Rt-1930-1336
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-11-18 |
| Publisert: | Rt-1930-1336 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 140/2 s.a. |
| Parter: | A/S Norsk Portland Cementkontor (advokat Magnus) mot Oslo kommune (advokat G. Heiberg). Som intervenient: Røyken kommune (advokat Wangen). |
| Forfatter: | Boye, Bade, Motzfeldt, Bugge, Lie, Aars, Backer |
| Lovhenvisninger: | Byskatteloven (1911) §15, §36, §46 |
Om denne saks gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til Oslo byretts dom av 14 desember 1928, hvorved ligningen av A/S Norsk Portland Cementkontor for 1927/28 blev stadfestet og saksøkte Oslo kommune frifunnen for saksøkeren A/S Norsk Portland Cementkontors tiltale og saksøkeren tilptiktet at betale i saksomkostninger til saksøkte kr 400.
A/S Norsk Portland Cementkontor har paaanket dommen i dens helhet til Høiesterett og nedlagt saadan paastand: «1. At ligningen av A/S Norsk Portland Cementkontor for aaret 1927/28 underkjennes eller opheves forsaavidt inntektsansettelsen angaar. 2. At Oslo kommune tilpliktes at tilbakebetale A/S Norsk Portland Cementkontor kr. 18.710 tillikemed 6 procent renter av kr. 9355 fra 28 september 1927 til 5 mars 1928 og av kr. 18.710 fra 5 mars 1928 til betaling skjer. 3. At Oslo kommune tilpliktes at betale sakens omkostninger for byretten og Høiesterett».
Innstevnte Oslo kommune har paastaatt at byrettens dom stadfestes og at A/S Norsk Portland Cementkontor dømmes til at betale Oslo kommune saksomkostninger ogsaa for Høiesterett.
Røyken kommune som for Høiesterett likesom for byretten er varslet om processen, har som intervenient opgitt som kommunens interesse, at den ankende part blir gitt medhold.
Høiesterett kommer til samme resultat som byretten og tiltrer i det vesentlige dens begrunnelse. Man legger avgjørende vekt paa, at inntekten er innvunnet ved den omsetningsvirksomhet av utenlandsk cement, som her har vært utøvet av det i Oslo etablerte cementkontor, og at dette i rettslig henseende inntar selvstendig stilling. Den omstendighet at nettofortjenesten er fordelt forholdsmessig paa de tre cementfabrikker overensstemmende med den ved salgskontorets oprettelse inngaatte kontrakt kan ikke medføre, at beskatningen skal skje paa fabrikkenes haand i de kommuner, hvor fabrikkene er beliggende.
Byrettens dom vil saaledes bli at stadfeste. Saksomkostninger finnes cementkontoret ogsaa at burde tilsvare for Høiesterett.
Domslutning:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler A/S Norsk Portland Cementkontor til Oslo kommune kr. 600, som erlegges innen 2 uker efter dommens forkynnelse.
Side:1337
Av byrettens dom:
A/S Norsk Portland Cementkontor blev stiftet i 1922 med en aktiekapital paa kr. 15.000. Selskapets formaal er ifølge vedtektene handel med cement. Forretningskontoret er i Oslo. Selskapets aktier kan ikke overdras uten i forbindelse med vedkommende interesserte fabrikks eventuelle overdragelse til tredjemann. Selskapets styre bestaar av 3 medlemmer, idet hver av de interesserte fabrikker utpeker én mann med sin personlige varamann. Selskapet er dannet av de 3 fabrikker A/S Chra. Portland Cementfabrik, A/S Dalen Portland Cementfabrik og Cementfabrikken Norge Ce-No Portland Cement A/S.
I den konstituerende generalforsamling for cementkontoret 15 februar 1923 blev der fremlagt en kontrakt av 22 desember 1922 mellem cementkontoret og fabrikkene, som nærmere angir og regulerer cementkontorets opgave og virksomhet. Fabrikkene forplikter sig efter kontraktens §1 til ikke at selge cement for forbruk paa det norske marked uten gjennem cementkontoret. Paa den annen side har cementkontoret til opgave at formidle omsetningen av fabrikkenes cementproduksjon innen landet, Fabrikkene forplikter sig til at dekke cementkontorets behov efter et nærmere angitt forholdstall. - - - Efter §8 skjer der opgjør for den leverte cement maanedlig mot cementkontorets 3 maaneders aksept eller kontant med fradrag av gjeldende bankdiskonto efter en preliminær grunnpris, som fastsettes fra tid til annen av cementkontorets styre og som beregnes at ligge kr. 1.50 pr. fat = 3 sekker under nettosalgsprisen ab fabrikk med fradrag av cementkontorets omkostninger. Ved aarets slutt utregnes en for hele aaret gjeldende grunnpris, der skal ligge kr. 1.50 under middeltallet for nettosalgsprisen i aaret, hvorefter regulering finner sted. Derefter fordeles de resterende kr. 1.50 pr. fat = 3 sekker efter de i aaret faktisk effektuerte leveranser. I aarets løp utbetaler cementkontoret forskudd paa sluttopgjør, basert paa de fastsatte forholdstall i den utstrekning cementkontorets finansiering tillater. §9 bestemmer: Cementkontorets godtgjørelse for salgets formidling utover hatte omkostninger skal utgjøre et beløp, der efter at nødvendige midler er avsatt til reservefond samt passende avskrivninger foretatt paa inventar etc., gir et rimelig utbytte av aktiekapitalen.
