Rt-1930-1444
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-12-16 |
| Publisert: | Rt-1930-1444 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 178/2 s.a. |
| Parter: | Advokat Ludv. Meyer og furer Hans A. Halvorsen (advokat 1. Meyer) mot Karl Bergendal (advokat E. Torkildsen, beskikket). |
| Forfatter: | Aars, Andersen, Paulsen, Hanssen, Alten, Dahl, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: |
Efter begjæring fra høiesterettsadvokat Ludvig Meyer blev der den 13 januar 1925 av lensmannen i Østre Aker avholdt tvangsauksjon over gnr 106, bnr 37 i Aker. Ved auksjonen fikk advokat Meyer tilslaget pr. kommisjon for kr. 2.100, og dette bud, som var avgitt av furer H. A. Halvorsen blev senere approbert.
Auksjonen blev av Karl Bergendal paaanket til Oslo overrett, ved hvis dom av 30 august 1926 blev kjent for rett: «Den paaankede under 13 januar 1923 (skal være 1925) avholdte tvangsauksjon over gnr 106, bnr 37 i Aker opheves. I saksomkostninger for overretten betaler de innstevnte advokat Ludvig Meyer og furer H. A. Halvorsen in solidum til Karl Bergendal kr. 300».
Advokat Ludvig Meyer og furer Hans A. Halvorsen, som har faatt appellbevilling, har paaanket overrettens dom til Høiesterett, hvor de har nedlagt saadan paastand: «Oslo overretts dom av 30 august 1926 opheves og tvangsauksjon avholdt 13 januar 1923 (skal være 1925) over gnr 106, bnr 37 i Aker stadfestes. Karl Bergendal tilpliktes at betale advokat Ludvig Meyer og furer Hans A. Halvorsen saksomkostninger for overretten og Høiesterett».
For Karl Bergendal, som har faatt bevilling til fri sakførsel for Høiesterett, har høiesterettsadvokat E. Torkildsen nedlagt følgende paastand: «At overrettens dom stadfestes og jeg tilkjennes salær av, og appellantene tilpliktes at betale saksomkostninger til det offentlige».
Om saksforholdet henvises til overrettens domsgrunner. For Høiesterett er der fremlagt en del nye dokumenter, deriblandt en korrespondanse mellem advokat Meyer og bestyreren i A/S Bygge- og Boligkontorets konkursbo, som viser at bobestyreren betraktet gnr 106, bnr 37 i Aker som boets eiendom og tok skritt til at selge den, og utskrift av Høiesteretts dom av 25 april 1928 i en sak mellem Hans A. Halvorsen og Karl Bergendal. Ved denne dom blev Bergendal frifunnet for et av Halvorsen fremsatt
Side:1445
krav paa betaling av kr. 6.482,52 i anledning av hans kjøp av eiendommen.
Høiesterett kommer til et annet resultat enn overretten. Det er paa det rene at Bergendal den 12 august 1923 gav sin kjøpekontrakt med Ralph Tschudi paategning om, at den var transportert til arkitekt Walbeck, som den 16 august 1923 transporterte den videre til Bygge- og Boligkontoret A/S, og at Ralph Tschudi var i god tro, da han i henhold til dette utstedte skjøte til Bygge- og Boligkontoret A/S og av dette mottok pantobligasjon for kr. 2048,80 som var hans resttilgodehavende i eiendommen i anledning av dens salg til Bergendal. Overfor Tschudi kunde Bergendal derfor ikke gjøre nogen innsigelse mot gyldigheten av denne obligasjon, og Tschudi kunde overdrage sin rett efter den til hvem han vilde. Bergendal kan derfor heller ikke.overfor advokat Meyer gjøre gjeldende nogen innsigelse som var avskaaret overfor Tschudi, selv om Meyer, da han kjøpte obligasjonen, var bekjent med de omstendigheter, hvorunder Bygge- og Boligkontoret A/S hadde skaffet sig skjøte, jfr. Stang: Negotiable Dokumenter side 88,.og Jul. Lassen: Obligationsrettens almindelige Del, 3dje utgave, side 600.
Fra Bergendals side er det anført, at obligasjonen i virkeligheten ikke var forfalden, da Tschudi hadde lovet Bergendal at la den ligge i paavente av en ordning med Boligkontoret. Men da det ikke er paastaatt at Tschudi har nevnt dette overfor advokat Meyer, var Meyer berettiget til at inndrive obligasjonen.
