Rt-1937-741
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-10-16 |
| Publisert: | Rt-1937-741 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 115/2 B s.å. |
| Parter: | Nils Syslak (advokat Ivar Follestad) mot Trygve Kroepelien (overrettssakfører Claus Wiig til prøve). |
| Forfatter: | Stang, Boye, Dahl, Grette, Soelseth, Borch, Paulsen |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Stang: Ved Bergens byretts dom av 23. mai 1936 blev konsul dr. Trygve Kroepelien frifunnet for Nils Syslaks krav på skadeserstatning for kullosforgiftning som han mener å ha pådratt sig som fyrbøter ved centralvarmeanlegget i Kroepeliens gård Strandgaten 18 i Bergen. Det fremgår for øvrig av byrettens domsgrunner hvad saken gjelder.
Nils Syslak har med fritagelse for rettsgebyrer og fri sakførsel anket over denne dom i dens helhet og har nedlagt sådan påstand: «1. Konsul dr. Trygve Kroepelien dømmes til å betale fhv. vaktmester Nils Syslak erstatning efter rettens skjønn begrenset opad til kr. 10.000 med 4 % renter fra forliksklagen (28. november 1934). 2. Konsul dr. Trygve Kroepelien dømmes til å erstatte statskassen saksomkostningene for byretten og for Høiesterett, idet mitt salær som opnevnt sakfører for vaktmester Syslak fastsettes av Højesterett.»
Konsul Kroepelien har nedlagt påstand på at byrettens dom stadfestes og at han tilkjennes erstatning for sakens omkostninger ved Høiesterett.
For Højesterett er fremlagt stenografisk referat av partenes og vidnenes forklaringer for byretten. Dessuten er det fremlagt
Side:742
bevisoptagelse ved Bergens byrett 12. februar og 28. august 1937 og ved Hardanger herredsrett 4. september 1937.
Professor dr. med. Klaus Hansen er opnevnt som sakkyndig ved Høiesterett. Han har avgitt erklæringer av 27.april og 1. juni 1937 i tillegg til de erklæringer fra ham som blev fremlagt for byretten. Overlæge dr. med. Gunnar Bøe, som var sakkyndig ved byretten, har avgitt forklaring ved en bevisoptagelse ved Bergens byrett til bruk for Høiesterett. For øvrig har partene fremlagt en del dokumenter som jeg ikke finner det nødvendig å nevne særskilt.
Jeg er kommet til et annet resultat enn byretten.
Jeg finner det bevist at ventilasjons- og trekkforholdene ved centralvarmeanlegget var utilfredsstillende. Fyrrummet som ligger i 2nen og 3dje kjelleretasje regnet ovenfra - under havoverflaten - var uten direkte lys og luft som således måtte skaffes kunstig. Ventilasjonen foregikk ved en friskluftskanal fra gårdsplassen som munnet ut omtrent midt på veggen i fyrrummet og en avtrekkskanal som førte langs pipen og over husets tak. Det viste sig imidlertid at dette ventilasjonsanlegg ikke var tilfredsstillende, idet det ikke blev tilstrekkelig luftcirkulasjon. Luftstrømmen gikk delvis ned gjennem avtrekkskanalen og ut gjennem friskluftskanalen. Det viste sig at ovnene og særlig kjempen for varmtvannsanlegget trakk dårlig, så vannet ikke blev varmt nok. I fyrrummet merket man ofte røk. I kokslageret, som ligger ved siden av fyrrummet i 2nen kjelleretasje, var det også meget utilfredsstillende ventilasjon, og i det tilstøtende «verkstedsrum» var det overhodet ikke noen ventilasjon.
For å råde bot på den dårlige trekk i kjempen anbragte Kroepelien i juni 1932 en såkalt «smedevifte» i forbindelse med røkkanalen fra kjempen for å øke trekken i denne, men uten resultat.
