Rt-1950-342
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-04-14 |
| Publisert: | Rt-1950-342 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 52 B/1950 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot 1. A, 2. B, 3. C (forsvarer høyesterettsadvokat Kjeld Hansen-Just. |
| Forfatter: | Gaarder, Soelseth, Holmboe, Nygaard, Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §452, Straffeloven (1902) §317, §320, §283, §440, §257, §29, §318, §36, §52, §53a, §62, §64, Straffeloven (1902) |
Dommer Gaarder: Sandar forhørsrett - dommerfullmektigen - avsa 11. oktober 1949 dom med denne domsslutning:
«1. A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §257, jfr. §62 til fengsel i 1 år og 2 måneder, hvorav 18 dager ansees avsonet ved utholdt varetektsfengsel.
Han dømmes videre til å erstatte fornærmede i saken Vera Fabrikker kr. 15 000 i erstatning, jfr. straffeprosesslovens §440. Dommen medfører tap av de i straffelovens §29, 2 nevnte rettigheter.
2. B dømmes for forbrytelse mot straffelovens §257 jfr. §62 til fengsel i 120 dager, hvorav 18 dager ansees avsonet ved utholdt varetektsarrest. Straffelovens §64 er iakttatt, se foran. I medhold av straffelovens §36 inndras til fordel for statskassen det ved de straffbare handlinger vunne utbytte kr. 700.
3. C dømmes for forbrytelse mot straffelovens §257, straffelovens §318 jfr. §317, straffelovens §320 alt sammenholdt med straffelovens 62 til fengsel i 120 dager. I medhold av straffelovens §36 inndras til fordel for statskassen det ved de straffbare handlinger vunne utbytte kr. 3 000.
Hver av de siktede dømmes til å betale statskassen kr. 25 i saksomkostninger.»
A, B og C har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder for alles vedkommende
Side:343
straffutmålingen, spesielt den omstendighet at dommen ikke er gjort betinget. Siktede nr. 2 B og nr. 3 C har også anket over lovanvendelsen. De antar at forhørsretten uriktig har subsumert deres forhold under straffelovens §257, men at det rettelig skulle vært henført under straffelovens §320.
Jeg finner at anken over lovanvendelsen må bli å ta til følge. Det fremgår av dommen at siktede nr. 1 A var alene om å fjerne oljefatene fra fabrikkens område, idet han trillet dem ned på bryggen og derfra ut i sjøen. Dermed foreligger det fullbyrdet tyveri fra hans side. Broren Bs bistand med den videre transport av det stjålne tok således først til etter at tyveriene var fullbyrdet. Det fremgår ikke av dommen eller av de siktedes protokollerte rettslige forklaringer noe om at det har foreligget noen avtale eller forståelse mellom brødrene om at A skulle bortta fatene. Under disse omstendigheter kan B ikke dømmes for medvirkning til tyveri. Derimot finner jeg at hans forhold, slik det er beskrevet i forhørsrettens dom i samsvar med hans rettslige forklaring, subjektivt og objektivt fyller gjerningsinnholdet etter straffelovens §320.
Hva angår siktede nr. 3 C er han for det første dømt for medvirkning til tyveri fordi han har transportert vekk stjålen olje på sin lastebil. Dette forhold blir å henføre under straffelovens §320 av helt tilsvarende grunner som nettopp nevnt for siktede nr. 2. Videre er C dømt for heleri (straffelovens §317 og §318) fordi han, som det heter i dommen, «en rekke ganger i løpet av årene 1947 og 1948 fraktet bort diverse fat linolje for A fra Asnes i Sandar i hensikt å forskaffe seg eller andre en uberettiget vinning, som han dels skjulte på sin bopel, dels avhendet, alt til tross for at han visste at oljen var stjålen fra Vera Fabrikker». I den del av siktedes rettslige forklaring som korresponderer med det siterte avsnitt av dommen, har imidlertid siktede med hensyn til det ytre hendingsforløp bare innrømmet at han til de angitte tidspunkter har «fraktet bort» diverse fat stjålen linolje for A. At han har skjult eller avhendet noe av oljen nevnes ikke. Da den handling å «frakte bort» stjålne ting ikke går inn under heleribestemmelsen (straffelovens §317), og de øvrige handlinger som i dommen på dette punkt er tillagt siktede, ikke er tatt med i hans protokollerte rettslige tilståelse, kan dommen på dette punkt ikke opprettholdes uendret. Siktedes forhold slik det er beskrevet i dommen går imidlertid inn under straffelovens §320, og han blir å felle etter denne bestemmelse.
Det bemerkes at aktor og forsvarer har uttalt seg om de subsumsjonsspørsmålet som her er drøftet. Begge har henstillet at Høyesterett hvis den ikke finner å kunne opprettholde forhørsrettens subsumsjon, henfører forholdet for begge disse siktedes vedkommende under straffelovens §320 istedenfor å oppheve dommen. Jeg er enig heri. Det bemerkes at subsumsjonsendringen ikke får noen betydning for mitt syn på straffutmålingen.
