Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1931-03-17
Publisert: Rt-1931-264
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 96/1 s.a.
Parter: Vardal kommune (advokat S. Mustad) mot Kr. Sveen (advokat Ludvig G. Wiese).
Forfatter: Dahl, Boye, Næss, Broch, Grette, Bugge, justitiarius Berg
Lovhenvisninger: Skatteloven (1911) §20, §46, §52


Ved dom avsagt av sorenskriveren i Toten den 14 juni 1927 blev kjent for rett: «Innstevnte Kristian Sveen, Braastad, frifinnes for citantskapet Vardal kommunes tiltale. Processens omkostninger opheves.»

Ved Oslo overretts dom av 24 september 1928 blev underrettens dom stadfestet under ophevelse av sakens omkostninger for overretten.

Overrettens dom er av Vardal kommune, som har erhvervet appellbevilling, paanket til Høiesterett med saadan paastand: «1. At overrettens dom opheves. 2. At innstevnte Kr. Sveen tilpliktes at betale til appellanten, Vardal kommune, kr. 38.50 med 6 pct. aarlig rente derav fra 1 januar 1924 til betaling skjer. 3. At innstevnte tilpliktes at betale til appellanten sakens omkostninger for alle retter.»

Side:265

Innstevnte Kr. Sveen har paastaatt overrettens dom stadfestet og sig hos kommunen tilkjent sakens omkostninger for Høiesterett.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til underrettens domsgrunner.

Høiesterett kommer til samme resultat som de foregaaende retter og tiltrer i det vesentlige deres begrunnelse.

Kommunen har subsidiært fremholdt, at det under ingen omstendighet er adgang til at betrakte det egentlige aktieutbytte kr. 8 som medtatt i procentligningen. Da en løsning av dette spørsmaal er uten betydning for beregningen av de skattebeløp som denne sak gjelder, finner man det ikke nødvendig at ta standpunkt til spørsmaalet. Appellanten finnes at burde tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett.

Dom:

Overrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Vardal kommune til kr. Sveen kr. 400.

Av underrettens dom:

Den 25 april 1925 uttok Vardal kommune saadan forliksklage: «Gaardbruker Kristian Sveen, Braastad, Vardal, blev for skatteaaret 1923/24 lignet efter en inntekt av kr. 18.401, hvilket svarte til en inntektsskatt av kr. 2.794,05. I formuesskatt blev han ilignet kr. 1.264. Ved ansettelse av formues- og inntektsskatten hadde ligningsvesenet imidlertid ikke regnet med inntekten av og formuen i hr. Sveens aktier i A/S Gjøvik Meieri, idet ligningsvesenet hadde gaatt ut fra den feilaktige forutsetning, at inntekten og formuen i aktier skulde beskattes hos A/S Gjøvik Meieri. Efter at ligningsvesenet var gjort bekjent med feiltagelsen, blev der foretatt en efterligning, som for hr. Sveens vedkommende hadde til resultat, at hans inntektsskatt blev forhøiet med kr. 31.50 til kr. 2.825,55 og formuesskatten med kr. 7 til kr. 1.271, tilsammen en forhøielse paa kr. 38.50. - - -

Vardal kommune har anført følgende: Da A/S Gjøvik Meieri utelukkende eller hovedsakelig tilvirker og forhandler produkter av aktieeiernes gaardsbruk, skal meieriet som saadant i henhold til bestemmelsen i landsskattelovens §20, nestsiste passus, ikke beskattes hverken for formue eller inntekt, idet formuen og inntekten blir at skattelegge hos aktieeierne, hvor disse personlig er skattepliktige, og er det nettop dette som er skjedd ved den efterligning, som i nærværende tilfelle har funnet sted. Skulde denne efterligning ikke bli anerkjent, vilde den formue og inntekt, som det her er tale om, i virkeligheten bli unddratt enhver beskatning, idet det er sikkert, at ligningsmyndighetene ikke har tatt noget hensyn til denne formue og inntekt ved ligningen av de enkelte aktieeiere. Og det forholder sig aldeles ikke saaledes som av innstevnte hevdet, at inntekten av aktiene i A/S Gjøvik Meieri skulde være medregnet ved procentligningen av aktieeiernes gaardsbruk som fortjeneste paa deres melkesalg; at dette ikke er riktig, godtgjøres tilfulle derav, at meieriets overskudd blev beskattet som inntekt for meieriet, dengang da procentligningen blev foretatt. - - -

Den benyttede beskatningsmaate er almindelig praksis, og at dette standpunkt er riktig, læres ogsaa av advokat Rygh i hans bok «Om begrepene formue og inntekt», side 237, note 2, jfr. ogsaa side 247.

