Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1932-05-07
Publisert: Rt-1932-425
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 131/1 s. a.
Parter: Statsadvokat Døscher Tobiesen, aktor mot Einar Holt (forsvarer: advokat Ole Røed).
Forfatter: Dommer Alten, konstituert dommer Borch, dommer Motzfeldt, dommer Bade, ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Hazeland, ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Breien, dommer Rivertz
Lovhenvisninger: Alkoholloven (1927) §47, Straffeloven (1902) §27, §52, §3


Dommer Alten: Ved dom avsagt av Oslo byrett den 9 mars 1932 blev Einar Holt dømt for overtredelse av rusdrikkloven av april 1927 §47, jfr. §3 og kgl. res. av 13 mai 1927, til en bot av 300 kroner eller subsidiært fengsel i 36 dager. Det forhold domfellelsen gjelder, er overdragelse av brennevin mot vederlag uten bevilling, idet domfelte siden 15 desember 1931 fra sin bolig har solgt ut 40 hele flasker sprit og brennevin opblandet med sukker og vann om natten til drosjechauffører, siste gang natt til 13 januar 1932, da han solgte 6 slike toddier.

Domfelte anker over lovanvendelsen og over straffutmaalingen, som han finner for streng. Anken over lovanvendelsen er ikke nærmere begrunnet, men slutter sig formentlig til hvad siktede ifølge dommen har anført under hovedforhandlingen. Jeg kan forsaavidt henholde mig til byretten. Hvad straffutmaalingen angaar, er jeg kommet til det resultat at en bøtestraff i det foreliggende tilfelle ikke er en passende og hensiktsmessig straff.

Efter straffelovens §27 bør der ved fastsettelse av bøter tas særlig hensyn til den dømtes formuesforhold og hvad han efter sine livsforhold antas at kunne utrede. Om denne bestemmelse har straffelovkommisjonen i sine motiver fra 1896 side 42 bl.a. anført følgende: «Finner man at forbrydelsen ikke bør kunne avsones med en bot, hvis utredelse ligger innenfor den skyldiges økonomiske evne, er det riktigst likefrem at idømme frihetsstraff, saa meget

Side:426

mere som det, navnlig i saadanne tilfelle, lett kan hende at boten, om den dog betales, i virkeligheten betales av en tredjemann. Utkastet aapner derfor ogsaa i langt videre utstrekning enn den gjeldende lovgivning adgang til ogsaa ved politiforseelser umiddelbart at idømme frihetsstraff». Jeg henviser ogsaa til Høyesteretts dommer i Rt-1925-992 og Rt-1930-1043.

Domfelte er født i 1898, er gift og har et barn, som er sykelig, Han har ingen formue og ingen inntekt. Siden oktober 1931 har han hatt underhold av forsorgsvesenet med ukebidrag og husleie. Han har vært chauffør, men har mistet sitt førerkort og sin kjøreseddel som drosjechauffør i Oslo, efterat han ved dom av 27 oktober 1931 blev idømt en bot av 100 kr. for at ha kjørt drosjebil paavirket av alkohol. Domfelte er saaledes for tiden helt uten evne til ved egen hjelp at betale selv den minste bot, og jeg mener at det under disse omstendigheter maa være det rimeligste, at der idømmes ham en fengselsstraff, som jeg imidlertid ikke finner grunn til at sette høiere enn minimum, fengsel i 21 dager. For fengselsstraff taler forøvrig ogsaa hensynet til at den tiltaltes ulovlige virksomhet har vært drevet i ikke liten utstrekning, og at det er til drosjechauffører domfelte har solgt brennevin ulovlig.

Fengselsstraffen finner jeg efter omstendighetene bør kunne gjøres betinget. Bortsett fra den allerede nevnte straffedom, som ennu ikke er fullbyrdet, har domfelte tidligere bare vært straffet efter en dom av Oslo forhørsrett av 17 desember 1918 for tyveri. Men straffen var betinget, og prøven har domfelte bestaatt. Naar jeg dessuten tar hensyn til at domfeltes vanskelige økonomiske stilling maa antas at ha vært den nærmeste foranledning til, at han har slaatt inn paa det ulovlige brennevinssalg, finner jeg at der er særlig grunn til at anta, at fullbyrdelsen av fengselsstraffen ikke vil være paakrevet for at avholde domfelte fra nye straffbare handlinger. En betinget fengselsstraff vil efter mitt skjønn i det hele være en hensiktsmessigere straff i det foreliggende tilfelle enn en bøtestraff. Ved den betingede fengselsstraff vil domfelte faa en spore til at avholde sig fra straffbare handlinger i fremtiden. En ubetinget bøtestraff vil derimot enten maatte avsones med fengsel, eller den vil ved at inndrives bli en hindring for domfelte, om han senere igjen kommer i erhvervsvirksomhet. Det kunde ogsaa lett hende at boten nettop vilde friste domfelte til at fortsette med at skaffe sig inntekter paa ulovlig maate for at faa betalt boten.

Prøvetiden finner jeg passende kan settes til 3 aar. Tilsyn antas ikke paakrevet.

Dom:

Einar Holts straff for den i den paaankede byrettsdom omhandlede forseelse fastsettes til fengsel i 21 dager. Straffens fullbyrdelse utstaar overensstemmende med straffelovens §52. Prøvetiden settes til 3 aar uten tilsyn. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger ved Høiesterett betaler Einar Holt kr. 25. (Vanlig salær til forsvareren).

Konst. dommer Borch: Enig med førstvoterende.

Side:427


Dommer Motzfeldt: Jeg er enig med førstvoterende, idet det og for mig er tilstrekkelig at begrunne straffansettelsen fengsel med hensynet til den fare som er forvoldt ved domfeltes ulovlige brennevinssalg til chauffører. Ogsaa jeg finner at kunne gjøre straffen betinget og henholder mig til førstvoterendes begrunnelse.

Dommer Bade: Enig med førstvoterende.

Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Hazeland: Efter sakens nærmere omstendigheter - domfelte har levert opblandet brennevin til en begrenset krets av drosjechauffører av sitt bekjentskap efter avtale med disse, som ogsaa har bestemt godtgjørelsen -, domfeltes vanskelige stilling, idet han har mistet sin kjørelapp og sitt førerkort, og da han ikke tidligere har forsett sig mot rusdrikklovgivningen, finner jeg ikke forseelsen kvalifisert til fengselsstraff. Jeg anser dette avgjørende for at bli staaende ved bøter. Med hensyn til botens størrelse finner jeg byrettens utmaaling for streng. Jeg voterer for en bot av 50 kr. med 10 dagers subsidiær fengselstraff.

Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Breien: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommer Rivertz: Jeg er enig med herr dommer Hazeland.