Hva straffutmålingen angår, er jeg blitt stående ved at straffen for As vedkommende kan settes til 9 måneders
Side:344
fengsel og at rettighetstapet faller bort. Derimot er det etter min mening ikke grunn til å gjøre dommen betinget. Jeg legger da vekt på de samme skjerpende omstendigheter som er fremhevet av forhørsretten, således at det gjelder tyverier av betydelige mengder rasjonerte varer (linolje) til en verdi av ca. 15 000 kroner fra domfeltes arbeidsplass gjennom et lengere tidsrom og etter grundig planleggelse.
For de siktede nr. 2 og 3 finner jeg - som alt nevnt - at den endrede subsumsjon ikke kan ha innflytelse på det straffverdige i deres handlemåte. Jeg finner derfor ingen grunn til å gjøre endring i straffetidens lengde. Derimot antar jeg at straffen for begges vedkommende kan gjøres betinget, idet vilkårene for dette etter straffelovens §52 må antas å være til stede. Det er opplyst at de begge har arbeid og lever i ordnede forhold. Prøvetiden settes til 3 år uten tilsyn.
Da det ikke er opplyst at det offentlige har hatt utgifter ved forhørsrettsbehandlingen som kan komme i betraktning, jfr. straffeprosesslovens §452, bør bestemmelsen om ileggelse av saksomkostninger gå ut.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. For A fastsettes straffen til fengsel i 9 - ni - måneder med fradrag av 18 - atten - dager for varetektsfengsel. Rettighetstapet faller bort.
2. For B fastsettes fellesstraffen etter straffelovens §257 og §320, jfr. §62 og §64, til fengsel i 120 - ett hundre og tyve - dager med fradrag av 18 - atten - dager for varetektsfengsel. Fullbyrdelsen av straffen utstår etter straffelovens §52 flg, med en prøvetid av 3 - tre - år uten tilsyn.
3. For C fastsettes straffen etter straffelovens §320, jfr. §62, til fengsel i 120 - ett hundre og tyve - dager. Straffullbyrdelsen utstår etter straffelovens §52 flg, med en prøvetid av 3 - tre - år uten tilsyn.
4. Bestemmelsen om saksomkostninger faller bort.
Dommer Soelseth: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Holmboe, Nygaard og Grette: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig O. Bratland Pettersen):
Siktede nr. 1, A er født xx.xx.1916 p. t. maskinarbeider, fraskilt, har et av sine to barn til forsørgelse og betaler for det annet kr. 75 pr. måned i underholdsbidrag, uformuende, inntekt i 1948 kr. 5 000, han er ikke tidligere straffet eller bøtelagt.
Ved siktedes innen retten avgivne uforbeholdne tilståelse hvis riktighet bestyrkes ved de øvrige opplysninger som foreligger i saken finner retten det bevist at siktede har gjort seg skyldig i en forbrytelse mot straffelovens §257, jfr. §62, derved at han en rekke ganger i tiden 1946
Side:345
til utgangen av 1948 fra Vera Fabrikker i Sandar hvor han da arbeidet som linoljekoker, i tyvs hensikt borttok linolje i alt minst 38 fat og 15 kanner eller ca. 7 950 liter. Fatene trillet han ned på bryggen ved Vera Fabrikker og derfra i sjøen hvoretter de ble slept over Vindalsbukten til Asnes i Sandar hvor de ble kjørt bort med lastebil. Kannene ble rodd over bukten til samme sted.
Oljen er blitt omsatt av forskjellige medhjelpere til forskjellige kjøpere og siktede anslår sin fortjeneste ved salget til ca. kr. 12 000. Verdien av det stjålne har han anslått til ca. kr. 15 000. Det siste beløp er påstått erstattet Vera Fabrikker.
Siktede har erkjent seg straffskyldig og har samtykket i at saken pådømmes av forhørsretten. Retten har funnet betingelsene herfor etter straffeprosesslovens §283 å være til stede. Straffen settes til fengsel i 1 år og 2 måneder hvorfra fragår 18 dager for utholdt varetektsarrest. Han vil videre bli tilpliktet å erstatte Vera Fabrikker verdien av den stjålne linolje kr. 15 000.
I skjerpende retning har retten lagt vekt på at det her gjelder tyveri av rasjonerte varer som det på grunn av valutasituasjonen har vært vanskelig å skaffe. Likeledes er lagt vekt på at tyveriet har pågått gjennom et lengere tidsrom samt at tyveriet omfatter store verdier. Tyveriet synes i det hele også grundig planlagt. I formildende retning sees intet spesielt å foreligge. - - -
Siktede nr. 2, B født xx.xx.1922, er grunnarbeider, ugift og uten forsørgelsesbyrde, uformuende, inntekt i 1948 kr. 3 700, straffet en gang tidligere, nemlig ved Sandar forhørsretts dom av 28. november 1947, ikke tidligere bøtelagt.
