Rt-1946-1105
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1946-10-19 |
| Publisert: | Rt-1946-1105 |
| Stikkord: | Landssvikanordningen |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | L.nr. 40 B/1946 |
| Parter: | Statsadvokat J. C. Mellbye, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Schjelderup, Thrap, Larssen, Mindretall: Holmboe, Berger |
| Lovhenvisninger: | Landssvikanordningen (1944) §2, §3, Landssvikanordningen (1944), Straffeloven (1902) §62, §85, §86, §11 |
Dommer Schjelderup: Bergen byrett avsa 12 april 1946 denne dom:
«Tiltalte A dømmes etter landssvikanordningens §3, jfr. §2 nr. 1 og 4, jfr. for sistnevnte punkt straffelovens §86, alt jfr. straffelovens §62, til tvangsarbeid i to år med fradrag av 268 dager for utholdt varetektsarrest. Tiltalte taper for en tid av 10 år de rettigheter som er nevnt i landssvikanordningens §11 nr. 1 og 2.»
Domfelte har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til domsgrunnene.
Hva lovanvendelsen angår er jeg enig med byretten i at det må ansees utilbørlig når domfelte i januar 1941 reiste til Tyskland for der å overta sivilarbeid. Når forsvareren i denne sammenheng vil legge vekt på at Bergens arbeidskontor tilviste domfelte slikt arbeid, er til dette etter min mening å si at slik den politiske situasjon den gang var, kunne kontoret ikke godt stille seg annerledes når en mann en måtte gå ut fra var medlem av N.S. kom og meldte seg som arbeidsledig. - Noen grunn til å oppheve dommen på grunn av utilstrekkelige domsgrunner er det etter min oppfatning ikke nødvendig å gå til, selv om domsgrunnene nok både på dette punkt og andre, kunne vært klarere. - Hva den andre Tysklandsreisen angår, har domfelte ifølge lagmannsrettsdommen forklart at han gikk ut fra, han etter opplæringen skulle arbeide i Norge med undersøkelse av norske siviles sunnhetstilstand; retten
Side:1106
fant etter omstendighetene å måtte godta denne hans forklaring, hvoretter han ikke var seg bevisst at han under denne sin utdannelsestid bistod fienden. For dette punkt er han følgelig frifunnet. - Når domfelte deretter er fellet for under Tysklandsoppholdet å ha meldt seg til SS Røntgen-Sturmband og for, som medlem av denne formasjon, senere å ha foretatt røntgenfotografering av sivile i Norge, er jeg enig i at begge deler må karakteriseres som bistand til fienden. Det samme gjelder tjenestegjøringen i Finnland. Men både hva denne siste, og innmeldingen i SS Røntgen-Sturmband angår, har byretten antatt at domfelte var utsatt for atskillig press. - Vesentlig av denne grunn, og fordi domfeltes medlemskap i N.S. har vært helt passivt, og vel også i høy grad skyldes påvirkning fra miljøet - jeg viser for så vidt til Høyesteretts dom av 6 april i år i straffesak mot hans bror B - mener jeg, frihetsstraffen bør nedsettes til fengsel i et år.
Jeg stemmer følgelig for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at den A idømte frihetsstraff nedsettes til fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 268 - to hundre åtte og seksti - dager for utholdt varetektsfengsel.
For øvrig forkastes anken.
Dommer Holmboe: Jeg er hva lovanvendelsen angår, kommet til samme resultat som førstvoterende, og kan i det vesentlige tiltre hans begrunnelse. Jeg finner ganske visst at det ville vært ønskelig om byrettens domsgrunner hadde redegjort mer utførlig for arten og styrken av det press som ledet til at domfelte meldte seg inn i SS Røntgen Sturmband. Jeg finner det vanskelig på grunnlag av domsgrunnene å avgjøre om byretten har anvendt loven riktig når den har funnet at dette press ikke kan ansees som strafformildende omstendighet. Men da jeg har grunn til å tro at det i Høyesterett ikke er flertall for opphevelse av dommen på dette grunnlag, finner jeg ikke grunn til å oppta noen dissens for så vidt.
Derimot finner jeg at det nevnte press, sammen med den omstendighet at det arbeid han gikk inn for, skjermbilledfotografering, under de foreliggende forhold neppe med særlig styrke har fremstillet seg som bistand til fienden - byretten har jo også frifunnet ham for at han reiste til Tyskland for å få utdannelse for dette arbeid - taler så sterkt i formildende retning at straffen bør nedsettes til fengsel i 9 måneder, som er avsonet ved varetekt. Da jeg har grunn til å tro at min oppfatning ikke deles av rettens flertall, kommer jeg ikke med konklusjon.
Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med dommer Holmboe.
