Rt-1947-814
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1947-12-20 |
| Publisert: | Rt-1947-814 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 217/1947 |
| Parter: | A. Tvedt (overrettssakfører Rolf Jolmstar mot Vestlandske Salslag (overrettssakfører Rolf Langlo). |
| Forfatter: | Alten, Holmboe, Jensen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §11, Husleieloven (1939) §38, LOV-1946-12-13-5 |
Rettens medlemmer: Dommerne Alten, Holmboe og Jensen.
Fyrbøter Alfred Tvedt ble 12 juni 1946 oppsagt fra sin leilighet i Håkonsgate 27 i Bergen, som eies av Vestlandske Salslag. Han anla sak ved Bergen byrett som ved dom av 11 januar 1947 kjente oppsigelsen ugyldig, fordi den ville virke urimelig. Omkostninger ble ikke tilkjent.
Vestlandske Salslag innanket dommen for Gulating lagmannsrett og gjorde nå også gjeldende at leieavtalen var vesentlig misligholdt på grunn av gjentatte forsinkelser ved betaling av leien og det endog under saksforberedelsen for lagmannsretten.
Lagmannsretten fant det godtgjort at det forelå vesentlig misligholdelse og avsa 18 juli 1947 under henvisning til husleielovens §38 fjerde ledd post 2 (lov av 13 desember 1946 nr. 5) dom med sådan domsslutning:
Vestlandske Salslags oppsigelse av A. Tvedt til fraflytning fra hans leilighet i Håkonsgate 27 ved oktober flytetid 1946 kjennes gyldig. Saksomkostninger til kjennes ikke.
A. Tvedt har 5 august 1947 påanket dene dom til Høyesterett med påstand om stadfestelse av byrettens dom og tilkjennelse av saksomkostninger for alle retter.
Ankemotparten har i sitt tilsvar benektet at ankegjenstandens verdi utgjør kr. 5 000, idet leien er kr. 100 pr måned og for øvrig fastholdt sine tidligere anførsler med tilføyelse at den ankend part fremdeles misligholder leiebetalingen. Ankemotparten påstår:
Side:815
Prinsipalt: At saken avvises.
Subsidiært: At lagmannsrettens dom stadfestes.
I begge tilfelle: At ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for alle retter.
Kjæremålsutvalgets flertall, dommerne Alten og Jensen finner at ankegjenstandens verdi ikke kan antas å nå opp i kr. 5 000 og at saken derfor må avvises.
Verdien av ankegjenstanden må fastsettes ved en konkret vurdering av leietagerens rett med utgangspunkt i leiesummen. Denne utgjør her kr. 1 200 pr. år og flertallet antar retten ikke kan regnes å gjelde for lengere tid enn den hvortil vanlig lovlig oppsigelse kan gis med et skjønnsmessig tillegg av hensyn til de gjeldende bestemmelser om adgang til å få en oppsigelse underkjent ved domstolene. Man finner ikke grunn til å gå ut fra, at leietagerens rett til å vedbli leien vil strekke seg over mer enn 4 år, hva den måtte gjøre for å komme opp i en verdi av kr. 5 000.
Dommer Holmboe er ikke enig i denne ansettelse av ankegjenstanden. Anken angår i realiteten spørsmålet om den ankende part har rett til å bli sittende med leiligheten på ubestemt tid, nemlig inntil det inntrer nye omstendigheter som kan berettige motparten til å si ham opp. Selv om man ikke kan anvende bestemmelsen i tvistemålslovens §11 annet ledd direkte eller analogisk, hva der synes nærliggende, er det dog klart at man må regne med muligheten av at den ankende part, hvis hans anke nå tas til følge, vil kunne fortsette leieforholdet i flere år, og jeg finner da intet holdepunkt for å fastslå at den ankende parts verdioppgave er uriktig. Jeg stemmer derfor for at anken henvises til Høyesterett.
Saksomkostninger tilkjennes ikke på grunn av dissensen og den tvil som har hersket med hensyn til ankesummen.
Slutning:
Anken avvises.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.