Rt-1952-830
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1952-06-25 |
| Publisert: | Rt-1952-830 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 115B/1952 |
| Parter: | Otgar Ingolf Strand (overrettssakfører Dagfinn Stokbak) mot Arne Strand. |
| Forfatter: | Bahr, Schei, Helgesen |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §60, Domstolloven (1915) §156, §158, §74, Skjønnsprosessloven (1917) |
Dommerne Bahr, Schei og Helgesen.
I et odelssøksmål hadde Otgar Strand ved verge oversittet fristen for begjæring om odelstakst over to eiendommer i Stjørna. Ved kjennelse av herredsretten fikk han imidlertid oppreisning mot fristoverslttelsen. Motparten påkjæret denne avgjørelse. Lagmannsretten uttalte blant annet:
«Selv om det ikke uttrykkelig er gjort gjeldende som innsigelse av den kjærende part, må lagmannsretten ta standpunkt til spørsmålet om det etter loven er adgang til å gi oppreisning i et tilfelle som det foreliggende, jfr. domstollovens §156, annet ledd. Det er på det rene at lovens frist for begjæring om odelstakst er oversittet. Det følger av skjønnslovens §74 nr. 2 at saksøkeren under disse omstendigheter har tapt sin odelsrett. Det antas ikke å være adgang til ved oppreisning å sette «saken tilbake i samme stilling som før forsømmelsen», jfr. domstollovens §158, første ledd. Man henviser til Altens Kommentar til skjønnsloven, 2. utg. 85, Hagerups Civilproces II 418 og Skeies Civilproces 1. utg. III 176. I motsetning til herredsretten finner lagmannsretten ikke å kunne legge avgjørende vekt på det som er anført i Skeies Odelsrett 253-256.
Oppreisningsbegjæringen vil under disse omstendigheter ikke bli tatt til følge.»
Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte:
«Utvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke er adgang til å gi oppreisning mot oversittelsen av den frist som er fastsatt i skjønnslovens §60 for begjæring av odelstakst, og kan henvise til den begrunnelse som er gitt av lagmannsretten.»