Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1934-03-06
Publisert: Rt-1934-229
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 60/1 s.a.
Parter: Akers kommune (advokat Per Rygh) mot Norsk Hesteeierforening (advokat Rudolf Myhre).
Forfatter: Schjelderup, Bade, Klæstad, Næss, Paulsen, Bonnevie, Berg
Lovhenvisninger: Skatteloven (1911) §26, Skatteloven (1911)


Sakens gjenstand og nærmere omstendigheter fremgaar av Oslo byretts dom av 19 oktober 1931, hvorved den av Norsk Hesteeierforening paaankede utpantningsforretning og den til grunn for samme liggende ligning blev stadfestet og Akers kommune tilkjent 200 kroner i saksomkostninger.

Dommen blev av hesteeierforeningen innanket for Oslo

Side:230

overrett, som ved dom av 23 september 1932 kjente den foretatte ligning uberettiget, ophevet utpantningen og tilkjente hesteeierforeningen 400 kroner i saksomkostninger for begge retter. En av dommerne stemte for stadfestelse av byrettsdommen og ophevelse av sakens omkostninger for overretten.

Efter meddelt anketillatelse har Akers kommune innbragt overrettens dom for Høiesterett. Kommunen mener at overretten har tatt feil naar den antar, at Norsk Hesteeierforening ikke driver økonomisk virksomhet i skattelovens forstand. Det fremheves spesielt at overretten tar feil naar den antar, at hesteeierforeningen kun efter ansøkning har faatt sig tildelt nettoutbyttet av to av travselskapets løpsdager. Virksomheten drives helt for foreningens regning og risiko. At den mot godtgjørelse benytter travselskapets øvede personale forandrer intet deri.

I henhold hertil har Akers kommune nedlagt saadan paastand: «1. Overrettens dom underkjennes. 2. Utpantningsforretningen av 3 februar 1931 og den til grunn for samme liggende ligning stadfestes. 3. Akers kommune tilkjennes saksomkostninger for overretten og Høiesterett».

Norsk Hesteeierforening har paastaatt overrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett.

Høiesterett er kommet til samme resultat som byretten og det dissenterende medlem av overretten og tiltreder i det vesentlige deres begrunnelse. Totalisatorløpene paa Bjerkebanen maa, sett som en helhet, ansees som en økonomisk virksomhet, jfr. dom i Rt-1933-258, og det maa overfor landsskattelovens §26 k, siste ledd, være uten betydning om virksomheten drives for ett eller for flere selskapers regning.

Saksomkostninger for overretten og Høiesterett finner man at Norsk Hesteeierforening bør tilsvare.

Dommer Bade kommer til samme resultat som overretten og tiltreder i det vesentlige den begrunnelse som overrettens flertall har gitt. Det er travselskapet som med sine folk og sin bane hadde overtatt arrangementet ogsaa de to dager da selskapet efter ansøkning overlot hesteeierforeningen nettoutbyttet av kjøringen. Under disse omstendigheter synes det mig lite overensstemmende med de faktiske forhold her at statuere for hesteeierforeningen, at den har drevet økonomisk virksomhet for egen regning. At sistnevnte forening skulde betale omkostningene med premier og avertissementer angaar kun beregningen av nettooverskuddet, idet det jo paa forhaand maatte ansees utelukket, at foreningen løp nogen risiko ved at utrede disse omkostninger. Hvis et velgjørenhetsselskap i 1929 hadde faatt nettooverskuddet paa lignende vilkaar, har jeg vanskelig for at tro at man da vilde ha skattelagt dette, men skatterettslig sett kan det ikke gjøre nogen forskjell i saa henseende at hesteeierforeningen har et formaal som er beslektet med det som has av den institusjon som driver den økonomiske virksomhet paa traverbaner, hvilket er travselskapet. Dette maa ialfall gjelde saa lenge der ikke er etablert en ordning mellem hesteeierforeningen og travselskapet som viser at førstnevnte

Side:231

forening paa en maate skulde være interessert i virksomheten. Men for det aar som her er det avgjørende, nemlig 1929, kan en saadan ordning ikke sees at foreligge.

