Rt-1949-49
| Instans: | Eidsivating - dom |
|---|---|
| Dato: | 1947-10-25 |
| Publisert: | Rt-1949-49 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 174/1946 |
| Parter: | Sigurd Holter (overrettssakfører J. A. Kittelsen) mot Margit Bratt m.fl. (høyesterettsadvokat Henning Bødtker v/overrettssakfører Arne Bech.) |
| Forfatter: | Lagmann Aasgaard, lagdommerne Leivestad, Strømsted |
| Lovhenvisninger: | Arveloven (1854) §11, §14, §33, LOV-1927-05-20-2 |
En mann som levet i formuesfellesskap med sin hustru, kausjonerte etter tilskyndelse fra sin sønn for et aksjeselskap hvor sønnen var styremedlem og aksjonær. Kausjonen medførte et utlegg for faren på kr. 5 000 i 1920-1921. Han døde i 1922 uten at det var truffet noen ordning med sønnen om det økonomiske mellomværende. - Moren ble sittende i uskiftet bo til sin død i 1943. Hun etterlot seg et testament av 1938 med følgende innhold:
«Undertegnede fru Laura Holter erklærer herved å være min siste vilje at barnene etter min datter Ågot, som var gift med postekspeditør Trygve Lahn, fortrinsvis skal ta ut av mitt bo ved min død, kr. 5 000 som for øvrig allerede er utbetalt Deres far til bygging av hus, for hvilke kr. 5 000 jeg har fått pant i hans eiendom.
På samme måte skal min datter Margit gift med arkitekt Bratt eller i tilfelle hennes død hennes barn fortrinsvis få utbetalt kr. 6 000, som hennes mann allerede har fått utbetalt mot pant i hans eiendom Breidablikk, g.nr. 10, b.nr. 18, Vestre Aker. Arven etter meg skal være hennes - Margits - særeie.
Side:50
Grunnen til at disse mine arvinger fortrinsvis skal ta ut det nevnte beløp av boet er den, at min sønn Sigurd allerede for en tid siden har fått utbetalt lignende beløp. Min bestemmelse er derfor kun diktert av det hensyn, at der skal skje jevnet mellom barnene (mine arvinger). - - -.»
Sønnen bestred testamentets gyldighet og hevdet at farens utlegg ikke var av den art at det kunne påbys avkortet, at moren ikke kunne påby avkortning fordi faren hadde hatt rådighetsretten, og subsidjært at hun i ethvert fall ikke kunne påby avkortning for mer enn en halvdel av kausjonsbeløpet.
De øvrige arvinger imøtegikk dette og anførte subsidiært at testamentet måtte tolkes slik at det innebar en disposisjon over morens fri tredjedel så langt det var nødvendig for å skape likhet mellom arvingene.
Skifteretten fant at farens kausjon med etterfølgende utbetaling var en forstrekning av den art at den etter arvelovens §11 ble å betrakte som forskudd på arv. Overensstemmende med Knoph - motsatt Lütken - fant den videre at en ektefelle i uskifte kunne påby avkortning av forstrekningen gitt av fellesboet mens begge ektefeller levet.
Lagmannsretten var etter omstendighetene enig i at forstrekningen etter sin art kunne påbys avkortet, idet den var foretatt med tanke på sønnens velferd. Derimot kom den til et annet resultat med hensyn til avkortningens utstrekning:
«Etter den lydelse arvelovens §14 fikk ved lov nr. 2 av 20. mai 1927, som trådte i kraft 1. januar 1928, bortsett fra §21 som straks trådte i kraft, finner lagmannsretten at den i uskifte sittende Laura Holter ikke kunne bestemme avkortning for mer enn en halvdel av det beløp, hvermed fellesboet hadde forstrukket Sigurd Holter. Etter arvelovens §14 skal avkortning kun finne sted for så vidt det fremgår av en «i så henseende forfattet opptegnelse eller annet dokument, eller av barnets tilståelse fremgår, at avkortning har vært giverens vilje». Giver var i dette tilfelle begge ektefeller, idet det etter sakens opplysning er på det rene mellom partene at forstrekningen er ytet av fellesboets midler mens begge ektefeller levet. Det er videre på det rene at H. M. Holter ikke før sin død i 1922 vites å ha truffet noen bestemmelse om avkortning, iallfall er det ikke funnet noen. Da der således foreligger opptegnelse om avkortning bare fra fru Laura Holter og ikke fra hennes mann, blir der kun å gjøre avkortning for en halvdel av de fem tusen kroner - kr. 2 500. Arvelovens §14 i sin nåværende lydelse, ikke i den tidligere, er den bestemmelse som her kommer til anvendelse. - - -
Således som testamentet av 1938 - liksom også testamentet av 1928 - er formet, antar retten at det alene inneholder bestemmelser i testamentsform om avkortning og at det ikke er meningen å kumulere avkortningen med det beløp, fru Laura Holter kunne testamentere bort i henhold til arvelovens §33.»
Saksomkostninger ble opphevet.