Rt-1935-478
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1935-05-29 |
| Publisert: | Rt-1935-478 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 118/1 s.a. |
| Parter: | Karl Eidem (advokat C. Th. Mørch) mot fru Hertha Bjærum m.fl. (advokat Andr. Claussen. opnevnt). |
| Forfatter: | Dahl, Bonnevie, Broch, Aars, Næss, Schjelderup, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: |
Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til den av Oslo skifterett den 18 november 1933 avsagte kjennelse med saadan slutning: «Den omhandlede divan med teppe ansees at tilhøre Karl Eidem. Av de paa de omhandlede bankbøker, nemlig kontrabok nr. 20008 og nr. 54488 med Akers Sparebank og kontrabok nr. 861-9 med Oslo Sparebank innestaaende beløp, ansees kr. 625.31 + bankrenter fra 1 januar 1911 og kr. 337.61 + bankrenter fra 1 januar 1914 at tilhøre avdøde fru Amalie Eidems særeiebo. Resten av det paa bankbøkene innestaaende ansees at tilhøre det nevnte bo og Karl Eidem med en halvpart paa hver. Saksomkostninger tilkjennes ikke».
Skifterettens kjennelse er av fengselsbetjent Karl Eidem paaanket til Høiesterett. Han mener at skifteretten har tatt feil, naar den har antatt at fru Amalie Dahl under sitt ekteskap med Eidem har kunnet legge sig op penger, det være enten ved fremleie, personlige innkomster, saasom gaver, husholdningspenger eller paa nogen som helst annen maate. Den ankende part har nedlagt saadan paastand:
1. At fengselsbetjent K. Eidem tilkjennes en divan med teppe samt bankbok nr. 861-9 med Christiania Sparebank lydende paa Gulborg Dahl med pr. 31 desember 1932 innestaaende kr. 11.375,08 og senere renter og bankbok nr. 54488 med Akers Sparebank lyden de paa Amalie Dahl med pr. 31 desember 1932 innestaaende kr. 6115.21 og senere renter mot at innbetale til fru Eidems særeiebo kr. 967.76 + bankrenter av kr. 1500 fra 1 januar 1933 til betaling skjer, samt kr. 30.80 + bankrenter fra 1 januar 1914 til betaling skjer. 2. At de innstevnte in solidum betaler sakens omkostninger for skifteretten og for Høiesterett».
Motpartene, Hertha Bjærum, Gudrun Scherve, Asgaud Bjærum, Dagny Onseid, Hjørdis Petersen, Thorleif Bjærum samt Alf og Arne Bjærum, de to sistnevnte ved verge fru Hertha Bjærum, har erklært motanke, idet de hevder at skifteretten har tatt feil i de punkter hvori kjennelsen er gaatt dem imot, dog saaledes at de har akkviescert ved skifterettens avgjørelse med hensyn til den under saken omhandlede divan med leppe. For de motankende parter, som er bevilget fri sakførsel for Høiesterett, har den opnevnte sakfører Høiesterettsadvokat Andr. Claussen nedlagt saadan paastand: Prinsipalt: 1. At de paa bankbøker nr. 20008 og 54488 med Aker Sparebank og nr. 8619 med Oslo Sparebank innestaaende beløp med renter ansees
Side:479
at tilhøre fru Amalie Eidems særeiebo, og at de disposisjoner over kontantene som er truffet i fru Eidems testament av 30. april 1929, oprettholdes. 2. At den ankende part tilpliktes at betale motpartene saksomkostninger for skifteretten. 3. At den ankende part tilpliktes at betale det offentlige sakens omkostninger for Høiesterett som om saken ikke hadde vært benefisert. 4. At undertegnede tilkjennes salær av det offentlige. Subsidiært: 1. At skifterettens kjennelse stadfestes. 2-3. Som 3 og 4 under den prinsipale paastand».
Som nytt dokument er for Høiesterett fremlagt en ved Oslo byrett den 21 april 1934 avholdt bevisoptagelse som imidlertid ikke finnes at ha bragt saken i nogen vesentlig forandret stilling.
