Rt-1938-846
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-11-26 |
| Publisert: | Rt-1938-846 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 212 |
| Parter: | Statsadvokat Aasgaard, aktor mot 1. Johannes Stuve og 2. Ole Jørgen Zahl Pollan (forsvarer advokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Boye, Motzfeldt, Næss, Solem, Lie, Rivertz, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §167, Margarinloven (1931) §16, §63, §15, §7, Margarinloven (1931) |
Dommer Boye: Til prøve i Høiesterett foreligger anke fra påtalemyndigheten over Trondheim byretts dom av 11 juni 1938 hvørved Jøhannes Stuve og Ole Jørgen Zahl Pollan blev frifunnet for tiltale for forbrytelse mot straffelovens §166, men dømt for forseelse mot lov om margarin og margarinost av 24 juni 1931 §15, jfr. lov 25 juni 1935 §16, jfr. §7, jfr. regler for innkjøp av norsk smør for innblanding i margarin §1, I og §3, 2 og 3, jfr. §10, jfr. straffelovens §63, til en bot til statskassen for nr. 1 kr. 100 og nr. 2 kr. 50, subsidiært en fengselsstraff av henholdsvis 30 og 5 dager. For Pollans vedkommende blev straffens fullbyrdelse utsatt med en prøvetid av 2 år uten tilsyn.
Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen.
Om saksforhøldet og de domfeltes personlige forhold henvises til byrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Trondheim har anført i anke-erklæringen: «Det antas ikke riktig at straff efter straffelovens §166 i dette tilfelle er utelukket på grunn av bestemmelsen i straffelovens §167. Straffen for disse to domfelte antas for mild, særlig for Stuves
Side:847
vedkommende og står ikke i forhold til de straffer som er idømt de andre i samme sak dømte. Ingeniør Stuve var disponent og må som den som utførte det ulovlige, med vesentlig stilltiende tilslutning av styret, ansees som hovedmannen. Det gjelder også undlatelse av innblanding av 20 tonn smør, med en fortjeneste for fabrikken av sikkert betydelig over de inndratte kr. 35.000. Det må også tas i betraktning at det gjelder matvarer som er utgitt for annet enn de var og således var et bedrag overfor publikum.»
Statsadvokaten har ved å oversende saken til riksadvokaten i skrivelse av 9 juli 1938 anført: «Det kan ikke antas riktig at straffelovens §167 her skulde utelukke anvendelse av straffelovens §166. I det øieblikk domfelte bestemmer sig til å undlate den lovbestemte smørinnblanding, må det stå klart for ham at det ingen hjelp er i å undlate innblandingen en måned eller et kvartal og så innberette sin forgåelse. Skal det være noen mening i den straffbare handling, må den efter følges av en senere uriktig opgave til margarinkontrøllen. Man står jo ikke her overfor en enkeltstående forsømmelse, men overfor en vel gjennemtenkt plan, som bl.a. også viser sig i at det føres uriktige bøker, hvor ulovlige forhold innførtes. Når domfelte bestemte sig for denne fremgangsmåte og hans forsett helt fra første stund må ha vært rettet også på å gi de uriktige opgaver som var nødvendige, bør han ikke kunne undgå straff ved henvisning til §167. Han står ved sin beslutning fritt og i en helt annen stilling enn den som begår en forbrytelse og derefter avkreves forklaring.»
Jeg finner at anken over lovanvendelsen ikke kan gis medhold. Jeg er enig med byretten i at de tiltalte ikke kan felles efter straffelovens §166 på grunn av bestemmelsen i §167, annet ledd. Jeg kan ikke være enig i den betraktning som er gjort gjeldende av statsadvokaten, og jeg finner å kunne slutte mig til byrettens begrunnelse. Lov om margarin og margarinost av 24 juni 1931 §16 (tidligere lovens §15) bestemmer imidlertid at forsåvidt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse, straffes med bøter den som gjør sig skyldig i overtredelse av de med hjemmel av loven utferdigede forskrifter. De i henhold til lovens §7 utferdige bestemmelser i Landbruksdepartementets regler av 10 juli 1934 §3, gjør det til en plikt for fabrikker å sende månedlige opgaver til margarinkontrollen over mengden av det margarinen iblandede smør som tilsetningsmengden i henhold til de utferdigede bestemmelser skal beregnes av samt mengden av innkjøpt og forbrukt norsk smør. Byretten har felt de nevnte tiltalte foruten for at de har undlatt å tilsette den i fabrikken utleverte margarin den mengde norsk smør som var påbudt, også for å ha overtrådt de av Landbruksdepartementet utferdigede regler, idet de tiltalte har gitt uriktige oplysninger om den iblandede smørmengde. I den anledning er det reist spørsmål om den foran nevnte fritagelse for straff som efter straffelovens §167 gjelder for den som har begått den i §166 omhandlede forbrytelse, også skal gjelde for den som har innsendt uriktige opgaver til margarinkontrollen. Noen tilsvarende
Side:848
bestemmelse til straffelovens §167 finnes ikke i margarinloven eller de i henhold til denne utferdigede bestemmelser. Det har imidlertid vært gjort gjeldende at bestemmelsen i straffelovens §167 er et utslag av et almindelig prinsipp om at ingen skal være pliktig til å angi sig selv, og at bestemmelsen om straffrihet må få anvendelse på den som for å skjule at det ikke er tilsatt margarinen så meget smør som bestemmelsene krever har gitt uriktig opgave til margarinkontrollen. Jeg kan ikke finne en sådan betraktning holdbar. Bestemmelsen i straffelovens §167 om fritagelse for straff gjelder den som har begått den i §166 omhandlede forbrytelse og kan ikke uten videre anvendes på den ber omhandlede spesiallov.
