Rt-1931-1233
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1931-12-17 |
| Publisert: | Rt-1931-1233 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 41/2 B s.a. |
| Parter: | Torkel O. Vigdal (advokat Henning Olsen) mot Gjertrud Knutsdatter Vigdal (overrettssakfører Niels Aall Lyche til prøve). |
| Forfatter: | Andersen, Bang, Boye, Broch, Breien, Andersen, Paulsen |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §6 |
Dommer Andersen: Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til premissene for de i saken tidligere avsagte dommer. Ved dom av sorenskriveren i Indre Sogn med meddomsmenn den 17 november 1926 blev Gjertrud Vigdal frifunnet for Torkel O. Vigdals tiltale og processens omkostninger ophevet. Dommen er avsagt under dissens, idet sorenskriveren og en av domsmennene fant, at odelsløseren hadde odelsrett til eiendommen Vigdal og - uten at det uttrykkelig er sagt - maa antas at ha stemt for at hans paastand om odelsløsning skulde tas til følge.
Ved Bergens overretts dom av 19 august 1929 blev underrettens dom stadfestet under ophevelse av sakens omkostninger for overretten.
Torkel O. Vigdal har innbragt overrettens dom for Høiesterett med saadan paastand: «1. At Gjertrud Knutsdatter Vigdal tilpliktes at fravike og ryddiggjøre odelsgodset Vigdal, gnr 36, bnr 1, av skyld mark 1,73 i Lyster tinglag, til første faredag. 2. At hun tilpliktes at underskrive skjøte paa nevnte eiendom til Torkel O. Vigdal under tvangsmulkt mot løsningssummens erleggelse med fradrag av de i eiendommen staaende panteheftelser. 3. At hun tilpliktes at betale Torkel O. Vigdal processens omkostninger ved alle retter».
Innstevnte Gjertrud Knutsdatter Vigdal har nedlagt saadan paastand: «At overrettens dom stadfestes og at Torkel O. Vigdal tilpliktes at betale Gjertrud Knutsdatter Vigdal omkostninger for Høiesterett».
Som nytt for Høiesterett er fremlagt oversettelse av bevisoptagelse i Nord Dakota den 27 desember 1930, hvorunder Kristi Vigdal, fra hvem der for overretten var fremlagt en notarialiter bekreftet erklæring, som imidlertid blev benektet som utenrettslig og ubeediget, har avgitt fornyet erklæring og for vedkommende notarius publicus bekreftet denne som avgitt efter hennes beste tro og overbevisning. Videre utskrift av tingsvidne ved Indre Sogns sorenskriveri 8 april 1931, hvorunder er avhørt Anders P. Vigdal.
Jeg er kommet til samme resultat som overretten og finner i det vesentlige at kunne henholde mig til dens begrunnelse, idet jeg alene ytterligere skal bemerke: Der mangler enhver nærmere oplysning om innholdet av den i saken omhandlede kjøpekontrakt av 8 mars 1886, og jeg kan under de foreliggende omstendigheter
Side:1234
ikke finne godtgjort, at den besiddelse av eiendommen som Ole Vigdal hadde i tiden fra sin tiltredelse av eiendommen og til utterdigelsen av skjøte 2 juni 1886 var av den art, at den som eierbesiddelse kunde begrunne antagelsen av at hevdsbetingelse forelaa for dette tidsrums vedkommende.
Jeg antar at appellanten bør tilsvare saksomkostningene for Høiesterett og voterer for saadan
Dom:
Overrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Torkel O. Vigdal til Gjertrud Knutsdatter Vigdal kr. 600.
Dommer Bang: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende. Betingelsene for odelshevd etter odelslovens §6, 2net punktum, faller sammen med betingelsene for eiendomshevd. Med hensyn til bevisbyrden i hevdsspørsmaal mener jeg, at vaar retts regel er den, at besidderen maa bevise sin besiddelse i hevdstid, og at den som gjør ham besiddelsen og eiendomsretten stridig, maa føre bevis for at det har klebet saadanne mangler ved besiddelsen, at den ikke har kunnet begrunne hevd.