Høiesterett kommer til samme resultat som skifteretten og kan i det vesentlige tiltrede dens begrunnelse. Skifterettens kjennelse vil saaledes være at stad feste. Sakens omkostninger finnes at burde opheves ogsaa for Høiesterett.
Domsslutning:
Skifterettens kjennelse stadfestes. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke. Salæret til den for Høiesterett opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Andr. Claussen fastsettes til kr. 500.
Av skifterettens kjennelse:
Fru Amalie Wilhelmine Eidem avgikk ved døden 30 november 1932. Hun hadde fullstendig særeie med sin gjenlevende mann fengselsbetjent Karl Eidem i henhold til ektepakt datert 28 april, tinglyst 29 april 1911, og hennes særeiebo blev tatt under skifterettens behandling. Ektefellene blev gift 30 april 1911. Deres ekteskap var barnløst. Begge ektefeller hadde imidlertid særkullbarn, idet de hadde vært gift tidligere. Eidem hadde 7 barn fra sitt første ekteskap, og fru Eidem hadde ett barn fra sitt tidligere ekteskap (med Karl Dahl), nemlig datteren Gulborg Dahl som imidlertid døde i 1914 11 1/2 aar gammel. - - -
Ved registreringsforretning avholdt 15 desember 1932 blev der registrert følgende aktiva i boet: 1. Kontrabok med Akers Sparebank nr. 20008 lydende paa Amalie Dahl (avdødes navn under første ekteskap) med innestaaende pr. 28 oktober 1928 kr. 413. 2. Kontrabok nr. 54488 med Akers Sparebank lydende paa Amalie Dahl med innestaaende pr. 1 januar 1931 kr. 5876.22. 3. Kontrabok nr. 8619 med Oslo Sparebank lydende paa Gulborg Dahl med innestaaende pr. 2 juli 1932 kr. 10.962,66. - - -
I avdødes testament er bestemt at avdødes søster fru Hertha Bjærum - - - «skal ha det paa min bankbok nr. 54488 med Akers Sparebank ved min død innestaaende beløp med renter. Mine to søsterbarn fru Gudrun Schjærve og Asgaud Bjærum skal hver ha kr. 501) av det paa min bankbok for min avdøde datter Gulborg Margit Dahl i Christiania Sparebank innestaaende beløp. Mine 5 søsterbarn Dagny Bjærum, Hjørdis Bjærum, Thorleif Bjærum, Alf Bjærum og Arne Bjærum skal hver ha kr. 1000 av det paa samme bankbok innestaaende beløp. Det som maatte bli igjen paa bankboken efter utbetaling av ovennevnte kr. 6000, skal tilfalle min ovennevnte søster fru Hertha Bjærum». Sluttelig bestemmes at hvad avdøde
Side:480
forøvrig maatte efterlate sig og som ikke er spesielt nevnt i testamentet, skal til falle gjenlevende ektefelle.
I skiftesamling 8 februar 1933 tok gjenlevende ektefelle forbehold om at avdøde ikke ved sitt testamente kunde disponere midler utover hvad hun selv virkelig eiet. I tilslutning bertil gjorde han gjeldende at de to forannevnte bankbøker nr. 54488 med Akers Sparebank og nr. 8619 med Oslo Sparebank tillhørte ham og ikke avdøde. - - -
Sakøkeren har anført at avdødes særeie bestod av noget innbo i henhold til optegnelse og den foran nevnte bankbok med Akers Sparebank nr. 20008 lydende paa Amalie Dahl, hvorpaa der da avdøde giftet sig med saksøkeren, innestod kr. 625.31 + litt renter. Denne bankbok blev ikke rørt før 27 mars 1916, da den med renter utviste kr. 769.65. Saksøkeren erkjenner at det paa denne bankbok pr. 1 januar 1933 innestaaende beløp kr. 532.24 med tillegg av kr. 237.41 - saaledes at den blir saa slør om den var den 27 mars 0916, nemlig kr. 769.65 + bankrenter fra 1 januar 1916 - tilhører avdøde eller nu hennes bo. Settes rentene gjennemsnittlig til 4 pct., blir kapital en erter saksøkerens beregning pr. 1 januar 1933 kr. 1499.24 eller med et rundt tall kr. 1500, hvortil kommer bankrenter fra 1 januar 1933. Differansen mellem det beregnede beløp kr. 1500 og det paa bankboken pr. 1 januar 1933 innestaaende beløp kr. 532.24, hvilken differanse utgjør kr. 967.76, er saksøkeren innforstaatt med at boet tilkommer.