Imidlertid var ingeniør Wilbergh i 1932 tre ganger i Bergen, siste gang 16. september 1932 for å inspisere oljefyringsanlegget som heller ikke funksjonerte riktig. Han fant efter å ha undersøkt det hele anlegg at det var varierende trekkforhold som var årsak til den dårlige forbrenning i ovnene og til at det kom røkgass i fyrrummet. Den omtalte smedevifte fant han kunde innebære en risiko derved at viften forøket trykket i skorstenen, hvorved røkgass kunde bli drevet ut i fyrrummet.
I slutten av september eller begynnelsen av oktober 1932 inspiserte stadfysikus Geirsvold centralvarmeanlegget efter foranledning av doktor Kratter, som da hadde behandlet Syslak for hans sykdom. Stadsfysikus gav på stedet påbud som siktet til rikeligere tilførsel av frisk luft. Det nevnte verkstedsrum som var helt uten ventilasjon blev forbudt til varig ophold for mennesker.
Kroepelien anskaffet efter ingeniør Wilberghs råd en vifte som den 21. oktober 1932 blev montert ved friskluftskanalens utløp i fyrrummet, hvorved lufttrykket i dette blev øket, trekken i ovnene blev bragt i orden og luften i fyrrummet blev renset.
Side:743
Ved denne foranstaltning viste det sig at alle de tidligere ulemper blev fjernet.
Under de dårlige trekkforhold jeg ovenfor har omtalt finner jeg det overveiende sannsynlig at det har dannet sig kulloxyd i ovnene, og at denne har trengt inn i fyrrummet. Ikke bare Syslak selv men en rekke vidner som dels har besøkt ham i fyrrummet, dels har arbeidet sammen med ham har merket sterk og generende røklukt. Jeg nevner særskilt ingeniør Wilbergh og doktor Kratter og frue. Dette viser at forbrenningsproduktene fra ovnene er trengt inn i fyrrummet, og da trekkforholdene var dårlige, er det all grunn til å tro at forbrenningsproduktene har inneholdt kulloxyd.
Jeg finner også at Syslaks sykehistorie taler meget sterkt for at han er blitt kulloxydforgiftet.
Syslak blev første gang syk på en biltur i Ål i Hallingdal da han besvimte og blev behandlet av distriktslæge Brunn. Denne har i en erklæring av 19. september 1935 efter å ha gjennemgått lægeerklæringene uttalt som sin mening at Syslaks tilfelle skyldtes kuloxydforgiftning.
Doktor Kratter har undersøkt Syslak meget grundig og gjennem lengere tid fra 22. juli 1932 og til nu. Han kunde konstatere at Syslak gjentatte ganger hadde anfall av bevissthetstap, epileptiforme anfall. Dessuten led han av sårdannelser og rødbrune flekker i huden, utslett, hevelser, stivhet i skulderledd og fingre og svekkelse av muskulaturen. Han stillet derfor i sin lægeprotokoll følgende diagnose: Kulloxydforgiftning med sekundære følgetilstander: Infiltrat-nekrosedannelse i forskjellige organer, spesielt: huden, epileptiforme anfall, arthrit i skulderleddene, håndleddene, fingrene og halshvirvelsøilen, muskeldegenerasjoner.
På Haukland sykehus, hvor Syslak var innlagt fra 30. august til 5. september og fra 1. oktober til 18. oktober 1932, konstatertes et typisk epileptisk anfall, stivhet og hovenhet i leddene og røde flekker i ansiktet, som utviklet sig til bylder. Dessuten konstatertes polyglobuli, idet Syslak hadde 6,7 millioner røde blodlegemer pr. mm3 blod mot normalt ca. 5 millioner.
Overlæge Gunnar Bøe uttalte imidlertid i sin erklæring til Rikstrygdeverket, at det ikke kunde påvises noen sammenheng mellem Syslaks arbeide og hans sykdom.
