Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - kjennelse
Dato: 1933-03-04
Publisert: Rt-1933-424
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 281
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger: Motorvognloven (1926) §17, §29, §5


En chauffør ansatt i et rutebilselskap var av herredsretten dømt for forseelse mot motorvognloven av 20 februar 1926 §29, jfr. §5 punkt 3, fordi han hadde kjørt motorvogn uten tendt baklykt, skjønt mørket var begynt. Herredsretten fant, at føreren av vognen maatte være ansvarlig for, at dens lysanlegg var i orden, og at forsømmelse av at forvisse sig her om maatte betegnes som uaktsomhet fra førerens side. Utvalget ophevet dommen paa grunn av feilaktig lovanvendelse. - Ansvaret for at lysanlegget var i orden maatte i et tilfelle som nærværende paahvile bilens eier, og det kunde ikke forlanges at føreren til enhver tid skal ha forvisset sig om, at der ikke finnes mangler ved anlegget, som kan bevirke at baklykten slukker under kjøringen. Hvorvidt der i nogen annen henseende kunde legges chaufføren uaktsomhet til last, f.eks. ved undlatelse av at tende lykten eller av at undersøke om den lyste, før han begynte at kjøre (jfr. lovens §17 første ledd) var ikke avgjort av herredsretten.