Bergendal har videre gjort gjeldende, at forliksinnkaldelsen skulde ha vært rettet til ham som rette eier. Imidlertid kan forliksinnkaldelse i anledning av tvangsauksjon over fast eiendom rettes til den som i pantebøkerne staar som eier (jfr. høiesterettsdom Rt-1908-654), og Bergendal har aldri hatt skjøte paa eiendommen. Selv om advokat Meyer kjente til hvorledes Bygge- og Boligkontoret A/S hadde faatt skjøte og til tvisten mellem dette kontor og Bergendal, kunde han derfor ikke være forpliktet til at rette forliksinnkaldelsen til Bergendal.
Efter det anførte vil den avholdte tvangsauksjon bli at stadfeste. Sakens omkostninger finnes at burde opheves for begge retter. Den opnevnte sakfører har utført sitt hverv forsvarlig.
Dom:
Den under 13 januar 1925 avholdte tvangsauksjon over gnr 106 bnr 37 i Aker stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Salæret til den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat E. Torkildsen, fastsettes til kr. 600.
Av overrettens dom:
Ved stevning av 11 april 1925 har Karl Bergendal innanket til Oslo overrett en efter rekvisisjon av advokat Ludvig Meyer den 13 januar 1925 av lensmannen i Østre Aker avholdt tvangsauksjoon over gnr 106, bnr 37 i Aker, ved hvilken advokat Ludvig Meyer fikk tilslaget pr. kommisjon for kr. 2.100, hvilket bud senere er approbert og angis at være avgitt for furer H. A. Halvorsen. - - -
Side:1446
Denne sak paadømmes efter anmodning samtidig med sak nr. 414/1925 furer Hans Halvorsen mot Karl Bergendal, til hvilken saks dokumenter der er henvist; den angaar en annen side av samme tvist.
Appellantens paastand er begrunnet med, at 1) advokat Meyer før kjøpet av den pantobligasjon, i henhold til hvilken den paaankede tvangsauksjon er avholdt, visste, at Bergendal bestred gyldigheten av det til A/S Bygge- og Boligkontoret utstedte skjøte paa eiendommen og av den i forbindelse dermed av nevnte selskap utstedte pantobligasjon - og 2) forliksklagen ikke er rettet mot Karl Bergendal, men kun mot Bygge- og Boligkontoret. - - -
Ved erklæring av 28 juli 1923 haandgav Karl Bergendal sin eiendom parsell nr. 15 og 16, Nordre Høibraaten, Østre Aker, til Bygge- og Boligkontoret A/S for en tid av 1 maaned efter en pris av kr. 6.500. Boligkontoret skulde ha 3 procent provisjon av Bergendal. I erklæringen anføres sluttelig, at Bergendal anerkjenner Boligkontoret som kjøper. Ved kontrakt av 12 august 1923 solgte Bergendal eiendommen til arkitekt Walbeck for 6.050. - - -
Angaaende appellanten Bergendals ankegrunner skal bemerkes følgende:
1. Som foran nevnt har Bergendal under 12 august 1923 oprettet en kontrakt med arkitekt Walbeck om salg av omhandlede eiendom. Denne kontrakt var et uberettiget skritt i forhold til begge parter. I forhold til Bergendal var den uberettiget, fordi hans haandgivelse til Bygge- og Boligkontoret ikke var utløpet; i forhold til Walbeck var den uberettiget, fordi (han var ansatt i dette selskaps tjeneste og kjente til den haandgivelse, som dette hadde faatt. - - - Denne kontrakt har Walbeck fire dager efter transportert til Bygge- og Boligkontoret. Med denne kontrakt fulgte Bergendals oprinnelige kjøpekontrakt om eiendommen, avsluttet med Ralph Tschudi, hvilken var forsynt med Bergendals blankotransport. Dette sier Bygge- og Boligkontoret at ha opnaadd ved, at dets disponent truet Walbeck med anmeldelse. Denne blankotransport, som var paategnet Bergendals oprinnelige kjøpekontrakt, har saa A/S Bygge- og Boligkontoret benyttet til efter utfylning hos Ralph Tschudi at begjære skjøtet utstedt til sig paa den omprosederte eiendom imot at utstede den pantobligasjon, som Tschudi hadde krav paa. Skjøtet og obligasjonen er tinglyst. Det er denne pantobligasjon, som advokat Ludvig Meyer har kjøpt, og i henhold til hvilken han har avholdt tvangsauksjon. - - -
A/S Bygge- og Boligkontoret har - som foran anført - benyttet den under 28 juli 1923 mottatte haandgivelse til selv at inntre som kjøper av Bergendals eiendom og hadde derpaa betalt kr. 3.000. Det var et uberettiget skritt selskapet tok, da det benyttet Bergendals in blanco transporterte kontrakt med Tschudi til hos denne at faa sig skjøte meddelt, uten at det hadde betalt, hvad det efter sin kontrakt pliktet. Selskapet har her utvist bedragersk forhold, og skjøtet maa som skjedd betegnes som «tilsveket». Ved skjøtets utstedelse har Tschudi derimot vært i god tro, da han blev forelagt behørig legitimasjon. Det samme gjelder ogsaa om den pantobligasjon, som han mottok, og som var utferdiget av Bygge- og Boligkontoret.
