Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1931-02-21
Publisert: Rt-1931-177
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 55/1 s.a.
Parter: Advokat Harald Nørregaard, aktor mot Lars Kristian Larsen Rødland (forsvarer: advokat Leif S. Rode).
Forfatter: Aars, Næss, Alten, Grette, Paulsen, Broch, justitiarius Berg
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §375, Straffeloven (1902) §281, Ektebarnloven (1915), §52, §62, §63, Uektebarnloven (1915) §30, LOV-1919-04-10-6-§6


Dommer Aars: Den 25 oktober 1930 avsa Flekkefjord herredsrett saadan dom: «Lars Kristian Larsen Rødland idømmes for overtredelse av straffelovens §281 og lov nr. 6 a v 10 april 1915, jfr. lov nr. 3 av samme dag §30, Mr. straffelovens §63, en bot til statskassen stor kr. 150, subsidiært fengsel i 30 dager».

Mot denne dom har statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland erklært anke, fordi han finner at straffen er for mild, og fordi han antar at det burde vært gitt bemyndigelse til at hensette domfelte i arbeide for det offentlige eller hos private eller i tvangsarbeidshus eller annen av Kongen godkjent anstalt.

Om saksforholdet og domfeltes personalia henviser jeg til herredsrettens domsgrunner. Det er en mangel ved domsgrunnene at det ikke fremgaar hvilke betraktninger som har vært bestemmende for straffutmaalingen, og at den paastand som fra paatalemyndighetens side var nedlagt om anbringelse i tvangsarbeidshus overhodet ikke er berørt. Imidlertid finner jeg at der ikke bør bli spørsmaal om at anbringe domfelte.11 tvangsarbeidshus eller i arbeide for det offentlige eller hos private i et tilfelle som dette, hvor det er oplyst at domfelte driver med gaards- og haandverksarbeide og ikke tidligere er straffet.

Derimot mener jeg, efter hvad der er oplyst i dommen om domfeltes forhold, at anken over straffutmaalingen bør tas til følge. Retten har funnet det bevist at domfelte har pantsatt sin eiendom pro forma for 7.000 kroner og utstedt et proformaskjøte paa eiendommen, efterat han var bekjent med, at hans separerte hustru hadde inngitt andragende til fylkesmannen om underholdningsbidrag til barna, og da lensmannen kom for at forkynne forelegget hadde domfelte forlatt landet. Ved siden av at han saaledes har gjort sig skyldig i forbrytelse mot straffelovens §281 har han ogsaa forsett sig med hensyn til betalingen av underholdningsbidraget idet han siden 1 mars 1928 overhodet intet har betalt, og det fremgaar av dommen at han til lensmannen har uttalt at han ikke vilde betale. Han har nogen midler. Under disse omstendigheter finner jeg den idømte straff for mild, og jeg finner dessuten at bøtestraff i et tilfelle som dette er lite hensiktsmessig. Jeg antar at straffen passende kan settes til fengsel i 45 dager, men at fullbyrdelsen bør utstaa paa betingelse av at domfelte betaler det skyldige bidrag innen en passende tid. Jeg finner at prøvetiden bør settes til 2 aar, men finner ikke tilsyn paakrevet. Jeg stemmer for saadan

Side:178

Dom:

Lars Kristian Larsen Rødland dømmes for overtredelse av straffelovens §281 og §6 i lov nr. 6 av 10 april 1915, jfr. §30 i lov nr. 3 av samme dag, jfr. straffelovens §62, til fengsel i 45 dager. Fullbyrdelsen av straffen utstaar efter reglene i straffelovens §52 flg. paa betingelse av at domfelte innen 1 september 1931 betaler de ved utferdigelsen av tiltalebeslutning av 7 august 1930 forfalne bidragsterminer efter det i saken omhandlede bidragsforelegg. Der fastsettes en prøvetid av 2 aar. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger ved herredsrett og Høiesterett betaler domfelte kr. 45. (Vanlige salærer.)

Dommer Næss: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Alten, konst. dommer Grette, dommerne Paulsen og dommer Broch og justitiarius Berg: Likesaa.

Av herredsrettens dom:

Tiltalte er født xx.xx.1878. - - - Han er bosatt paa Haugland i Hidra og driver med gaards- og haandverksaribeide. Han har ingen formue, tjener til livsophold, har ingen at forsørge. Tiltalte er ikke tidligere tiltalt eller straffet. - - -

Efter alt hvad der saavel ved tiltaltes egen som ved vidnenes forklaring er oplyst i saken, finner retten det bevist, at tiltaltes pantsettelse og salg av eiendommen til Martha Fjeldsaa er proforforanstaltninger, foretatt i den hensikt, at der intet skulde finnes til utlegg, naar lensmannen innfant sig for at pante for tiltaltes bidragsforpliktelser efter forelegget. Saavel Martha Fjeldsaa som tiltalte har forklaret, at Martha, intet hadde tilgode av tiltalte. De kr. 7.000 skulde bare være en gave til henne. Men denne gave, pantobligasjonen, forklarte Martha, at hun sendte til tiltalte i Amerika, da han vilde ha det saa. Tiltalte finnes saaledes at være skyldig overensstemmende med tiltalen post I og maa herfor bli at felle efter straffelovens §281. - - -

Lensmannen i Nes har som vidne i saken forklart, at tiltalte ikke vilde betale bidraget. Dette har tiltalte mange ganger sagt til lensmannen. Men tiltalte har aldri nevnt, at han ikke kunde betale. Tiltalte uttalte i rettsmøtet igaar, at han hadde nogen midler. Men han valde intet betale.

Efter hvad der saaledes er anført, finnes tiltalte at ha forholdt sig som nevnt i tiltalebeslutningens post 2. Han maa herfor bli at felle efter lov nr. 6 av 10 april 1915, jfr. lov nr. 3 av samme dag §30.

Straffen antas passende at burde fastsettes til en bot stor kr. 150 til statskassen, idet en felles bøtestraff efter straffelovens §63 maa bli at anvende, subsidiært fengsel i 30 dager. - - -