Hvad der innestaar paa de to øvrige bankbøker, nemlig nr. 54488 med Akers Sparebank lyd ende paa Amalie Dahl med innestaaende pr. 1 januar 1933 kr. 6115.21 og nr. 8619 med Oslo Sparebank lydende paa Gulborg Dahl med innestaaende pr. 1 januar 1933 kr. 11.375,08 hevder saksøkeren tilhører ham, idet det dog kommer til fradrag det forannevnte beløp kr. 967.76 som skal tilbakeføres til kontrabok nr. 20008 med Akers Sparebank, samt et beløp paa kr. 30.80 renter utgjørende beholdent innskudd paa kontrabok nr. 8619 (tidligere nr. 37421) med Oslo Sparebank fra tiden før giftermaalet. Saksøkeren anfører at det er hans penger som er innsatt paa bankbøkerne. Siden avdøde blev gift med saksøkeren har hun intet som helst tjent, og hun har saaledes ikke hatt anledning til at legge sig noget op. De penger som er innsatt paa bankbøkene, skriver sig fra saksøkeren, idet denne fra den dag han blev gift overleverte henne til forvaltning og bestyrelse den hele maanedlige lønn han oppebar som fengselsbetjent. - - -
De saksøkte har bestridt riktigheten av saksøkerens anførsler og fremholder at saksøkeren har den fulle bevisbyrde for at de verdier han krever ikke er hans hustrus, men hans egne. - - - De saksøkte fremholder at det ikke kan kreves at de skal føre bevis for hvor avdøde har faatt sine midler fra. - - -
Retten skal bemerke:
- - - Det er efter det foreliggende ingen grunn til at tro at avdøde hadde nogen andre bankinnskudd eller midler da hun blev gift med Eidem enn det nevnte innskudd i Akers Sparebank paa kr. 625.31. - - - Bankbok nr. 8619 med Oslo Sparebank er aapnet 26 januar 1920 med et innskudd paa kr. 4431.01 som er overført fra konto nr. 37421 med samme bank ogsaa lydyende paa datteren Gulborgs navn. Sistnevnte konto er aapnet 21 november 1905 med innskudd kr. 5, og det er i aarene 1906-09 innsatt mindre beløp (i aarene 1910-13 er intet innsatt) saaledes at boken da datteren døde i 1914, utviste kr. 337.61. Det er efter innskuddene at dømme rimelig at anta at bankboken oprinnelig har vært betraktet -om datterens.
Side:481
Ved dennes død er den saa gaatt over til moren. Paa bankboken er det efter datterens død til 30 november 1932 innsatt tilsammen kr. 7990.59 og uttatt tilsammen kr. 1906.90. Innvunne renter utgjør tilsammen kr. 4541.36.
Bankbok nr. 54488 med Akers Sparebank er aapnet 20 januar 1920 med innskudd kr. 2500 som maa antas at skrive sig fra kontrabok nr. 20008 med samme bank, idet det samme dag er uttatt tilsvarende beløp paa denne bok. Paa boken er til dødsfall et ialt innsatt kr. 4625 og uttatt kr. 600. Innvunne renter utgjør kr. 2451.22.