Dommer Larssen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Side:1107
Av byrettens dom (byrettsdommer Roll Matthiesen med domsmenn Martin Midtun og Eyvind Høeg):
Tiltalte nr. 1 A er født xx.xx.1919 bor Øvregt. 45, Bergen, er kontorist, gift og har hustru å forsørge, uformuende, og er p. t. uten inntekt, er fritatt for militærtjeneste, er tidligere ikke tiltalt eller straffet. - - -
Vedkommende tiltalte nr. 1 A finner retten på grunnlag av tiltaltes forklaring og i det vesentlige i samsvar med tiltalen følgende bevist:
I. Tiltalte som var medlem av Nasjonal Samling siden 1935 fornyet sitt medlemskap i juni 1941 og opprettholdt det til 8 mai 1945. Han har delvis betalt kontingent og deltatt i et medlemsmøte. - - -
II. a. Tiltalte reiste etter tilvising fra Bergens Arbeidskontor frivillig til Tyskland i januar 1941 som sivilarbeider. I Tyskland utførte han laste- og lossearbeid og annet forefallende sivilt arbeid til han reiste hjem i begynnelsen av januar 1942. Retten finner at det var utilbørlig av tiltalte å reise til Tyskland og ta arbeid der. Derved frigjorde han arbeidskraft for innsettelse i annet arbeid av mere krigsviktig art eller for militærtjeneste. Da han var klar over den herskende krigstilstand og da han har handlet forsettlig rammes hans forhold av straffelovens §86. Retten antar imidlertid at forholdet bør henføres under landssvikanordningen og rammes av dennes §3, jfr. §2 nr. 4, jfr. straffelovens §86.
II. b. I januar 1942 meldte tiltalte seg etter en annonse fra Innenriksdepartementet frivillig til et røntgenkurs i Tyskland. Formålet med kurset var at deltagerne etter endt utdannelse skulle delta i skjermbilledfotografering av norske sivile. Tiltalte reiste deretter til Tyskland og gjennomgikk et teoretisk kursus i 6 uker. Da kurset var ferdig fikk han praktisk utdannelse, idet han var med på å fotografere tyske skolebarn. Etter 6 måneders utdannelse meldte tiltalte seg etter oppfordring av sin lærer professor Holfelder til SS-Røntgensturmband. Han fikk tysk SS-uniform og ble utbetalt underhold som soldat.
Iført tysk uniform reiste han hjem til Norge og var i Oslo beskjeftiget med røntgenfotografering av norske sivile fra sommeren 1942 til mars 1943. Arbeidet ble gjort på et laboratorium i Oslo og tiltalte var i denne tid i sivil. Da det ble slutt med røntgenundersøkelsene i Oslo søkte han om dimisjon fra Røntgensturmband og ble foreløbig innvilget 4 måneders permisjon. Da permisjonen var ute reiste tiltalte i januar 1944 tilbake til Tyskland for å ordne med dimittering. I Posen fikk han ordre om å reise til Finnland med en røntgentropp for å tjenestgjøre som laborant i noen uker. Tiltalte reiste og arbeidet i Finnland ved sykehus i Alacotti med røntgenfotografering av soldater og krigsfanger i ca. 1 måned. Ved tilbakekomsten til Tyskland ble han dimittert og sendt hjem til Norge.
Tiltalte har forklart at da han reiste til Tyskland for å bli utdannet som skjermbilled- og røntgenfotograf gikk han ut fra at han skulle arbeide i Norge og med undersøkelse av norske siviles sunnhetstilstand. Han gikk også ved utdannelsen sivil. Man finner etter omstendighetene å måtte godta denne hans forklaring, hvoretter han ikke var seg bevisst at han under sin utdannelse i Tyskland bisto fienden. Annerledes stiller det
Side:1108
seg med hans røntgenfotografering av norske sivile i Oslo og av soldater og krigsfanger i Finnland. Hans røntgenfotografering her skjedde som medlem av Røntgensturmband. Riktignok meldte han seg motvillig til Røntgensturmband og han handlet under et visst press fra sin lærer professor Holfelder, men det press som ble anvent kan ikke ansees som en straffutelukkende omstendighet. Tiltalte har handlet forsettlig. Han var klar over at det bestod krigstilstand mellom Norge og Tyskland og har vært seg bevisst at han bistod fienden. Dette gjelder også den røntgenfotografering han som medlem av Røntgensturmband foretok av norske sivile i Oslo idet denne fotografering også var av betydning for tyskerne og den tyske krigsførsel. Tiltaltes forhold kommer således inn under straffelovens §86, men også dette forhold må antas å ha vært av så lite fremtredende art, at det ikke bør pådømmes etter straffelovens §85, men etter landssvikanordningens §3, jfr. §2 nr. 4.
Ved utmålingen av straffen kommer straffelovens §62 til anvendelse. Tiltalte har foruten folkeskole gjennomgått et par aftenkurser i språk og har hatt en del poster som løpergutt og volontør. I formildende retning legger retten vekt på at tiltalte da han meldte seg til SS Røntgenstumband var i en vanskelig stilling, slik at han ikke stod fritt. I skjerpende retning er det ikke noe spesielt å bemerke. Etter dette ansettes straffen til tvangsarbeid i 2 år. - - -