I 1926 stoppet de 3 fabrikkers produksjon en lang tid grunnet streik. For at hindre at markedet blev erobret av utenlandske konkurrenter besluttet fabrikkene sig til at importere de fornødne kvanta cement. I alt blev importert ca. 130.000 tønner, foruten at man av Nordland Portland Cementfabrik kjøpte ca. 30.000 tønner. Tilsammen omsatt 160.578 tønner, som ikke tilhørte de 3 fabrikkers egen produksjon. Salget blev ogsaa her formidlet ved cementkontorets hjelp, saaledes at dette stod i navnet som kjøper og selger. - - - Nettooverskuddet paa omsetning av fremmed cement i 1926 har vært kr. 376.435,75. Til aktionærene utbetaltes av dette overskudd i 1926 kr. 368.406,85, mens et mindre beløp avsattes paa separatkonto. Disse cementinnkjøp blev som av 1ste vidne, kontorchef Johansen, ubestridt forklart, ikke ført paa cementkontorets vanlige varekonto og gevinst- og tapskonto, men betraktet som en kommisjonsaffære for de tilsluttede fabrikker og bokholderimessig ogsaa behandlet saaledes.
I sin selvangivelse til Oslo kommune for 1927-28 - inntektsaaret 1926 - blev heller ikke den her omhandlede fortjeneste ved omsetning av fremmed cement medtatt, men som inntekt bare opgitt netto kr. 830.
Side:1338
I skrivelse til cementkontoret av 11 juli 1927 bemerkes Oslo ligningsraad: «Den ved A/S Norsk Portland Cementkontor innvunne nettofortjeneste ved omsetning av innkjøpt cement kr. 368.406 blir at beskatte ved selskapet jfr. (jfr. byskattelovens §15), hvis aarsinntekt i 1926 ansettes til kr. 369.523. Gjennemsnittsberegning av inntekten kommer til anvendelse». Ved gjennemsnittsligning, tiltraadt av overligningsnevnden, er cementkontoret lignet i formue overensstemmende med regnskapet kr. 16.070 og inntekt kr. 123.886. Cementkontoret anser denne ligning ulovlig, men har innbetalt sin skatt under forbehold og derefter saksøkt Oslo kommune.
- - - Saksøkeren, cementkontoret, har utførlig redegjort for den forretningsmaate som brukes i forholdet mellem fabrikkene og cementkontoret. Der foreligger her ikke noget proformaverk. Avtalen mellem fabrikkene og cementkontoret er utsprunget av forretningslivets eget behov. Kontrakten av 22 desember 1922 begrenser cementkontorets inntekt, og denne avtale maa være bindende ogsaa i forholdet til skattemyndighetene. Det er faktisk fabrikkene som har hatt den omstridte inntekt. Det er ogsaa for deres regning innkjøpet av fremmed cement er skjedd. - - - Visstnok omhandler ikke kontrakten direkte dette tilfelle, at der opnaaes fortjeneste ved innkjøp av fremmed cement, men saksøkeren henviser til, at kontraktens §9 ogsaa her maa komme til anvendelse, saaledes at cementkontorets godtgjørelse for salgets formidling er begrenset derhen, at aarsutbyttet bare skal gi et rimelig utbytte av aktiekapitalen kr. 15.000. Det er mulig at Oslo kommune hadde kunnet paaberope sig byskattelovens §46, men dette er ikke skjedd. - - -
Det bemerkes: - - - Cementkontoret som aktieselskap er skatterettslig et selvstendig formuesobjekt, uansett hvor liten selvstendighet det i andre henseender har overfor fabrikkene. Disse maa skatterettslig bære følgene av, at de har organisert cementkontoret som et aktieselskap, hvorpaa hovedbestemmelsen i byskattelovens §15 om, at selskapets samlede formue og inntekt skal beskattes i kontorets kommune faar anvendelse, kfr. Rt-1923-II 208 . At cementkontoret tre grunnleggere og aktionærer ved den konstituerende kontrakt har begrenset selskapets utbytte til forrentning av aktiekapitalen, kan visstnok privatrettslig være bindende, men kan ikke avskjære ligningsmyndighetene fra fri bedømmelse av, hvad der skatterettslig er selskapets inntekt. I motsatt fall vilde det staa i aktionærens haand at gjøre bestemmelsen om aktieselskapers beskattning illusorisk. Skatterettslig sett inneholder den her omhandlede kontraktsbestemmelse en avgjørelse med hensyn til inntektens fordeling mellem kontoret og fabrikkene, ikke en avgjørelse om hvad der er selskapets inntekt. At det omstridte inntektsbeløp er innvundet ved cementkontorets virksomhet (byskattelovens §36) maa ansees helt paa det rene. De forskjellige kjøp er avsluttet i cementkontorets navn og ved dets virksomhet, og det faar da ingen betydning, om fabrikkene gjennem kreditt eller paa annen maate har bistaatt cementkontoret med at faa forretningene avsluttet. Retten finner saaledes at den stedfunne ligning er lovlig. - - -
Carl Bonnevie.