Mens jeg således finner å måtte forkaste anken over lovanvendelsen, må jeg gi anken over straffutmålingen medhold. Jeg finner at bøtene må forhøies, særlig fordi det her gjelder store verdier og at forgåelsen for Stuves vedkommende har funnet sted gjennem et langt tidsrum. Under hensyn til de formildende omstendigheter om er nevnt i dommen, er jeg blitt stående ved at boten for Stuves vedkommende settes til kr. 300 og for Pollans vedkommende til kr. 150. Jeg finner ikke grunn til at straffen gjøres betinget.
Domsslutning:
Straffen fastsettes for Johannes Stuve og Ole Jørgen Zahl Pollan til en bot henholdsvis stor kr. 300 og kr. 150 eller om boten ikke betales fengsel henholdsvis i 24 og 10 dager. I øvrig forkastes anken.
(Vanlig salær til forsvareren.)
Dommer Motzfeldt: Enig.
Dommerne Næss, Solem, Lie, Rivertz og justitiarius Berg: Likeså.
Av byrettens dom:
- - - Det er erkjent og retten finner det godtgjort at tiltalte nr. 1, Johannes Stuve, som disponent for A/L Trøndelag Margarinfabrik i Tronhelm, forsettlig i tiden 16 desember 1934 til april 1936 undlot å tilsette til den ved fabrikken fremstilte og utleverte margarin den mengde norsk smør som i dette tidsrum var påbudt tilsatt, hvorved fabrikken hver måned kom i underskudd på tilsatt smørmengde, samlet underskudd for nevnte tidsrum i alt over 20 tonn. Videre har han i samme tidsrum utferdiget og sendt til Margarinkontrollen i Landbruksdepartementet, Oslo, 12 opgaver over produsert margarin og over mengden av innkjøpt og forbrukt smør til denne produksjon, de 4 første opgaver som er kvartalsopgaver, er udaterte, de øvrige som er månedsopgaver, er datert 14 september, 15 oktober, 15 november og 14 desember 1935 og 15 januar, 15 februar, 15 mars og 2 april 1936, i hvilke opgaver det forsettlig er gitt uriktige oplysninger om den iblandede smørmengde, idet en stor del av innkjøpt smør var solgt uten å anvendes som nevnt. - - -
De tiltalte, Stuve og Pollan, antas for forholdet med hensyn til iblandingen av smør å måtte bli å felle efter lov om margarin og margarinost av 24 juni 1931 §15, jfr. lov av 25 juni 1936 §16, jfr. regler av 10 juli 1934 §1, I og §3, 2, jfr. §10 med senere endringer.
Side:849
For forholdet med hensyn til de avgitte uriktige opgaver er de tiltalt prinsipalt efter straffelovens §166, subsidiært efter reglene for iblanding av smør i margarinen av 10 juli 1934 §3, 3, jfr. §10. Retten finner det godtgjort at de tiltalte ikke kunde ha gitt riktige oplysninger i de nevnte opgaver om den iblandede smørmengde uten å utsette sig for at det blev opdaget at iblandingen av smør i margarinen ved fabrikken i det tidsrum opgaven omhandlet ikke hadde vært lovlig og at de selv hadde gjort sig skyldig i et straffbart forhold ved det. De antas derfor ikke å kunne felles efter straffelovens §166. Derimot antas deres forhold å gå inn under nevnte bestemmelser i reglene for iblanding av smør i margarinen efter hvilke de vil bli å felle. - - -
I skjerpende retning er tatt hensyn til de store verdier som de ved sitt forhold ulovlig har tilvendt Trøndelag Margarinfabrik. For tiltalte Stuve er videre tatt hensyn til at hans økonomiske forhold er meget dårlige, og at han ikke har handlet til egen fordel, men utelukkende for å holde Trøndelag Margarinfabrik i gang. Endelig er det tatt hensyn til at han har avgitt tilståelse og at han har gjort hvad han har kunnet for at saken kunde bli helt opklart. I skjerpende retning er tatt hensyn til at forgåelsen har funnet sted gjennem et langt tidsrum.
For tiltalte Pollan er tatt hensyn til de vanskeligheter som opstod for ham ved at han plutselig måtte overta stillingen som disponent og som vilde være forbundet med straks å stanse smørsalget. Videre er tatt hensyn til at han i løpet av kort tid og for det ulovlige forhold ennu var opdaget fikk bragt dette til ophør, og at han har avgitt tilståelse. I betraktning av disse formildende omstendigheter finner retten for hans vedkommende å kunne gjøre straffen betinget med prøvetid 2 år, uten tilsyn.