar straffutmaalingen.

Kjennelse:

Forhørsrettens dom og den til grunn for samme liggende saksbehandling opheves forsaavidt angaar bestemmelsen om inndragning av 35.000 kroner, fordi domfelte ikke før domsavsigelsen hadde faatt meddelelse om, at der av paatalemyndigheden var nedlagt paastand om inndragning. Forøvrig forkastes anken. (Vanlig salær til forsvareren.)

Dommer Broch: Enig med annenvoterende hr. dommer Larssen.

Dommer Boye, de ekstraordinære dommere byfoged Gjessing og byrettsdommer Blom: Likesaa.

Dommer Rivertz: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Av forhørsrettens dom:

Siktede Olav Thoresen Stranderud er født xx.xx.1894. Han er mekaniker og bilagent, og har hustru og et barn at forsørge.

Tidligere har han vedtatt følgende forelegg: 1. i 1921 en bot paa kr. 500 for innsmugling av 30 spritkanner. 2. i 1925 en bot paa kr. 1.500 for at ha privet at frakte 150 kanner fra Hvaler til Oslo. 3. den 14 desember 1926 en bot paa kr. 3.000 for at ha deltatt i smugling av 400 kanner med raceren «Thor». 4. den 26 august 1927 en bot paa kr. 4.000 for transport av 90 kanner. 5. den 7 august 1928 en bot paa kr. 5.000 for at ha innsmuglet et parti paa 20.000 liter.

Ved siktedes innen retten avgivne uforbeholdne tilstaaelse, der bestyrkes av de øvrige i saken foreliggende oplysninger, finner retten det bevisst at siktede er skyldig i følgende forseelser: 1. i 1926 at ha innført 4 laster sprit paa tilsammen 13.600 liter med M/S «Aino». - - - 2. sommeren 1927 at ha innført 4.000 liter sprit med M/B «Andres». - - - 3. ved paasketider 1928 at ha innført 11.300 liter sprit med M/B «Andres». - - - 4. i mai 1928 at ha innført 10.000 liter sprit til den indre Oslofjord med M/B «Andres». - - - 5. i juli 1928 at ha innsmuglet ca. 22.000 liter sprit til med M/B «Andres». - - - 6. i oktober 1928 at ha innført 6.000 liter sprit med D/S «Odin» sammen med Karsten Korstvedt og Karl Johaan Braathen. Spriten blev innført til Ramton ved Hurumlandet og losset der. - - - Av dette parti har siktede transportert 140 kanner, ca. 200 meter og skjult dem i skogen. - - -

Overensstemmende med sin tilstaaelse maa siktede bli at felle for overtredelse av rusdrikklovens §47 1ste og siste ledd, jfr. §44, §12 annet ledd og §1, jfr. kgl. les. av 13 mai 1927, idet han ulovlig har innført og overdratt brennevin (sprit) mot vederlag og transportert brennevin over 60 volumprocent eller medvirket dertil. Da siktede tidligere i løpet av de siste 2 aar er straffet for forseelser mot rusdrikkloven er betingelsene for anvendelse av skjerpet straff i gjentakelsestilfeller tilstede (rusdrikklovens §61).

Ved straffutmaalingen tas der hensyn til at siktede den 14 desember 1926, den 26 august 1927 og den 7 august 1928 har vedtatt førelegg for overtredelse av rusdrikklovgivningen. For de under 1, 2, 3, 4 og 5 nevnte

Side:985

forseelser, der alle er forøvet før det siste forelegg, blir derfor straffelovens §64 at ta betraktning. Da det i det foreliggende tilfelle dreier sig om mange og store smuglingsaffærer mener retten at fengselsstraff her maa bli at anvende. I medhold av straffelovens §62 blir denne at fastsette som en felles frihetsstraff, der passende settes til fengsel i 120 dager. Dessuten finner retten at siktede ved siden herav maa bli at ilegge en felles bøtesstraff (rusdrikklovens §61, jfr. straffelovens §63) der settes til kr. 8.000, subs. 90 dages fengsel. - - -

I henhold til straffelovens §36 blir det utbytte som siktede har hatt av hele sin straffbare virksomhet at inneha. Idet retten bygger paa siktedes egne oplysninger, hvorefter inntekt kun kan regnes med for post 1.s vedkommende, finner man at kunne fastsette inndragningsbeløpet til kr. 35.000.