Rt-1949-393
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1949-04-09 |
| Publisert: | Rt-1949-393 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 38 B/1949. |
| Parter: | Berthe Blyberg (overrettssakfører Trond Buttingsrud til prøve) mot Bergljot Gundersen (høyesterettsadvokat Johs Schrøder). |
| Forfatter: | Holmboe, Fougner, Berger, Thrap, Bonnevie |
| Lovhenvisninger: | Lov um avbrot av frestar (1946), Tilleggslov til lov um avbrot av frestar (1946), Lov um avbrot av frestar (1946) §1 |
Dommer Holmboe: Hadeland og Lands herredsrett avsa 15. mars 1948 dom med denne domsslutning:
«Enkefru Berthe Blyberg plikter innen 14. april 1949 å fravike en ideell halvdel av Fellesmoen skog under g.nr. 150 b.nr. 1 i Jevnaker og utstede skjøte til fru Bergljot Berger Gundersen samt å foreta de nødvendige disposisjoner for at heftefritt skjøte kan utstedes mot å få utbetalt takstsummen kr. 60 000.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Enkefru Berthe Blyberg har påanket dommen, og anken er med samtykke av Høyesteretts Kjæremålsutvalg innbrakt umiddelbart for Høyesterett, hvor den ankende part har nedlagt denne påstand:
Side:394
«1. Fru Berthe Blyberg frifinnes.
2. Fru Berthe Blyberg tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og Høyesterett.»
Ankemotparten fru Bergljot Berger Gundersen har med hensyn til realiteten nedlagt denne påstand:
«1. At odelsløsersken, fru Bergljot Gundersen kjennes odels- og løsningsberettiget til den, appellanten tilhørende ideelle halvpart i skogteigen «Fællesmoen» som har tilligget Nedre Berger, g.nr. 150 b.nr. 1 i Jevnaker, og som i henhold til brukseier Blybergs overenskomst med frk. Evanths i 1939 ble holdt tilbake av Blyberg og av ham skulle skylddeles fra Nedre Berger.
2. at appellanten fru Blyberg dømmes til ved første faredag å avstå og til odelsløsersken tilskjøte den foran nevnte ideelle halvdel av «Fællesmoen», idet løsningssummen, eventuelt med fradrag for påhvilende heftelser, utbetales henne mot behørig skjøte på eiendommen, etter at den på vanlig måte er skylddelt fra Nedre Berger,
3. at appellanten fru Blyberg dømmes til å betale fru Gundersen saksomkostninger ved Høyesterett.»
Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Til bruk for Høyesterett er det foretatt bevisopptagelse ved Hadeland og Lands herredsrett den 14. januar 1948, hvorunder er avhørt 3 vitner. For Høyesterett har den ankende part fremsatt en ny innsigelse, som jeg skal redegjøre for senere. For øvrig foreligger saken for Høyesterett i samme skikkelse som for herredsretten.
Den ankende part gjør for det første gjeldende den samme innsigelse som for herredsretten, nemlig at hun må frifinnes fordi forliksklagen har vært mangelfullt avfattet således at den ikke med tilstrekkelig tydelighet viser hvilken eiendom saken angår. Jeg er enig med herredsretten i at denne innsigelse ikke kan føre frem. Vedkommende avsnitt av klagen lyder således: «Klageren har odelsog løsningsrett til g.nr. 150 b.nr. 42, Blybergmoen i Jevnaker, herunder den under odelssak mellom Thore Berger Gundersen ved verge mot fru Berthe Blyberg omtvistede øvre del av Blybergmoen samt nedre Bergers andel i Fellesmoen nedenfor Hensveien. Denne eiendom (disse eiendommer) eies av innklagede.»
Det er på det rene at den skogstrekning som saken i virkeligheten gjelder, Nedre Bergers ideelle andel av den opprinnelige «Fellesmoen» som på kartet er betegnet med dette navn, ikke omfattes av bnr. 42, og videre at denne eiendom ligger nedenfor Hønefossveien. Den ankende part hevder imidlertid at navnet Fellesmoen i daglig tale brukes som omfattende ikke bare denne skog, men også de skogstrekninger som ligger ovenfor Hønefossveien, og som gjennomskjæres av Hensveien. Disse siste eiendommer omfattes av bnr. 42. Hun påstår derfor å ha forstått klagen således at det var skogen mellom Hensveien og Hønefossveien saken gjaldt. Jeg medgir at klagen kunne ha vært klarere. Uklarheten skyldes at den klagende parts avdøde mann, Carl Blyberg, etter hva herredsretten har antatt i en tidligere odelssak gjorde dette med vitende og vilje. Jeg behøver ikke å gå nærmere inn på betydningen herav,
Side:395
idet jeg etter at de stedlige forhold er påvist på kartet, og etter den redegjørelse som er gitt for sakens forhistorie, finner at klagen gir tilstrekkelig tydelig uttrykk for at den ideelle anpart av den opprinnelige udelte fellesskog, som på kartet er betegnet som «Fellesmoen», er innbefattet i søksmålet. Ganske særlig måtte dette være klart i forholdet overfor den ankende part som var fortrolig med eiendomsforholdet og kjente den uriktige skylddeling.