Professor Klaus Hansen finner at alle de symptomer som Syslak frembyr kan være folgen av en kulloxydforgiftning. Han nevner spesielt at sårdannelser på huden nettop hører til de typiske symptomer på kulloxydforgiftning, og at muskeldegenerasjonsprosesser er et hyppig fenomen som følgetilstand efter en sådan forgiftning. Han peker også på at patientens polyglobuli som ikke sjelden følger en kulloxydforgiftning. Efter i sin skrivelse til Høiesterett av 27. april 1937 å ha opsummert de faktiske omstendigheter, erklærer han at det under disse forhold må være nærliggende å søke sykdommens årsak i kuloxydforgiftning.
Side:744
Overlæge Bøe er enig i at alle de nevnte symptomer kan skyldes kulloxydforgiftning, men de kan også skyldes andre årsaker. Han kan ikke finne det bevist hverken at Syslak har vært utsatt for kulloxydforgiftning eller at sykdommen skyldes en sådan. Han kan dog heller ikke påvise noen annen årsak til det kompliserte sykdomsbillede som Syslak frembyr.
Uenigheten mellem de sakkyndige bunder således vesentlig i en forskjellig bevisbedømmelse og forsåvidt er jeg enig med professor Klaus Hansen og doktor Kratter.
Efter alt hvad det foreligger i saken - på den ene side ventilasjons- og trekkforholdene ved centralvarmeanlegget - og forekomsten av røkgass i fyrrummet som viser en nærliggende fare for kuloxydforgiftning, og på den annen side det kompliserte sykdomsbillede som bestemt peker på kulloxydforgiftning som sin primære årsak, mens en annen rimelig forklaring ikke kan påvises, kan jeg ikke komme til noe annet resultat enn at årsakssammenhengen mellen de mangelfulle ventilasjons- og trekkforhold og Syslaks sykdom må ansees bevist.
Men da forekommer det mig at Kroepelien må være erstatningspliktig.
Jeg finner ikke grunn til å uttale mig om det spørsmål som er reist i Høiesterett om en gårdeier i almindelighet er objektivt ansvarlig for centralvarmeanlegg. Heller ikke behøver jeg å ta op spørsmålet om det er noe å bebreide Kroepelien eller hans folk eller hans tekniske konsulenter som kan lede til erstatningsansvar.
Jeg mener nemlig at gårdens eier når det gjelder et centralvarmeanlegg hvor fyrrummet anlegges under jorden i 2nen og 3dje kjelleretasje uten direkte adgang til luft, må være ubetinget forpliktet til å sørge for fullt tilstrekkelig tilgang på frisk luft, således at de som arbeider i fyrrummet ikke utsetter sin helbred for fare. Hvis dette ikke lykkes fordi det tekniske apparat ikke strekker til, således at den mann som er satt til arbeide i fyrrummet av den grunn blir syk av kulloxydforgiftning, bør gårdens eier bære det dermed forbundne økonomiske tap. Forsåvidt må han i ethvert fall være objektivt ansvarlig.
At bygningsmyndighetene har godkjent anlegget og gitt ferdighetsattest og at Kroepeliens tekniske konsulenter først høsten 1932 fant frem til den riktige løsning av problemene, fritar ham ikke for dette ansvar.
At Syslak selv har vist noen uaktsomhet som helt eller delvis kan frita Kroepelien for ansvar er ikke påstått for Høiesterett.
Syslak har beregnet sitt tap til 10.000 kroner og mot denne beregning er ikke noen innsigelse gjort.
Da jeg finner at saken har vært så tvilsom at Kroepelien har hatt fyldestgjørende grunn til å la den komme for retten, mener jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes. Jeg stemmer derfor for sådan
Side:745
Domslutning:
Trygve Kroepelien betaler til Nils Syslak 10.000 kroner med 4 av hundre i årlig rente herav fra 28. november 1934 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Salæret til den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Ivar Follestad fastsettes til 2400 kroner.
Dommer Boye: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Dahl og Grette, de ekstraordinære dommere lagmann Soelseth og lagdommer Borch og dommer Paulsen: Likeså.
