Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1936-03-03
Publisert: Rt-1936-149
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 19/1 B s.a.
Parter: Aadne Roth (advokat Edvard Aarstad) mot Stavanger kommune (advokat K. Kluge).
Forfatter: Alten, Lie, Hanssen, Larssen, Hjelm-Hansen, Tønseth, Backer
Lovhenvisninger: Skatteloven (1911)


Dommer Alten: Til gjennemførelse av en gateregulering har Stavanger formannskap begjært forsøkstakst over eiendommen Bredgaten 26, tilhørende Aadne Roth. Ved Stavanger skjønnskommisjons skjønn av 25 juli 1934 blev erstatningen for avstaaelse av eiendommen fastsatt til 39000 kroner. Roth hadde for kommisjonen fremsatt paa stand om at der ved erstatningens fastsettelse skulde tas hensyn til - som en særlig erstatningspost - den inntektsskatt han vilde faa til staten og kommunen av den del av erstatningsbeløpet som overstiger hvad eiendommen har kostet ham. Heri fikk han ikke medhold. Skjønnskommisjonen har i sin begrunnelse anført at den ikke har tatt hensyn til den eventuelle skatt, dels fordi den mener at Roth ikke har krav paa dette, og dels fordi det manglet opgaver over eiendommens kostende.

Roth mener at skjønnskommisjonens avgjørelse er feilaktig, og har paaanket skjønnet med saadan paastand: «1. Skjønnet hjemvises til ny behandling for Stavanger skjønnskommisjon. 2. Den erstatning Stavanger kommune skal yde Aadne Roth for avstaaelse av Bredgaten 26 i Stavanger blir at forhøie med et beløp svarende til den paaregnelige inntektsskatt til stat og kommune som Aadne Roth vil bli ilignet av det beløp hvormed brand- og ekspropriasjonserstatningen for Bredgaten 26 overstiger eiendommens kostende for Aadne Roth. 3. Stavanger kommune dømmes til at betale Aadne Roth sakens omkostninger for Høiesterett.»

Stavanger kommune har paastaatt skjønnet stadfestet og Aadne Roth tilpliktet at betale saksomkostninger for Høiesterett.

Den paaankede avgjørelse av skjønnskommisjonen stemmer med avgjørelser som tidligere er truffet av Oslo skjønnskommisjon og referert i Rt-1933-51-52.

Jeg mener at disse avgjørelser er riktige, og kan i det vesentlige henholde mig til de betraktninger som er gjort

Side:150

gjeldende av Oslo skjønnskommisjon. Efter skattelovgivningen skal verdistigning som realiseres ved salg av fast eiendom under visse betingelser tas i betraktning ved beregningen av den skattbare inntekt, og i det foreliggende tilfelle er det ikke bestridt at ekspropriasjonen i denne henseende med rette er likestillet med et frivillig salg. Om en ekspropriat kommer til at betale inntektsskatt av ekspropriasjonserstatningen, og i tilfelle hvor meget han kommer til at betale, avhenger imidlertid dels av hvad eiendommen har kostet ham, og dels av hans øvrige inntektsforhold saaledes som disse kan konstateres ved utløpet av det aar som legges til grunn for skatteligningen. Ekspropriaten har krav paa at eksproprianten skal betale ham full erstatning for den skade og det tap som ekspropriasjonen medfører. Men den inntektsskatt som utlignes paa ekspropriaten under hensyntagen bl.a. til ekspropriasjonserstatningen kan ikke betraktes som en reduksjon av denne erstatning gjennem tilegnelse av en del av den fra statens og kommunens side. Skatten maa opfattes som et efter ekspropriatens inntektsforhold i det hele avpasset bidrag til samfundets utgifter. Eieren maa derfor sies at ha faatt full erstatning for det avstaatte selv om ekspropriasjonen efter skattelovgivningens almindelige regler fører til at han maa utrede en skatt som han kunde ha undgaatt om han hadde faatt anledning til fremdeles at sitte med eiendommen. Jeg mener saaledes at det ikke er riktig at opfatte skatten som et ved ekspropriasjonen paaført tap.

Efter mitt resultat finner jeg at den ankende part maa tilsvare kommunen saksomkostninger for Høiesterett.

Dom:

Stavanger skjønnskommisjons skjønn stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Aadne Roth til Stavanger kommune kr. 400. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Lie: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Hanssen og Larssen, de ekstraordinære dommere lagmann Hjelm-Hansen og sorenskriver Tønseth og dommer Backer: Likesaa.