Domsslutning:

Utpantningsforretningen stadfestes. I saksomkostninger for overretten og Høiesterett betaler Norsk Hesteeierforening til Akers kommune kr. 1200. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Av byrettens dom:

- - - Det er paa det rene i saken, at Hesteeierforeningen er en forening som ikke har erhverv til formaal. Foreningen er imidlertid ved ligningen ansett skattepliktig i henhold til landsskattelovens §26 k, 2net ledd, av sin inntekt ved to dagers travløp med totalisator.

Ved Oslo byretts dom av 10 juni 1931 er Det norske Travselskap ansett skattepliktig av dette selskaps inntekt av saadanne travløp, idet retten fant, at Travselskapet ved at avholde disse løp maatte sies at drive en «økonomisk virksomhet» som ifølge landsskattelovens §26 k, 2net ledd (lov av 7 juli 1927) maatte bli at beskatte overensstemmende med skattelovens almindelige regler.

Saksøkeren hevder, at forholdene i den nevnte sak og den nu foreliggende er vesensforskjellig i faktisk henseende, og at Hesteeierforeningen ikke kan være skattepliktig. Det er Travselskapet som innehar bevillingen til at drive totalisator paa Bjerkebanen i forbindelse med travløp. Travselskapet hadde tilladelse til at avholde 30-4O saadanne travløp pr. aar, og det blev beskattet for den paa dette antall løpsdager for selskapet innvunne inntekt. For Hesteeierforeningen gjelder det inntekt av bare to løpsdager (i 1929), for hvilke foreningen efter ansøkning for hver gang til Travselskapet og med departementets approbasjon har faatt tilladelse til at faa nettoinntekten til anvendelse for bestemte formaal (kjøp av avlshingst og avholdelse av en traverutstilling) Det er Travselskapet, ikke Hesteeierforeningen, som har arrangert løpene ogsaa paa disse dager og har benyttet sine faste funksjonærer ved løpenes avholdelse, og det er Travselskapet som efter departementets uttrykkelige forutsetning har ansvaret for at de for totalisatoren fastsatte betingelser overholdes.

Saksøkeren fremholder videre, at uttrykket i §26 k, 2net ledd, «driver økonomisk virksomhet» maa forutsette en viss varighet eller kontinuitet, hvilket ogsaa menes at fremgaa av lovens forarbeider, naar der i disse (innst. O. XIV for 1927) er tatt en reservasjon om, at inntekt ved leilighetsvise basarer og lignende ikke rammes av lovbestemmelsen. Da det for Hesteeierforeningens vedkommende bare gjelder to løpsdager pr. aar, kan bestemmelsen ikke anvendes paa denne inntekt. - - -

Retten finner, at ligningen maa oprettholdes, idet skattefritagelsen ikke kan antas at omfatte den her foreliggende inntekt. Bestemmelsen i §26 k om skattefritagelsen for selskaper av denne art er i sig selv en undtagelsesbestemmelse som bør fortolkes strengt, og den tilføielse som blev gjort til paragrafen (dens annet ledd) ved skattenovellen av 7 juli 1927, tilsikter - som ogsaa lovmotivene viser - en vesentlig begrensning i skattefritagelsen. Efter denne bestemmelse er skattefritagelse for disse selskaper uttrykkelig

