Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1937-05-25
Publisert: Rt-1937-413
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr, 93/1 s.å.
Parter: Oslo kommune (advokat A. V. Heiberg) mot Harry Borthen (advokat Bjørn Sogn).
Forfatter: Hanssen, Evensen, Bonnevie, Grette, Klæstad, Broch, justitiarius Berg
Lovhenvisninger: Skipsaksjeloven (1916) §47


Angående sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til dom avsagt 15. februar 1936 av Numedal og Sandsvær herredsrett som namsrett med følgende domsslutning: «Den av lensmannen i Uvdat som namsmann under 2. april 1935 avholdte utpantningsforretning hos skibsreder Harry Borthen for skatt til Oslo kommune for 1934/35 m.v. med ut legg i hytten Trollstua med inventar i Uvdal stadfestes kun for det skattebeløp, som fremkommer når skibsreder Borthen ved ligningen for 1934/35 gis fradrag for tap stort kr. 47.538 på salg i 1933 av 50 aksjer i A/S Oljefart II. - Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Oslo kommune har ved ankeerklæring av 30. mars 1935 påanket herredsrettens dom til Høiesterett. Anken gjelder dommen i dens helhet. Kommunen anser det uriktig at Borthen er tilstått tapsfradrag for det i saken omhandlede tap, idet tapet ikke er opstått i hans næringsvirksomhet. Videre ansees det uriktig at herredsretten har gått ut fra at Borthen drev rederivirksomhet. Kommunen har nedlagt følgende påstand:

«1. At herredsrettens dom underkjennes. 2. At den i saken omhandlede ligning og utpantning stadfestes. 3. At skibsreder Harry Borthen dømmes til å betale Oslo kommune sakens omkostninger for herredsrett og Høiesterett.»

Innstevnte Harry Borthen har nedlagt påstand om stadfestelse av herredsrettens dom og tilkjennelse av saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.

Høiesterett kommer til et annet resultat enn herredsretten. Det er ved en rekke avgjørelser fastslått at virksomheten som skibsselskapsdisponent normalt er å anse som en egen næringsvirksomhet, og at derfor gevinst eller tap ved kjøp og salg av aksjer, som vedkommer disponentvirksomheten i almindelighet, er å anse som inntekt eller tap i næring; se bl.a. Rt-1923-689,

Side:414

Rt-1925-887 og Rt-1926-417. Denne opfatning av disponentvirksomheten som egen næring er imidlertid bygget på særegne forhold ved virksomheten som skibsselskapsdisponent og finnes ikke å kunne utvides til å gjelde også for disponenter i andre aksjeselskaper. 

På den tid det her gjelder var Borthen selv ikke disponent i noe skibsaksjeselskap. Derimot var han disponent i A/S Harry Borthen & Co. som stod som disponent for 3 skibsaksjeselskaper. Han har hevdet at han i virkeligheten hav drevet virksomhet som skibsselskapsdisponent gjennem det nevnte aksjeselskap. Det må også ansees på det rene, at Borthen faktisk hadde makten i dette selskap, hvori hans hustru innehadde det altoverveiende antall aksjer, og tillike at hele nettoinntekten av selskapets virksomhet tilfalt ham som disponentgodtgjørelse. På den annen side er det imidlertid også på det rene, at A/S Harry Borthen & Co. er et gyldig stiftet og reelt aksjeselskap. Det utgjør således et selvstendig rettssubjekt forskjellig fra personen Harry Borthen. Og dette må være avgjørende for at Borthen ikke kan ansees som skibsselskapsdisponent. Som følge herav kan hans tap på de i saken omhandlede skibsaksjer ikke ansees som tap i næring som skibsselskapsdisponent; og noe annet grunnlag for, at tapet skal komme til fradrag ved inntektsansettelsen er ikke påberopt.

Efter dette vil ligningen og utpantningen bli å stadfeste. Borthen finnes også å burde tilsvare sakens omkostninger for begge retter.

Domsslutning:

Ligningen og utpantningen stadfestes. I saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett betaler Harry Borthen til Oslo kommune kr. 1000. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Av herredsrettens dom:

- - - Saksøkeren Borthen har nærmere anført at han i 1928 tegnet 30 aksjer i Aksjeselskapet Oljefart II, mens kaptein Moldenhauer samtidig tegnet 58 aksjer i samme selskap, alt til pari kurs. I 1930 forlangte Moldenhauer av Borthen at han i henhold til skibsaksjelovens §47 skulde innløse 28 av hans aksjer, hvilket Borthen måtte gjøre til pari kurs. Aksjenes pålydende var 1000 kroner, mende var i mellemtiden sunket sterkt i verdi. Da Borthen i 1933 solgte 50 av disse aksjer, var kursen 5 pct. og altså den samlede kjøpesum kr. 2462. Differensen blir altså det beløp som i stevningen er opført som tap i hans næring. Om denne har saksøkeren oplyst at de tre i saken nevnte skibsaksjeselskaper A/S Oljefart I og A/S Oljefart II og A/S Motortank disponeres av ham gjennem skibsdisponentfirmaet A/S Harry Borthen & Co. Dette siste selskap er kun en form som er helt avhengig av ham selv og som ikke endrer det faktiske forhold at han driver en selvstendig næring med økonomiske formål, nemlig disponentvirksomhet og skibsrederi, og at innkjøp og salg av skibsaksjer inngår som en integrerende del av denne hans virksomhet. Saksøkeren henviser til den av Oslo byrett under 5. juni 1934 avsagte dom mellem kommunen og skibsreder Ivar An. Christensen.

Side:415

Saksøkte Oslo kommune har innen retten ikke benektet at der foreligger et sådant tap som av saksøkeren påstått. Det er ikke bestridt av saksøkte at tapet er fremkommet ved salg i 1933 av de ovenfor anførte aksjer og at tapets størrelse er som av saksøkeren anført. Kommunen hevder imidlertid at dette tap ikke er tap i næring, og har bl.a. anført at saken mot Ivar An. Christensen ikke frembyr noe analogt tilfelle, fortil Christensen personlig disponerte sine skibsaksjeselskaper, mens de i denne sak nevnte selskaper disponeres av Aksjeselskapet Harry Borthen & Co., hvis funksjonær (disponent) Borthem er. Hans kjøp og salg av aksjer og tegning av disse blir da ikke et led i hans næring, men almindelig aksjeomsetning og kan ikke komme i fradrag i ligningen. - - -

Retten kan ikke være enig i denne kommunens betraktning, hvor meget berettiget der enn er i selve resonnementet. Retten vil henvise til det som er anført i den ovenfor citerte dom vedkommende Ivar An. Christensen, og mener at saksøkeren Borthen står i samme stilling. Som Christensen har Borthen vært skibsreder og disponent i flere år og har drevet en selvstendig vedvarende virksomhet for egen regning med økonomisk formål. Den forkledning som i virkeligheten hans disponentaksjeselskap er, kan være mer eller mindre berettiget, men den kan ikke forandre den realitet at Borthens næringsvirksomhet er å være disponent og skibsreder, og at hans formelle stilling som funksjonær i dette selskap kun er en form. Det viser bl.a. den måte hvorpå han er lønnet, ikke med et fast beløp av disponentfirmaet, men med resten av firmaets inntekter når de øvrige utgifter vedkommende selskapets disponering av de tre skibsaksjeselskaper er betalt. Men antar man først at disponentvirksomhet og skibsrederi er saksøkerens næring, så må omsetning av aksjer og deriblandt tegning og erhvervelse av aksjer i eget selskap gå inn som et naturlig ledd i denne næringsvirksomhet. - - -

Egil Elster.