Advokat Ludvig Meyer gjør gjeldende, at da pantobligasjonen paa Tschudis haand var et gyldig dokument og representerte en rettmessig
Side:1447
fordring, maa den ha samme karakter paa hans haand. Obligasjonens benyttelse som grunnlag for auksjonen har derfor vært i orden. I denne forbindelse er henvist til Stangs forelesninger over negotiable dokumenter, 3dje utgave side 88.
Fra Bergendals side er gjort gjeldende, at advokat Meyer og Halvorsen ikke har delt Tschudis gode tro, idet de har kjent til det passerte; advokat Meyer har, sies der, før kjøpet av den omhandlede obligasjon faatt utlaant og gjennemgaatt dokumentene i en overrettssak, av hvilke det maatte erfares, at Bergendal bestred rettmessigheten av det utferdigede skjøte med pantobligasjon, og hvorfor disse bestredes, men har de innstevnte kjent til disse to dokumentens urettmessighet i forhold til eiendommens eier, Bergendal, kan de ikke paaberope sig den gode tro, som var tilstede hos Tschudi. - - -
Jeg finner at maatte gi appellanten medhold. Da obligasjonen befant sig paa Tschudis haand, var den ikke gyldig i og for sig, men tross sin urettmessige tilblivelse representerte den en gyldig fordring, fordi den var paa en godtroende tredjemanns haand. Da forordningen av 1798 er begrunnet i hensyn til den offentlige kreditt og obligasjoners omsettelighet, maa det i den inneholdte prinsipp komme til anvendelse overfor enhver godtroende tredjemann, men ogsaa kun overfor den tredjemann, som er godtroende. Den, der har kjennskap til, at en obligasjon skylder en urettmessig behandling sin tilblivelse, kan ikke kalles en godtroende tredjemann, om han kjøper obligasjonen, og hans forgjengers gode tro kan ikke komme ham tilgode. Spørsmaalet om god trø eller ikke kan alene bedømmes efter vedkommendes eget kjennskap til det passerte. Men maa advokat Meyer og Halvorsen paa grunn av sitt kjennskap til det passerte ansees ikke at ha vært i god tro ved kjøpet av obligasjonen, kan de ikke benytte den som grunnlag for tvangsinndrivelse. Auksjonen maa derfor opheves. - - -
2. Forliksklagen. Advokat Meyer gjør gjeldende, at ifølge fast praksis kan en saksøker innklage den, der i pantebøkerne staar som eier, istedetfor den, som senere har erhvervet eiendommen uten tinglyst hjemmel. Dette er ganske riktig, men har ingen anvendelse her. Det senest tinglyste skjøte er det, som er foranlediget utstedt ved urettmessig fremgangsmaate, det «tilsvekne» skjøte. Sammenhengen med dette skjøtes tilblivelse kjente rekvirenten, da forliksklagen utferdigedes, likesom det var ham bekjent, at den paa eiendommen attende eier bestred gyldigheten av dette skjøte. Vilde man fordrive denne eier og bane sig adgang til eiendommen, kunde man ikke nøie sig med at innkalle den, der i utrengsmaal nylig hadde urettmessig foranlediget sig meddelt et skjøte. - - - Karl Lous.
I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Axel Andersen.
Likesaa. - - - Enevold Borch.