For Høyesterett har den ankende part fremsatt den nye innsigelse at ankemotpartens odelsrett er tapt fordi saken ikke er reist i tide. Ankemotparten har påstått denne innsigelse satt ut av betraktning som for sent fremsatt.
Jeg finner ikke grunn til å avgjøre dette spørsmål, idet jeg finner det klart at den nye innsigelse ikke kan føre frem. Det er på det rene at ankemotparten oppholdt seg i England da den ordinære odelsforeldelse utløp den 31. desember 1942. Hun ble også hindret av krigen fra å reise løsningssak i rett tid. Deri skiller denne sak seg fra den sak som ble pådømt av Høyesterett 4. mars i år mellom Thor Dehli Jemtland og Peder Tvedt, hvor odelsløsning ble nektet fordi retten fant at odelspretendenten ikke hadde vært hindret fra å reise sak før utløpet av den ordinære frist.
Når ankemotparten således var hindret av krigen fra å reise sak i tide, hadde han etter den klare bestemmelse i lov nr. 8 av 21. juni 1946 um avbrot av frestar i avsperringstidi, jfr. lov nr. 3 av 31. oktober s. å., sin rett i behold inntil juli 1947. Det er da ikke plass for noen skjønnsmessig vurdering av spørsmålet om hun kunne ha reist saken tidligere, jeg henviser herom til uttalelser av førstvoterende i den nettopp nevnte høyesterettssak.
Foranlediget ved den ankende parts prosedyre skal jeg tilføye: Ved provisorisk anordning 9. oktober 1942 §1 som for øvrig var av samme innhold som §1 i loven av 21. juni 1946, ble tilleggsfristen satt til seks måneder etter våpenstillstanden dvs. at den utløp 8. november 1945. Ved provisorisk anordning av 26. oktober 1945 ble fristen forlenget til 8. mai 1946, og ved millombels lov av sistnevnte dato ble den forlenget til 1. juli 1946. Deretter kom så de to før nevnte lover av 21. juni og 31. oktober 1946 som forlenget fristen til 1. juli 1947. Den ankende part hevder nå at ankemotparten som kom tilbake til landet høsten 1945 - kunne ha reist løsningssak innen 8. mai 1946, og at hun da ikke har krav på den ytterligere fristforlengelse som loven av denne dag og de følgende lover ga bestemmelse om. Jeg finner dette resonnement uholdbart. Hva de nevnte lover gjorde var utelukkende å forlenge de i de provisoriske anordninger fastsatte frister, således at disse ikke lengere har noen selvstendig betydning. Når loven av 21. juni 1943 §1 gjentar bestemmelsen i den provisoriske anordning av 9. oktober 1942, i stedet for likefrem å si at fristen forlenges, er det åpenbart fordi den nevnte provisoriske anordning falt bort.
Jeg stemmer etter dette for at ankemotpartens krav på å løse eiendommen på odel tas til følge. Til å gi fastsettelsesdom for at hun har odels- og løsningsrett i behold er det da ingen grunn. Jeg finner ikke at det er adgang til å innta i dommen forbehold om at
Side:396
skylddelingen m.v. skal være i orden, men går etter det som er sagt under prosedyren, ut fra at dette ikke ville volde noen vanskelighet, særlig da den nåværende hjemmelshaver har erklært at han intet har å innvende mot at skylddelingen finner sted.
Den ankende part har erklært seg enig i at man i dommen ikke spesifiserer de heftelser som skal komme til fradrag i lesningen. Partene er enige i at fravikelsesfristen settes til 14. april 1950.
Jeg finner at den ankende part bør tilpliktes å erstatte motparten saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne dom:
Fru Berthe Blyberg dømmes til å utstede skjøte fil fru Bergljot Gundersen på den ideelle andel av Fellesmoen skog som ligger under g.nr. 50, b.nr. 1 i Jevnaker, og å fravike eiendommen innen 14. april 1950, mot betaling av løsningssummen 60 000 - seksti tusen - kroner med fradrag av mulig påhvilende heftelser.
Fru Berthe Blyberg betaler innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse til fru Bergljot Gundersen 1 200 - tolv hundre - kroner i erstatning for saksomkostninger for Høyesterett.
Dommer Fougner: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Berger, Thrap og Bonnevie: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Hohle med domsmenn Hans Petter Lund, Erik G. Ødegård og Nils Sogn):
Saksøker, fru Bergljot Berger Gundersen, har odelsrett til Nedre Berger, gnr. 150, bnr. 1 av skyld m. 18,48 i Jevnaker. Ved forliksklage av 29. oktober 1946 har hun innen odelsfristens utløp tatt skritt til løsning av en del av gnr. 150, bnr. 1, Nedre Berger.