Ved siktedes innen retten avgitte uforbeholdne tilståelse hvis riktighet bestyrkes ved de øvrige opplysninger som foreligger i saken finner retten det bevist at siktede har gjort seg skyldig i en forbrytelse mot straffelovens §257, jfr. §62, derved at han ved flere leiligheter i tidsrommet høsten 1946 - til siste gang 13. november 1947 alene og sammen med sin bror siktede nr. 1 slepte diverse fat linolje som han visste broren i tyvs hensikt borttok fra Vera Fabrikker i Sandar, fra sjøen utenfor fabrikken og til Asnes. På samme strekning ble også fraktet 6 kanner med linolje. Siktede har ved sin handlinger medvirket til tyveriene.
Siktede er ved Sandar forhørsretts dom av 28. november 1947 idømt 60 dagers betinget fengsel med en prøvetid på 3 år.
I innstillingen fra påtalemyndigheten er anført at siktede har deltatt i tyveriene etter Sandar forhørsretts dom av 28. november 1947 slik at straffelovens §53a skulle komme til anvendelse. Dette er ikke innrømmet av siktede. Retten har gjennom politimesteren i Sandefjord forelagt for statsadvokaten spørsmålet om medvirkning til tyveri etter 28. november 1947 frafalles og har fått hans bekreftelse herfor. Etter dette finner en at betingelsene etter straffeprosesslovens §283 for dom i forhørsretten er til stede og at siktede blir å dømme i overensstemmelse med den avgitte tilståelse. Siktede erkjenner seg straffskyldig og er villig til å motta dom i forhørsretten.
Etter straffelovens §64 vil retten her fastsette en for de i nærværende sak og den i Sandar forhørsretts dom av 28. november 1947
Side:346
omhandlede forbrytelse felles frihetsstraff på fengsel i 120 dager hvorfra fragår for utholdt varetektsfengsel i 18 dager.
Siktede har innrømmet å ha hatt en fortjeneste ved de i omhandlede sak nevnte forbrytelser på kr. 600-700. Påtalemyndighetens påstand om inndragning av kr. 700 vil derfor i medhold av straffelovens §36 bli inndratt.
I skjerpende retning har retten lagt vekt på at det gjelder tyveri gjennom et lengere tidsrom til betydelig verdi og omfatter rasjonerte varer. I formildende retning sees intet spesielt å foreligge.
Siktede nr. 3, C er født xx.xx.1913 er sjåfør, gift og har et barn som han delvis forsørger, er uformuende, inntekt i 1948 ca. kr. 6 000, er tidligere ustraffet, bøtelagt en gang for overtredelse av bensinrasjoneringen.
Ved siktedes innen retten avgitte uforbeholdne tilståelse hvis riktighet bestyrkes ved de øvrige opplysninger som foreligger i saken, finner retten det bevist at siktede har gjort seg skyldig i en forbrytelse mot
I. straffelovens §257 ved at han ved 2 forskjellige anledninger i slutten av 1948 sammen med D virket som vakt og hjalp A med å bringe i land i alt 7 fat linolje på Roasletta i Sandar som han visste A hadde stjålet på Vera Fabrikker,
II. straffelovens §318, jfr. §317 ved at han en rekke ganger i løpet av årene 1947 og 1948 fraktet bort diverse fat linolje for A fra Asnes i Sandar i hensikt å forskaffe seg eller andre en uberettiget vinning, dels skjulte på sin bopel, dels avhendet, alt til tross for at han visste at oljen var stjålet på Vera Fabrikker.
III. Straffelovens §320 ved at han ved 2 forskjellige anledninger i 1947 fraktet 4 fat og 6 kanner linolje fra Asnes i Sandar til Prinsens gate i Sandefjord alt for å sikre A som hadde stjålet linoljen en ved forbrytelsen tilsiktet fordel, jfr. straffelovens §62. - - -
Siktede har innrømmet å ha hatt en nettofortjeneste på kr. 3 000 ved de ulovlige handlinger. I påtalemyndighetens innstilling var opprinnelig foreslått inndragning av kr. 4 000. Da siktede ikke innrømmer mer enn kr. 3 000 er kravet redusert hertil. Betingelsene etter straffeprosesslovens §283 finnes da å være til stede. Siktede har erkjent seg straffskyldig og har samtykket i dom i forhørsretten.
Straffen settes til fengsel i 120 dager.
Til fordel for statskassen vil det ved de straffbare handlinger vunne utbytte, fastsatt til kr. 3 000, bli inndratt i medhold av straffelovens §36.
I skjerpende retning har retten lagt vekt på de samme momenter som for de siktede nr. 1 og 2. - - -