Det er paa det rene i saken, at Ole Vigdal hadde overtatt kjøpekontrakten av 8 mars 1886, og at han tiltraadte besiddelsen av Vigdal i begynnelsen av mai 1886, i ethvert fall før den 22 mai. Det er gjort gjeldende, at han i virkeligheten tiltraadte muligens i mars og i hvert fall ikke senere enn 14 april eller deromkring, hvad jeg for mitt vedkommende anser for det sannsynligste. Partene har gjensidig provosert fremleggelse av kjøpekontrakten, men den har ikke kunnet bringes for dagen. Bevisbyrden for at kjøpekontrakten har hatt det innhold, at Ole Vigdal som besidder ikke kan ha vært i god tro paaligger, efter hvad jeg nylig har sagt, Gjertrud Vigdal. Det er ikke bevist og efter min mening usannsynlig at kjøpekontrakten har inneholdt klausuler, som har utelukket god tro for Ole Vigdal som besidder. Det eneste spørsmaal blir da for mig om betydningen av den omstendighet, at Ole Vigdal skulde betale restkjøpesummen mot skjøte, og at dette fant sted paa tinget 2 juni 1886. Jeg finner det for mitt vedkommende litet tvilsomt, at denne omstendighet er irrelevant med hensyn til hans gode tro. Angaaende besiddelsen i god tro som hevdsbetingelse henviser jeg til Brandts Tingsrett, 3dje utgave, side 477 og følgende og til Scheels Tingsrett side 83 og side 327-328. Saa meget mindre grunn er det til at anta, at kjøpekontrakten har inneholdt noget saadant som forbehold av eiendomsrett eller umiddelbar tilbakefallsrett for tilfelle av manglende betaling av restkjøpesummen, da selgeren Jens Pedersen skulde reise til Amerika og hans interesse saaledes klarlig har gaatt ut paa at befri sig for eiendommen. Plikten til at betale Hunshammer hans utlegg før skjøte kunde utstedes, er efter min formening uskikket til at berøve Ole Vigdal hans gode tro som besidder, og det saa meget mere som det er paa det rene at han paa forhaand hadde sikret sig penger til at betale Hunshammers utlegg.
Side:1235
Jeg voterer efter dette for tilfølgetagelse av appellantens paastand, idet jeg ogsaa finner at innstevnte Gjertrud Vigdal bør betale ham processens omkostninger for alle retter. Da jeg efter konferansen gaar ut fra at jeg befinner mig i mindretall, former jeg ikke konklusion.
Dommer Boye: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Broch: Likesaa.
Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Breien: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med herr dommer Bang.
Ekstraordinær dommer overreltsdommer Andersen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Paulsen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende.
Av underrettens dom:
Efter forgjeves prøvet forliksmegling, utsigelse og odelstakst har Torkel O. Vigdal ved stevning, som falt irette paa høsttinget for Luster den 5 oktober 1926 anlagt odelsløsningssak mot Gjertrud K. Vigdal til innløsning av odelsgodset Vigdal gnr 36 bnr 1 av skyld mark 1.73 i Luster tinglag. - - -
Gjertrud K. Vigdal gjorde gjeldende, at Ole T. Vigdal, saksøkerens far, fikk tinglyst skjøte paa Vigdal den 2 juni 1886. Den 22 mai 1906 tinglyste Ole T. Vigdal en erklæring om, at eiendommen skal være odelsfri. Efter odelslovens §6 skal hevdstiden regnes fra den dag skjøtet tinglyses. Odelslovens §6 siste punktum gjelder kun, hvor der ikke er lovlig hjemmelsdokument men kun den til eiendommens erhvervelse fornødne hevdsbesiddelse. Hvor lovlig hjemmelsdokument foreligger regnes i ethvert tilfelle odelshevden fra den dag hjemmelsdokumentet tinglyses. Vigdal er saaledes odelsfri og kan ikke løses ved odel, og innstevnte nektet at motta løsningssummen.
Saksøkeren bemerket, at Ole T. Vigdal tiltraadte eiendommens besiddelse senest den 7 mai 1886. Efter odelslovens §6 regnes ogsaa odelshevden efter besiddelse. Efter denne passus i §6 kan odel erhverves uten tinglyst hjemmel efter de samme vilkaar, hvorunder man erhverver eiendomsrett. Da odelsfraskrivelse tinglystes 22 mai 1906 var allerede eiendomsrett erhvervet. Odelshevd er den samme i tid som eiendomshevd og vil tinglysningsdatoen i et tilfelle hvor hevdstiden foreligger, ikke ha nogen selvstendig betydning. - - -
Av overrettens dom:
- - - Jeg har funnet saken tvilsom, men er kommet til samme resultat som underretten om enn paa andre premisser. Det paahviler klarligvis appellanten at bevise, at han hadde erhvervet odel til eiendommen qu., da hans far avgav sin erklæring om, at gaarden skulde være odelsfri, men saadant bevis har han efter min formening ikke ført. I motsetning til underrettens flertall finner jeg ikke skjøtets tinglysning i og for sig avgjørende, men antar med appellanten, at odelshevden maa regnes fra det tidspunkt, da appellantens far med full eiendomsrett overtok besiddelsen av gaarden. Jeg finner det imidlertid ikke godtgjort, at appellantens far, før han fikk skjøte paa eiendommen, har besiddet den med full eiendomsrett
Side:1236
eller paa saadan maate at han kunde hevde den til eiendom eller odel. Appellantens far Ole T. Vigdal overtok Vigdal efter overenskomst med Jens Guttormsen, som hadde kjøpt gaarden av Jens Pedersen ved kjøpekontrakt av 8 mars 1886, idet Jens Guttormsen istedet fikk plassen Stigen, som Ole T. Vigdal hadde bygslet. Nogen kjøpekontrakt mellem appellantens far og Jens Pedersen er ikke oprettet, og heller ikke er der dokumentert nogen annen avtale dem imellem, men man maa efter procedyren og oplysningene forøvrig gaa ut fra, at appellantens far har overtatt eiendommen paa de samme vilkaar, som Jens Guttormsen skulde ha den. Jens Guttormsens kjøpekontrakt er imidlertid heller ikke fremlagt, og Jens Guttormsen har som vidne forklart, at han intet kan erindre om de nærmere vilkaar.