Retten finner at det beløp som innestod paa kontrabok nr. 20008 med Akers Sparebank ved avdødes giftermaal med saksøkeren, nemlig kr. 625.31. under enhver omstendighet maa ansees som avdødes særeie tillikemed bankrenter fra 1 januar 1911. Dette er ogsaa medgitt av saksøkeren. Det samme finner retten maa være tilfelle med det beløp som innestod paa bankbok nr. 37421 - senere 8619 - med Oslo Sparebank ved datterens død, nemlig kr. 337.61 + bankrenter fra 1 januar 1914. - - -
Spørsmaalet blir saa hvorledes det skal forholdes med de innskudd som er foretatt paa bank bøkene efter de to forannevnte tidspunkter og som ifølge det foran anførte andrar til tilsammen ca. kr. 9000 fordelt paa ca. 22 aar.
Som foran nevnt finner retten efter det foreliggende at kunne sette ut av betraktning den mulighet at avdøde har hatt andre bankinnskudd eller midler som hun har overført penger fra. - - - Likeledes finner retten at kunne sette ut av betraktning formodningen om at innskuddene (bortsett fra det innsatte arvebeløp i 1908 paa kr. 1550) kan skrive sig fra arv - - - Retten maa videre gaa ut fra at avdøde ikke mens hun var gift med Eidem, har hatt nogen ekstrafortjeneste ved arbeide utenfor huset ved søm eller lignende.
Saavidt forstaaes blir det da ikke andre sannsynlige muligheter tilbake enn at midlene er opspart av penger som avdøde har kunnet legge til side av husholdningspenger, av inntekt av fremleie og av tilfeldige personlige innkomster saasom gaver og lignende.
Nøiaktig at si hvor meget av midlene skriver sig fra det ene eller fra det annet er efter det foreliggende ikke mulig. Naar saksøkeren sier at alt skriver sig fra penger som han overlot avdøde til bestridelse av husets utgifter og til forvaltning, og at han overlot henne sin hele lønn, er dette en paastand som ikke er godtgjort. Man kan neppe si mere enn at det efter det foreliggende er sannsynlig at en større eller mindre del av midlene er opspart av hustholdningspenger som avdøde har faatt av sin mann. Paa den annen side er det i og for sig ikke sannsynlig at sak søke ren hver maaned overlot hustruen sin hele uavkortede lønn. - - -
Det er oplyst og fremgaar av vidneførselen at avdøde hele tiden drev med frem leie av værelser, og det kan efter det foreliggende ikke ansees tvilsomt at en del av de opsparte midler skyldes de inntekter fremleien har kastet av sig. Retten kan ikke være enig med saksøkeren i at inntekten av fremleien uten videre tilkommer ham, hustruen hadde ekstra arbeide i anledning av fremleien med rengjøring og opvartning, og det er da rimelig at hun til kommer en andel av fortjenesten. Hvad avdøde kan ha spart av tilfeldige personlige innkomster saasom gaver etc. er ikke mulig at si. Men det er ikke usannsynlig at det for en saavidt sparsommelig dame som avdøde var, kan bli endel i løpet av 20 aar.
Retten finner - alt tatt i betraktning - at det maa antas at man
Side:482
kommer en riktig og rettferdig løsning nærmest ved at anse de angjeldende opsparte midler for sameie mellem ektefellene. Det har selvsagt ikke vært Eidems mening at de penger som han overlot avdøde til husholdningen m.v., skulde bli hennes eiendom. Men det er ikke urimelig at han har overlatt henne pengene under den forutsetning at de skulde være til felles beste. At han i alle disse aar ikke krevet sin hustru for regnskap. synes ogsaa at tyde paa dette. Det maa her ogsaa tas i betraktning at det utvilsomt skyldes avdødes store økonomi, dyktighet og sparsommelighet at det under de foreliggende forhold har kunnet la sig gjøre at spare saavidt meget. Og det er derfor - selv om de opsparte midler for størstedelen skulde skrive sig fra husholdningspengene - ikke urimelig at hustruen blir ansett delaktig i dem. - - -