Side:232

utelukket for all inntekt som selskapet har av «økonomisk virksomhet». At inntekt ved totalisator maa sies at være inntekt av saadan økonomisk virksomhet, synes utvilsomt. Lovens uttrykk er saa omfattende, at der ikke finnes at kunne opstiles nogen forutsetning om, at virksomheten maa være av en varig art, og at lovbestemmelsen derfor ikke skal kunne anvendes naar virksomheten innskrenker sig til bare et begrenset antall av aarets dager. Man finner heller ikke at kunne legge nogen særlig vekt paa lovbestemmelsens ordlyd: «Dersom institusjoner . . . driver økonomisk virksomhet», saaledes at man derav finner at kunne slutte, at det bare er Travselskapet som kan beskattes. Selv om man ved en ren bokstavfortolkning kunde si, at Hesteeierforeningen ikke selv «driver» virksomheten, naar det er Travselskapet som innehar totalisatorbevilingen og arrangerer løpene, maa det dog være avgjørende for beskatningsspørsmaalet, at Hesteeierforeningen for de dager det her gjelder, har oppebaaret inntektene og baaret utgiftene ved løpene. Om det, formelt og av hensyn til den gitte bevilling, er Travselskapet som staar som den ansvarlige arrangør overfor departementet, er Hesteeierforeningen allikevel faktisk delaktig i «driften», nemlig for disse to dagers vedkommende. Og Hesteeierforeningen maa derfor bli skattepliktig av den paa disse to dager innvunne nettoinntekt. - - -

V. Platou.

Av overrettens dom:

- - - Overretten er kommet til et annet resultat enn byretten. Dennes uttalelse om, at inntekt ved totalisator utvilsomt maa sies at være inntekt av økonomisk virksomhet, synes for generelt avfattet. Det kommer an paa de nærmere omstendigheter. At Travselskapet som selv driver totalisatoren rent forretningsmessig, derved driver økonomisk virksomhet, kan overretten - overensstemmende med en i saken dokumentert dom av Oslo byrett - ikke finne tvilsomt. Men at Hesteeierforeningen skal drive økonomisk virksomhet ved efter ansøkning at faa sig tildelt nettoutbyttet av to av Travselskapets løpsdager, synes at være en noksaa kunstig forstaaelse, selv om foreningen har kjøpt premier og betalt annonseregninger for disse to dager. Skulde der her overhode kunne tales om saadan virksomhet, maatte den ialfall være at likestille med leilighetsvis avholdelse av en basar, hvilket efter lovbestemmelsens motiver ikke begrunner skatteplikt

Overretten finner derfor, at forholdet ikke rammes av den siste bestemmelse i §26 k, hvilket er avgjørende for nærværende sak. Hvordan inntekten av de to løpsdager da blir at bedømme i skattemessig henseende, ligger utenfor saken. - - -

Dommer Miøen bemerker, at han finner det litet tvilsomt, at avholdelse av de i saken omhandlede travløp er en saadan økonomisk virksomhet, at skatteplikt foreligger efter landsskattelivens §26 litr. k. Han antar ennvidere at denne skatteplikt ikke kan bortfalle ved at virksomheten utstykkes mellem forskjellige foreninger. Det spørsmaal som foreligger, er derfor om det kan antas at Norsk Hesteeierforening har drevet travløpsvirksomhet for egen regning, eller om foreningen kun har mottatt som gave av Det norske Travselskap nettoinntekten av to av denne forenings travløpsdager, saaledes at det er Travselskapet som skulde være skattelagt for denne inntekt.

Dette spørsmaal har dommer Miøen funnet noget tvilsomt, men er blitt staaende ved at besvare det i førstnevnte retning. Det er visstnok saa at Travselskapet har forestaatt arrangementet som er skjedd under

Side:233

benyttelse av Travselskapets funksjonærer og hele vanlige apparat. Men det maa ogsaa antas at Hesteeierforernngen i nogen grad har medvirket, hvad der blandt annet fremgaar av et fremlagt regnskap. Hvad Travselskapet har avstaatt, er nettoinntekten av to travdager. Alle utgifter skulde dekkes. Det maa antas at dette skulde gjelde ogsaa mulig skatt. Virksomheten maa derfor ansees drevet fullt ut for Hesteeierforeningens regning. Da kommunen ma ha et krav paa skatt ogsaa av disse dager, maa det ansees mest stemmende med partenes forutsetning at skatten betales av Hesteeierforeningen. De to foreninger antas i almindelig skatterettslig stilling at være likestillet. At Hesteeierforeningens travløp er begrenset til et par dager, kan ikke antas at medføre at den skal bli skattefri. - - -

W. G. Winsnes. O. A. Miøen. M. Ubberud.