Side:266

Innstevnte har paa sin side paastaatt sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger og har til begrunnelse for denne sin paastand anført, at det ikke kan utlignes nogen tilleggsskatt paa inntekten av aktiene i A/S Gjøvik Meieri. Denne inntekt er nemlig med regnet ved procentligningen av innstevntes gaardsbruk efter skattelovens §46. Dette følger likefrem av lovstedets ord. I sin skrivelse til Opland fylke av 4 juli 1924 har ogsaa Finansdepartementet uttalt, at beskatningen av aktiene maa forutsettes foregaatt i og med procentligningen av aktionærenes gaardsbruk. - - -

Retten skal bemerke, at det er paa det rene i saken, at A/S Gjøviks Meieri gaar inn under bestemmelsen i landsskattelovens §20, saaledes at dets formue og inntekt skal skattlegges hos aktieeierne. Likeledes er det paa det rene, at der i Vardal anvendes procentligning i henhold til skattelovens §46, 3 ledd. Spørsmaalet blir da, saavidt skjønnes, kun det, hvorvidt den formue og inntekt, det her dreier sig om, er av den art, at den omfattes av procentligningen. Besvares dette spørsmaal bekreftende, vil den foretatte efterligning av innstevnte ikke kunne oprettholdes, selv om ligningsmyndighetene i det foreliggende tilfelle ikke har medtatt den heromhandlede formue og inntekt ved procentligningen av innstevnte.

Med hensyn til besvarelsen av det ovennevnte spørsmaal er retten kommet til det resultat, at den maa slutte sig til den av innstevnte og Finansdepartementet hevdede forstaaelse av de lovbestemmelser, som her kommer til anvendelse. Det dreier sig her, saavidt skjønnes, utelukkende om formue og inntekt, som vinnes ved meieriets bearbeidelse og omsetning av aktionærenes melk, ikke derimot om formue og inntekt, som vinnes ved meieriets øvrige omsetning, idet denne beskattes særskilt. Efter landsskattelovens §46, 3 ledd, omfatter procentligningen den «antatte verdi av gaarden som jordbruk, gaardsredskaper og besetning», og bestemmende for en gaards verdi er selvfølgelig først og fremst hvad dens produkter kan utbringes i. For en gaard med besetning er produksjon og omsetning av melk regelmessig den vesentligste inntekt. Størrelsen av denne vil foruten av besetningens ydeevne avhenge av den maate, hvorpaa melken bearbeides og omsettes, og dette vil igjen bero paa den enkelte gaardbrukers initiativ og dyktighet, men i det overveiende antall tilfelle vil en sammenslutning av flere melkeprodusenter for melkens bearbeidelse og omsetning være regningssvarende. Naar citantskapet anfører, at den inntekt, en gaardbruker har som aktionær i et meieri, i det hele synes at maatte ansees som en saa fjern og indirekte inntekt av gaarden, at den ikke bør komme i betraktning ved ligningsansettelsen av denne, staar retten helt uforstaaende overfor dette resonnement; tvertimot er denne inntekt efter rettens mening en saare nærliggende og direkte inntekt av gaardsbruket. En gaards inntekt ved melkeomsetning maa derfor medtas ved procentligning, uansett om melkens omsetning skjer direkte til forbrukerne eller om den formidles gjennem et meieri.

At inntekten skal beskattes hos aktionærene, følger ogsaa efter rettens mening av bestemmelsen i landsskattelovens §52. Det synes nemlig ikke at foreligge nogen fornuftig grunn til at anta, at der for andelsmeierier, der efter uttrykkelig bestemmelse i den nevnte paragraf beskattes efter samme regler som aktiemeierier, der efter uttrykkelig bestemmelse i den nevnte paragraf beskattes efter samme regler som aktiemeierier, skulde gjelde nogen undtagelse fra den almindelige regel om beskatning av de i

Side:267

§52 omhandlede produksjonsforeninger, hvorefter inntekten av virksomheten skal beskattes hos medlemmene som avkastning av gaardsbruket; bestemmelsen maa efter rettens mening ogsaa gjelde den mulige omsetningsinntekt, et meieri kan ha fremfor den enkelte gaardbruker.

Det kan heller ikke erkjennes, at det foreligger nogen avgjørende grunn for, at det utbytte, som utdeles paa aktier i angjeldende meieri, ikke skulde omfattes av bestemmelsen i landsskattelovens §52. Ogsaa utbytte paa aktiene er jo nemlig inntekt av virksomheten og maa derfor bli at beskatte efter den nevnte bestemmelse. Og det kan ikke innsees, at dette vil volde nogen vanskelighet med hensyn til de - forøvrig ganske faa - aktionærer, som ikke er melkeleverandører, idet disse, for tilfelle de ikke driver gaardsbruk, naturligvis maa beskattes for disse aktier paa samme maate som for andre aktier, de maatte være eier av. - - -

I henhold til det foran anførte kommer retten til det resultat, at citantskapet, da procentligning er anvendt, ikke har lovlig adgang til at foreta nogen efterligning av innstevntes formue og inntekt av aktien i A/S Gjøviks Meieri, hvorfor innstevnte vil bli at frifinne, og maa det efter dette være unødvendig at avgjøre, hvorvidt denne innstevntes formue og inntekt i det foreliggende tilfelle er medtatt under procentligningen.

Av overrettens dom:

- - - Overretten tiltreder underrettsdommens resultat og er ogsaa i alt vesentlig enig i dens begrunnelse, som finnes helt tilstrekkelig. - - -

E. Holtan. O. A. Mjøen. J. Soldan.