Gnr. 150, bnr. 42, Blybergmoen, som nevnes i klagen tilhørte inntil 1939 gnr. 150, bnr. 1. Blybergmoen ble imidlertid utskilt fra hovedbølet i forbindelse med en odelssak som saksøktes datter, Elisabeth Evanths, førte mot nedre Bergers daværende eier, brukseier Carl Blyberg. Som et ledd i en minnelig ordning ble det mellom partene avtalt at en del av Nedre Bergers skog skulle skylddeles fra denne eiendom og gis eget bruksnummer. Overenskomsten medfulgte som bilag til saksøkers tilsvar av 10. desember 1947. Brukseier Blyberg skulle beholde det utskilte areal mens hovedbølet for øvrig skulle overdras frk. Evanths samtidig som hun frafalt odelsrett i de utskilte parseller. Skylddeling ble ikke foretatt overensstemmende med overenskomsten, idet Nedre Bergers ideelle halvpart i stykket Fellesmoen ikke ble skylddelt, men fortsatt ble liggende under gnr. 150, bnr. 1. Blybergmoen, gnr. 150, bnr. 42, består etter skylddelingen delvis av grunn fra gnr. 150, bnr. 1 og delvis av grunn fra gnr. 150, bnr. 6, Bergermoen. Bergermoen skulle egentlig ikke vært tatt med i samme skylddelingsforretning. - - -
Saksøkte mener at forliksklagen ikke er tilfredsstillende, men at den tvert imot er egnet til å villede. For det første står det at gjenstand
Side:397
for løsning skal være «Nedre Bergers andel i Fellesmoen nedenfor Hensveien.» Ifølge beriktigelse i stevningen skulle det stått nedenfor Hønefossveien. Ved at forliksklagen var så omfattende mener saksøkte at det ikke var mulig for henne å finne ut hvilket område odelsklagen omfatter. Etter saksøktes mening er det også en feil at det står «andel» og ikke «ideelle andel» som det burde ha stått. At det ikke er oppgitt gårds- og bruksnummer må etter saksøktes mening føre til at odelsklagen også av denne grunn må stemples som mangelfull. Hvis det her dreier seg om en skrivefeil i forliksklagen, slik som saksøkeren sier, burde den vært rettet under forliksbehandlingen. For øvrig fremhever saksøkte at en i odelsprosessen bør være særlig streng med hensyn til det formelle. - - -
Saksøker hevder at forliksklagen ikke er til å misforstå. At det står Hensveien er en skrivefeil. Herved er imidlertid ingen skade skjedd, idet Fellesmoen er et begrenset felt mellom Randselven og Hønefossveien. Det nordenfor og mellomliggende område frem til Hensveien har aldri vært benevnt Fellesmoen. Av det av saksøkte fremlagte kart fremgår at områdene mellom Hønefossveien og Hensveien er henholdsvis Østmoen og Vestmoen (Bergermoen) samt den sydligste del av Nedre Bergers storskog. Saksøker mener for øvrig at den feilaktige skylddeling er en medvirkende årsak til misforståelsen.
Retten skal bemerke at forliksklagen er noe uklar. Gårds- og bruksnr. er bare nevnt for Blybergmoen, gnr. 150 og bnr. 42. Det må ansees bevist at sistnevnte bruks nummer ikke omfatter Fellesmoen, idet den avtalte skylddeling fra gnr. 150 bnr. 1 ikke ble utført overensstemmende med avtalen mellom frk. Evanths og brukseier Blyberg i 1939. Det må ansees godtgjort at den ideelle andel av Fellesmoen som brukseier Blyberg holdt tilbake i 1939 fortsatt ble liggende under gnr. 150, bnr. 1.
I forliksklagen er det heller ikke nevnt at den gjelder den ideelle andel av Fellesmoen, idet det kun står andel.
Videre nevner forliksklagen Hensveien, mens den riktige betegnelse skal være Hønefossveien.
De her nevnte feil må objektivt betraktet stemples som ganske vesentlige. Man må forlange av en forliksklage at den er klar, men hvis det for saksøkte likevel må være lite tvilsomt hva klagen gjelder, må man etter rettens mening kunne lempe en del på de formelle krav. Ved stevningen ble for øvrig mangelen rettet, bortsett fra at gnr. og bnr. fremdeles ikke er oppgitt for den halvdel av Fellesmoen som begjæres løst ved odel.
Etter rettens mening må saksøkte ha vært klar over hva klagen gjaldt. For det første har saksøkte i sin besittelse et instruktivt kart hvor det med all tydelighet fremgår hva som heter Fellesmoen. De øvrige områder nedenfor Hensveien kunne vanskelig oppfattes som Fellesmoen. De har alle sine spesielle navn som fremgår av kartet. Nærmest inntil Fellesmoen, kun atskilt av Hønefossveien ligger Bergermoen. På kartet benevnes dette areal Østmoen og Vestmoen. Bergermoen har helt siden 1893 hatt eget grunnboksblad og har gnr. 150 bnr. 6. Noen forveksling med Bergermoen som aldri har vært underkastet noe sameie kan etter rettens mening ikke ha funnet sted. Det gjenstående areal som ligger nedenfor Hensveien blir da den sydligste del av gnr. 150
Side:398
bnr. 1 Nedre Bergers storskog som den kalles på kartet. Etter rettens mening kan dette areal i enda mindre grad enn Bergermoen føre til noen misforståelse. - - -