Av byrettens dom:
Konsul dr. Trygve Kroepelien lot 1929-1930 opføre på Strandgaten nr. 18, Bergen, et nybygg som var ferdig ved årsskiftet 1930-1931. Huset er en 6-etasjes murbygning og kostet omtrent nøiaktig 1 million kroner. Skattetaksten (huset og tomten) er kr. 1.320 000. Ingeniør Thomsen, Bergen, var teknisk konsulent for bygget og hadde levert tegninger til centralvarmeanlegget. Dette bestod av 3 kjeler, alle oprinnelig for koksfyring, levert av Teknisk Bureau, Stavanger. I begynnelsen av 1932 blev den ene av kjelene ombyttet med 1 kjel for oljefyring levert av A/S ingeniør J. Lehmkuhl, Oslo. Det var ingeniør Wilberg, ansatt hos nevnte firma, som forestod installeringen av denne kjel. Dessuten er det en 4de kjel, varmtvannskjelen («Kjempen»). Ved siden av fyrrummet var det et lite såkalt verkstedsrum. Tegningen hertil var endel av arkitekttegningene til huset. Ferdigattest for eiendommen blev av Bergens bygningsmyndigheter utstedt 10. og 11. april 1931, hvori attesteres at byggeforetagendet er lovlig og at bygningen kan tas i bruk. Ingeniør Thomsens tegninger til centralvarmeanlegget har dog ved en misforståelse ikke vært de kommunale bygningsmyndigheter eller sundhetsvesenet forelagt. Kroepelien var ubekjent hermed. Husets bestyrer var Kroepeliens kontorsjef Vikre. Det var dårlig trekk i «Kjempen» i varmt vær. Sommeren 1932 blev det installert en mindre vifte (smedevifte) for å hjelpe på denne dårlige trekk, hvilken vifte om høsten samme år blev ombyttet med en noe større ventilasjonsvifte. Efter en inspeksjon av stadsfysikus i september 1932 blev det på hans foranledning boret endel huller i en jernbro som fantes i fyrrummet for at luften skulde cirkulere livligere.
Nils Syslak som drev kafé i leiede lokaler i bygningens 2. etasje var ved siden derav ansatt som vaktmester for huset i tidsrummet 15. september 1930 til 15. februar 1933. Han hadde som sådan beboelsesleilighet i huset. 4. etasje. Hans arbeide som vaktmester omfattet bl.a. pass av centralvarmeanlegget. Hans livsstilling var egentlig kafévert, idet han bare én gang tidligere, nemlig i ca. 3 år før den store Bergensbrand, januar 1916 bidde innehatt lignende stilling som vaktmester. Syslaks lønn var kr. 3400 pr. år i kontanter + fritt hus og brenne som verdsattes til kr. 1200 pr. år. Syslak fikk sommeren 1932 epilektiske anfall og har
Side:746
herfor vært behandlet av doktor Kratter, Bergen, og har vært behandlet av doktor Kratter, Bergen, og har vært innlagt til observasjon på Bergens kommunale sykehus (Haukeland sykehus) 30. august til 5. september og 1. til 18. oktober 1932. Syslak var derefter arbeidsudyktig i noen grad.
- - - Saksøkeren bygger sitt erstatningskrav mot gårdens eier Kroepellen på at denne har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet bestående deri at han selv eller hans kontorsjef Vikre eller hans tekniske konsulent, ingeniør Thomen, har kjent til eller burde kjent til de mangelfulle trekkforhold i fyrrummet som menes å ha fremkalt kulloksyd som har påført Syslak kulloksydforgiftning som har gitt sig utslag bl.a. i epileptiske anfall, uten - som han pliktet - å gjøre noe effektivt for å rette på det, og derved forårsaket sykdommen. Men den omstendighet at sykdommen skyldes feil og mangler ved centralvarmeanlegget er i sig selv tilstrekkelig til å begrunne ansvar for dettes eier, selv uten subjektiv skyld fra Kroepeliens side, dog således at det hermed ikke er ment å påstå at dette er en såkalt farlig bedrift hvis eier skulde svare for følgerne av den ordinære drift.
