Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1931-02-24
Publisert: Rt-1931-185
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 62/1 s.a.
Parter: Overrettssakfører N. Chr. Horgen (advokat Risting) mot Kolbjørn Berg (advokat Børtnæs).
Forfatter: Paulsen, Bade, Alten, Christiansen, Lie, Grette, Backer
Lovhenvisninger:


Med hensyn til saksforholdet henvises til Oslo byretts dom av 11 desember 1928, hvorved blev kjent for rett: «N. Chr. Horgen bør innen 15 dager efter dommens forkynnelse under adferd efter loven til Kolbjørn Berg betale kr. 2.522.32 med 4 av hundre i aarlig rente derav fra 27 januar 1927 til betaling skjer. Sakens omkostninger opheves.»

Dommen er av N. Chr. Horgen paaanket til Høiesterett, idet han dertil har erhvervet appellbevilling. Han har her nedlagt paastand paa, at han mot at betale kr. 420 frifinnes og tilkjennes omkostninger for byrett og Høyesterett.

Kolbjørn Berg har paastaatt byrettsdommen stadfestet med tilkjennelse av sakens omkostninger for Høyesterett.

Høiesterett kommer til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltre dennes begrunnelse. Kolbjørn Bergs paastand vil derfor bli at ta til følge, idet han finnes at burde tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.

Dom:

Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler N. Chr. Horgen til Kolbjørn Berg kr. 400.

Av byrettens dom:

Ved pantobligasjon av 12 august 1918, tingl. 16 s.m., pantsatte dr. ing. Waldemar Lindboe til Gerhard B. Nilssen sine eiendommer g.-nr. 10 br.-nr. 42 og 56 «Terrassen» ved Høvik i Bærum for kr. 7.000. Gjelden

Side:186

skulde avdrages med kr. 300 pr. halvaar, første gang 10 februar 1919, og forrentes med 6 pct aarlig fra 10 august 1918. Den 4 november 1918 transporterte G. B. Nilssen ved transportpaategning pantobligasjonen til Robert F. Eichinger, som igjen under 4 februar 1924 tiltransporterte Den Norske Creditbank obligasjonen. Den 3 november 1926 kvitterte Den Norske Creditbank pantobligasjonen til avlesning for br.-nr. 42's vedkommende, mens banken for br.-nr. 56's vedkommende transporterte obligasjonen for dens fulle paalydende beløp til ingeniør Kolbjørn Berg, der ved kjøpekontrakt av 2 desember 1921 hadde avkjøpt Lindboe br.-nr. 42 og herunder som en del av kjøpesummen hadde overdratt ovennevnte pantobligasjon, da paalydende kr. 5.200.

Imidlertid hadde Eichinger under 19 juni 1919 ifølge sin depositoerklæring deponert pantobligasjonen som haandfaatt pant hos A/S The Northern-Ovega Banking Corporation Handels- og Exportbank i Kristiania til sikkerhet for, hvad han til enhver tid maatte skylde banken. I depositoerklæringen heter det bl.a.: «Det bemerkes at banken er berettiget til, om den saa maatte ønske, at innkassere forfallent utbytte og renter av de deponerte verdipapirer, likesom den herved bemyndiges til at kvittere og transportere samme paa mine vegne.» Sistnevnte bank gikk senere ved fusjon inn i Den Norske Creditbank.

Fra 10 februar 1922 til og med 11 februar 1924 betalte Kolbjørn Berg forfalne renter og avdrag paa pantobligasjonen, hvis paalydende ved førstnevnte dato var kr. 5.200, til overrettssakfører N. Chr. Horgen paa vegne av Eichinger, hvorved obligasjonens paalydende skulde være gaatt ned til kr. 3.700, altsaa med kr. 1.500. Tidligere fra 10 februar 1919 hadde Lindboe betalt avdrag og renter til overrettssakfører Horgen. Denne meddelte i sin kvittering ved hvert avdrags betaling, at obligasjonens paalydende var gaatt ned med et tilsvarende beløp. Da disse avdrag imidlertid ikke blev avskrevet paa pantobligasjonen, gjorde Creditbanken obligasjonen gjeldende likeoverfor Kolbjørn Berg for kr. 6.700, som var obligasjonens paalydende den 19 juni 1919, dengang den blev deponert som foran nevnt. Berg anla i den anledning sak mot banken og paastod pantobligasjonen anerkjent som gyldig alene for kr. 3.700. Ved nærværende retts dom av 13 oktober 1926 blev imidlertid banken frifunnet. - - - Berg har gjort op med banken i konsekvens av dommen.

