Rt-1930-427
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-04-11 |
| Publisert: | Rt-1930-427 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 133/1 s.a. |
| Parter: | Statsadvokat Jak. E. Anderssen, aktor mot Ole Bendiksen Feøen (forsvarer: advokat Nørregaard). |
| Forfatter: | Boye, Rivertz, Lie, Bade, Hazeland, Wærness, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Lakseloven (1905), Lakseloven (1905) §20, §37 |
Dommer Boye: Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Haugesund 7 oktober 1929 blev fisker Ole B. Ulvøy, Feøy i Torvastad for overtredelse av lov av 8 april 1905 §37, jfr. §20 og kgl. resolusjon av 16 februar 1922 samt Landbruksdepartementets skrivelser av 30 april og 20 desember 923 punkt B, 1 littera c for i den i lakseloven bestemte ukefredningstid at ha undlatt at stenge laksekilenot saaledes som foreskrevet ved at legge storflaaen inn til notens motsatte side (fjordveggen) og fastbinde den til denne og binde kloss op til overtendelen med minst 8 bendler ved under ukefredningen den 6 juli d.a. alene at ha stengt sin laksenot ved Ulvøy ved at legge storflaaen inn til notens motsatte side og undlatt at binde landgarnet kloss op til overtendelen med minst 8 bendler forelagt en bot av kr. 25 eller hvis boten ikke erlagdes en straff av 9 dages fengsel.
Da forelegget ikke blev vedtatt blev saken behandlet av Karmsunds herredsrett, ved hvis dom av 7 januar 1930 tiltalte blev frifunnet. Mot denne dom har politimesteren erklært anke, da han antar at loven er uriktig anvendt.
Med hensyn til sakens faktiske omstendigheter henviser jeg til herredsrettens domsgrunner. Som det herav vil fremgaa har det omhandlede fiskeredskap (laksekilenot) bare delvis vært avstengt i ukefredningstiden, nemlig ved at storflaaen er dratt an i notens fjordvegg og fastbundet der, uten at landgarnet paa forskriftsmessig maate er opbundet med 8 bendsler med 1,5 meters avstand regnet fra krokkaggen. Politimesteren har i sin ankeerklæring henvist til en for Høiesterett dokumentert skrivelse fra inspektøren for ferskvannsfiskeriene av 14 januar 1930, hvori er anført følgende: «Den avsagte dom av 7 ds. er efter min mening aapenbart lovstridig. Den hviler paa den betraktning at den i det foreliggende tilfelle anvendte stengningsmaate er likesaa betryggende som den i de offisielle stengningsregler foreskrevne. Men spørsmaalet herom er ikke undergitt rettens - likesaalitt som fiskernes - bedømmelse. Retten har at avgjøre om de foreskrevne regler er befulgt eller ikke. Og finner den at reglene ikke er befulgt, hvad den her sees at gaa ut fra, har den at idømme straff, forsaavidt der ikke foreligger forhold, som efter almindelige strafferettsregler utelukker straffskyld, hvad der her ikke er reist spørsmaal om. Det var nettop for at forebygge de uheldige følger av at spørsmaalet om, hvorvidt den i hvert enkelt tilfelle anvendte stengningsmaate fyldestgjorde lovens almindelige krav til fri passasje for fisken dengang var undergitt fiskernes og rettens bedømmelse, at loven av 20 juni 1891 §3 overdrog det til kongen eller den han dertil bemyndiger at fastsette preseptoriske regler om stengningsmaaten for de forskjellige slags redskaper, hvilken
Side:428
bestemmelse er gjentatt i loven av 8 april 1905 §20. Og at disse forskrifter i det foreliggende tilfelle er overtraadt er evident. Baade efter almindelig sprogbruk blandt fiskerne og efter forholdets natur er kilenotens ledningsgarn «landgarn», hvad enten det er fastgjort i land eller i større eller mindre avstand fra dette».
Jeg finner at maatte slutte mig hertil og finner likesom paatalemyndigheten at de fastsatte stengningsregler maa ansees som preseptoriske og bare fravikelige, saafremt nogen av de i reglenes punkt c nevnte omstendigheter finnes at være til stede. Fiskernes, opsynsmannens, paatalemyndighets eller rettens skjønn om, hvilke forføininger antas tilstrekkelige for at gi fisken denne frie gang i ukefredningstiden, kommer ikke i betraktning, naar det finnes bevist at stengningsreglene ikke er befulgt. Den omstendighet at det her er anvendt 2 nøter, den ene utenfor den annen, og at landgarnet for den innerste not er tatt i land kan ikke befri tiltalte for at anvende de i stengningsreglene foreskrevne bestemmelser for den ytre not.
Jeg finner saaledes at paatalemyndighetens anke maa gis medhold.
Kjennelse:
Herredsrettens dom og hovedforhandling opheves, fordi herredsretten har antatt at forskriftene i de i henhold til kgl. resolusjon av 16 juni 1922 av Landbruksdepartementet fastsatte stengningsregler for kilenøter er tilfredsstillet for landgarnets vedkommende ved at landgarnet var tatt op for den kilenot som stod innenfor den under saken omhandlede kilenot. (Vanlig salær til forsvareren.)
Dommer Rivertz: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Lie og Bade, de ekstraordinære dommere Hazeland og byrettsdommer Wærness og justitiarius Berg: Likesaa.
Av herredsrettens dom:
- - - Siktede og Svendsen fisker i fellesskap med hver sin not, hvorav den førstes landgarn er satt ut fra Giljen i Ulvøysundet i Torvastad, 70 meter langt ut i krokkaggen, og den sistes landgarn er satt ut fra denne krokkagge i 70 meter lengde ut til en ytterste krokkagge. Naar den innerste not staar ute under ukefredningen, pleier stengningen foregaa som i stengningsreglene litr. C foreskrevet. Nøterne pleier vekselvis tas op og legges paa land med 14 dages mellemrum. Ved heromhandlede anledning var den innerste not og landgarnet tatt iland og den ytterste av siktede avstengt som i stengningsreglenes litr. C foreskrevet, hvorimot landgarnet ikke var bendslet op. Siktede har nemlig ment, at landgarnet ikke kunde regnes som landgarn i almindelig forstand, siden det ikke var fastgjort i land og alene var utspendt mellem de to krokkagger, saaledes at fisken hadde fri gang mellem land og den innerste krokkagge.
Retten finner under nogen tvil, at siktede maa frifinnes. Efter forskriftene er lovens krav om, at fiskens gang ikke maa hindres tilfredsstillet ved at landgarnet bindes op i en lengde av 8 X 1 1/2 meter regnet fra krokkaggen innover. I nærværende tilfelle hadde derimot fisken fri gang i en avstand av 70 meter utover fra stranden. Efter lovens ordlyd og
Side:429
forstaaelse maa kilenøter enten tas op av sjøen under ukefredningen eller ogsaa stenges paa en av de i stengningsreglene foreskrevne maater. I nærværende tilfelle var selve noten stengt som foreskrevet og fisken hadde fri gang mellem land og innerste krokkagge. - - -