Saksøkte bestrider å kunne dømmes uten å ba utvist erstatningsforpliktende uaktsomhet og bestrider å ha utvist sådan. Han benekter at det fantes mangler ved frisklufttilførslen i fyrrummet som kan ha fremkalt kulloksyd og påstår at skylden for at kulloksyd muligens kan ha utviklet sig i fyrrummet utelukkende er Syslaks fordi han ikke i tide har påtalt mulige mangler ved frisklufttilførslen, som da straks vilde blitt avhjulpet og fordi han ikke har utvist aktsomhet under fyringen. Han benekter for øvrig at Syslaks epilepsi kom av kulloksydforgiftning. - - -
Rettsanvendelse: Noe grunnlag for objektivt ansvar for saksøkte finnes det ikke å foreligge. Når - som her er tilfelle - et hus opføres overensstemmende med kyndig faglig assistanse for centralvarmeanleggets vedkommende og det derefter godkjennes av de rette offentlige myndigheter, antas eieren å måtte være ansvarsfri for skade som følge av feil og mangler som anlegget allikevel måtte vise sig å ha hvis han ikke har utvist en uaktsomhet som kan sies å ha forårsaket skaden. At tegningene ikke har vært forelagt myndighetene antas ikke å kunne svekke betydningen for eieren av godkjennlesen da han som nevnt ikke kjente til det og forsømmelsen ikke kan tilskrive ham. - Som uaktsomhet fra Kroepeliens side er det da her tale om hvorvidt han vitterlig har kjent til eller det kan sies at han burde kjent til at det i hans nybygg hersket så dårlige ventilasjonsforhold i fyrrummet at derved nærliggende fare opstod for utvikling av giftig kulloksyd. At saksøkte ikke har visst om sådanne mangler finnes uten videre å måtte antas. Han har bestemt benektet å ha hatt enhver kunnskap forsåvidt og av oplysningene synes å kunne sluttes at hvis han hadde hatt tanke om mangler med så farlige følger som fremstillet, vilde han straks søkt dem avhjulpet. Dernest kommer i betraktning hvorvidt han har forsømt sin egen selvstendige undersøkelsesplikt eller forsømt å høre på andres klagemål og hvorvidt han vilde kommet til klarhet om noen mulig farlig situasjon om han ikke hadde gjort sig skyldig i sådan forsømmelse. Det er situasjonen inntil 30. august 1932 da Syslak første gang blev innlagt på sykehus det kommer an på. Forutsetningen for sådan uaktsomhet er som det vil sees at det virkelig eksisterte så store mangler ved ventilasjonen i fyrrummet at så
Side:747
alvorlige følger som fremstillet kunde påregnes. Det antas ikke nødvendig å ta standpunkt hertil. Ti efter sakens oplysninger finnes det ikke at saksøkte kan overføres noen forsømmelighet i noen av de nevnte henseender og en av grunnene hertil er at om det virkelig hadde vært vesentlige mangler ved anlegget som kunde medføre farlige virkninger så har disse mangler i det nevnte tidsrum vært så lite fremtredende og gitt sig så uskyldige utslag at de ikke var skikket til å vekke spesiell opmerksomhet hos noen av partene. Det inntrykk som saksbehandlingen har efterlatt er at både Kroepelien og Sysiak har vært opmerksom på at det var dårlig trekk særlig i «Kjempen» når det var varmt ute og at de i samdrektighet har arbeidet på å få dette rettet, men at ingen av dem herunder har vært inne på muligheten av en større lurende fare herfra, og jeg drister mig da ikke til å konstatere at det er uaktsomhet hos dem begge eller en av dem at de ikke har tenkt sig dette. Det kan derfor og efter bevislighetene forøvrig ikke antas at Syslak er fremkommet med klagemål om fare for forgiftning eller lignende. Det kan derfor ikke overføres Kroepelien å ha forsømt egen undersøkelsesplikt eller overhørt klagemål. Det samme kan sies om kontorsjef Vikre og ingeniør Thomsen, uten at det hermed er uttalt noe om hvorvidt et klagemål til denne sistnevnte var jevngodt med klage til Kroepelien. - - -
Wilhelm Eid.