At appellantens far har flyttet inn paa gaarden i begynnelsen av mai, antagelig 7 mai 1886, maa ansees paa det rene, derimot er det høist uklart, hvorvidt han da hadde betalt noget av kjøpesummen. Innstevnte gjør gjeldende, at kjøpesummen med fradrag av de paa eiendommen hvilende heftelser ifølge kjøpekontrakten mellem Jens Pedersen og Jens Guttormsen skulde betales mot skjøte paa sommertinget for Luster 1886, og ogsaa først blev betalt ved skjøtets utstedelse og tinglysning paa tinget 2 juni 1886. Appellanten paa sin side hevder derimot, at den kontante del av kjøpesummen var betalt før Jens Pedersen vaaren 1886 reiste til Amerika, hvilket visstnok fant sted 7 mai 1886. Angaaende dette spørsmaal har innstevntes lagverge Kristen A. Ormbergstøl som 2net vidne under tingsvidnet 11 juni 1927 og som 1ste vidne under tingsvidnet 1 september 1928 forklart, at han var tilstede, da kontrakten mellem Jens Pedersen og Jens Guttormsen blev oprettet. Kjøpesummen, som var kr. 2600, skulde avgjøres ved, at kjøperen skulde overta 2 pantobligasjoner til John Hunshammer hver paa kr. 400 og en obligasjon antagelig til Norges Bank og saavidt erindres omkring kr. 400. Resten skulde betales senere, antagelig paa sommertinget for Luster. Vidnet og Nils Ormberg samt vidnets far var kausjonister for kjøpesummen. Jens Pedersen Vigdal reiste kort efter til Amerika, antagelig først i mai s.a. John Hunshammer la ut pengene til Jens og fikk sikkerhet for disse derved, at han fikk fullmakt til at motta kjøpesummen for gaarden og til at utstede skjøte. Ole T. Vigdal har fortalt vidnet, at han skulde faa laane av Jacob Molland det som manglet paa kjøpesummen, og kort tid efter sommertinget for Luster 1886, fortalte Ole T. Vigdal, at han paa sommertinget hadde faatt utbetalt av Molland det beløp, som John Hunshammer skulde ha, og at han saa hadde faatt skjøte av Hunshammer. Jens Guttormsen har fortalt vidnet, at Ole T. Vigdal ikke hadde faatt kjøpekontrakt av Jens Pedersen, men at han hadde faatt den kjøpekontrakt, som Jens Guttormsen hadde faatt av Jens Pedersen. Vidnet har ikke blandt Ole T. Vigdals efterladte papirer funnet nogen kvittering for kjøpesummen eller kvittering fra Jens Pedersen for noget. - - - Hvis det var saa, at pengene var betalt før Jens Pedersen reiste til Amerika, synes det mig forøvrig rimelig at han ogsaa hadde utstedt skjøte før han reiste, istedetfor at gi John Hunshammer fullmakt til at meddele skjøte. At grunnen til, at der meddeltes fullmakt til utstedelse av skjøte, uaktet kjøpesummen var betalt, skulde være den, som appellanten anfører, at man som vanlig paa den tid vilde ordne med skjøtet paa selve tinget for at faa det riktig opsatt, kan ikke uten videre antas.
Side:1237
Der maatte formentlig naarsomhelst ha vært anledning for partene til at faa en tilstrekkelig kyndig mann til at skrive skjøte.
Jeg finner efter det anførte at maatte gaa ut fra, at appellantens far Ole T. Vigdal har betalt den kontante del av kjøpesummen paa tinget ved mottagelsen av skjøtet, og at han først fra den tid har faatt sig eiendommen overdradd - og besiddet den med full eiendomsrett, saaledes at odelshevden av den grunn maa regnes fra 2 juni 1886, og altsaa ikke utløpet, da Ole T. Vigdal den 22 mai 1906 lot tinglyse sin erklæring om, at gaarden skulde være odelsfri.
Jeg voterer saaledes for stadfestelse av underrettens dom. - - -
Olaf Erdal. Gerhard Jynge. Bernhard Getz.