Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1953-04-11
Publisert: Rt-1953-465
Stikkord: Brukstyveri av bil, Promillekjøring
Sammendrag: Dissens: 4-1
Saksgang: L.nr. 55 B/1953
Parter: Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen).
Forfatter: Kruse-Jensen, Nygaard, Andenæs, Bendiksby, Dissens: Soelseth
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §260, §52, §62, Motorvognloven (1926) §17, §29


Dommer Kruse-Jensen: Oslo byrett avsa den 11. november 1952 dom med sådan domsslutning:

«A, født xx.xx.1930, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §260 og lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29 jfr. §17 annet ledd - alt sammenholdt med straffelovens §62, til fengsel i 120 dager med fradrag av 23 dager for utholdt varetektsfengsel.

Straffens fullbyrdelse utstår overensstemmende med straffelovens §52 flg., med en prøvetid av 3 år og under tilsyn.»

Statsadvokaten i Oslo har anket over straffutmålingen, og spesielt over at byretten i dette tilfelle har anvendt betinget straff.

Jeg finner at anken bør forkastes.

Under hensyn til de av byretten nevnte formildende omstendigheter, spesielt at domfelte nå har fast, godt lønnet arbeid, og at han har sittet i varetektsfengsel i 23 dager, er jeg blitt stående ved at det i dette tilfelle bør anvendes betinget straff.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Andenæs og Bendiksby: Likeså.

Dommer Soelseth: Jeg stemmer for at anken tas til følge. Etter det som er opplyst om omstendighetene ved forbrytelsene og om domfeltes karakter og tidligere forhold, finner jeg at det ikke foreligger sådanne formildende forhold som skulle betinge en fravikelse fra rettens vanlige praksis om at ubetinget fengselsstraff bør anvendes for bilkjøring i påvirket tilstand.

Jeg antar imidlertid at straffens størrelse bør nedsettes og at en fengselsstraff i 60 dager kan være passende.

Av byrettens dom (dommer G. Gulbrandsen med domsmenn Harry Gustav Hansen og Ruth Maalfrid Tørud):

Tiltalte A er født xx.xx.1930 i Bærum. Han er ikke tidligere straffedømt eller mulktert.

Side:466


Ved Oslo statsadvokaters beslutning av 27. september 1952 er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter

I. straffelovens §260, for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller å ha medvirket hertil,

a) ved den 5. januar 1952 fra parkeringsplassen ved Rosekjelleren i Oslo å ha borttatt personbil A-27 334, tilhørende B, og benyttet bilen til kjøring omkring i Oslo og deretter forlatt den i Linstowsgate, eller å ha medvirket hertil,

b) ved den 19. januar 1952 på parkeringsplassen ved Sentrum kino i Oslo å ha startet personbil A-6313, tilhørende C, og rygget et kort stykke med den, hvoretter han måtte forlate den da motoren stoppet, eller å ha medvirket hertil.

II. lov om motorvogner av 20. februar 1926 nr. 2 §29, jfr. §17, annet ledd, for å ha kjørt eller forsøkt å kjøre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru), ved 19. januar 1952 i Oslo å ha kjørt motorvogn A-6313 til tross for at han var påvirket av alkohol under kjøringen.

Ved tiltaltes tilståelse i retten og ved hva der ellers er fremkommet finner retten bevist at tiltalte har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningen - således også kjørt bil i påvirket tilstand. Han kom i begge tilfelle inn i bilene ved å benne opp eller benne ut et lite sidevindu. Noen skade på bilene er derved etter det som foreligger, ikke forvoldt. Derimot ble i det under post 1 b nevnte tilfelle bilen påført en mindre skade under ryggingen. Denne skade er imidlertid opplyst å være dekket av tiltalte. - - -

Ved utmålingen av straffen legger retten i skjerpende retning vekt på at det gjelder flere alvorlige forhold. I formildende retning legger retten vekt på at tiltalte har avgitt åpen tilståelse, at han ikke tidligere er straffet og at han har erstattet skaden på den ene bilen. Videre tar retten hensyn til hans ungdom. - - -

Retten finner etter omstendighetene at dommen bør gjøres betinget. Det er opplyst at han har avgitt erklæring om at han stiller seg under Oslo Vernelags tilsyn og at han vil avholde seg fra nytelsen av rusdrikk. Han har gitt uttrykk for at saken er gått inn på ham, at han angrer og at det er hans bestemte vilje nå å holde seg borte fra alkohol, dårlige kamerater og ulovligheter og å søke å slå seg frem på hederlig måte. Han har siden han forgikk seg - det er snart et år siden - ikke drukket og har i et halvt års tid hatt fast arbeid. - - -

Side:467