Ingeniør Kolbjørn Berg, som saaledes har maattet betale avdrag for tiden 10 februar 1922 til og med 11 februar 1924 to ganger med kr. 1.500 samt renter herav fra 1 februar 1924-4 november 1926, har saksøkt overrettssakfører N. Chr. Horgen til betaling av erstatning samt til tilbakebetaling av de avdrag med renter, som ikke blev avskrevet paa pantobligasjonen.

Berg opsetter følgende beregning: 1. Avdrag fra 10 februar 1922-11 november 1924 kr. 1.500. 2. 6 pct. renter av disse avdrag fra 1 februar 1924-4 november 1926 betalt til banken kr. 248.50. 3. Rentetap ved deposisjon av kr. 3.700 for at undgaa tvangssalg av den pantsatte eiendom - - - kr. 291.42. 4. Halvdelen av de til banken ilagte saksomkostninger kr. 300, hvorav Lindboe har tilsvart den annen halvdel kr. 150. 5. Halvdelen av utgiftene med saken forøvrig, som i det hele androg til kr. 664.80 kr. 332.40. Tilsammen kr. 2.522.32, som citanten paastaar sig tilkjent med renter og saksomkostninger. - - -

Side:187

Innstevnte var baade i henhold til forutsetningene og i henhold til de gitte kvitteringer forpliktet likeoverfor citanten til at sørge for, at betalingen virket befriende. Da innstevnte har satt sig. ut herover, og dette har medført, at citanten har maattet betale en gang til, maa innstevnte holde citanten skadesløs som følge av rettsbrudd

Innstevnte hevder, at han ikke har handlet paa egne vegne, men paa vegne av Eichinger og i henhold til dennes mandat at innkassere og levere opgjør for avdrag og renter. Innstevnte har derfor ikke stiftet rett og plikt for sig selv, men for Eichinger. - - - Citanten har betalt uten at betinge sig avdragene avskrevet paa obligasjonen. Det inntrufne er derfor at tilregne citantens egen uforsiktighet. Retten til at motta avdrag efter deponeringen gikk ikke over til banken; den blev hos Eichinger. Feilen laa derfor ikke i, at denne mottok avdragene, men deri at han ikke sørget for avskrivning. Innstevnte har ved benyttelsen av den omhandlede kvitteringsbok ikke gitt eller villet gi noget tilsagn til citanten for egen regning.

Førstvoterende skal bemerke: Det maa efter procedyren ansees paa det rene, at innstevnte samtidig som han innkasserte avdrag hos citanten paa pantobligasjonen av 12 august 1918, kjente til, at denne var deponert i Creditbanken, og at banken ifølge depositoerklæringen fra Eichinger var berettiget til at innkassere forfalne avdrag. Naar innstevnte tross dette innkasserer avdrag hos citanten uten at gjøre citanten opmerksom paa forholdet og samtidig meddeler citanten i sin kvittering, at obligasjonens paalydende er redusert med et avdraget tilsvarende beløp, antas innstevnte at maatte bli personlig ansvarlig likeoverfor citanten for de saaledes innbetalte avdrag. Innstevnte har ved sin kvittering gitt direkte uttrykk for, at det betalte avdrag vilde bli avskrevet paa obligasjonen. Og innstevnte antas derved under de foreliggende omstendigheter at ha paatatt sig en personlig forpliktelse til at paase, at saa skjedde.. At citanten ikke uttrykkelig har forlangt avdragene avskrevet paa pantobligasjonen, kan ikke antas at gjøre nogen forandring heri. - - -

Hvad innstevntes ansvar angaar, antas dette at maatte omfatte samtlige poster. - - - Eiv. Dahl. Andreas Mohr. And. Færden.