Rt-1954-21
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1953-12-22 |
| Publisert: | Rt-1954-21 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 284 B/1953 |
| Parter: | Christine Vassel (overrettssakfører Kjetil Moe) mot Sverre Erling Harry Gulbrandsen (sakfører Gulbrand Dæhlin). |
| Forfatter: | Kruse-Jensen, Thrap, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §38, §44 |
Dommerne Kruse-Jensen, Thrap og Bahr.
Sverre Gulbrandsen som i egenskap av portner hadde en leilighet i Waldemar Thranesgate 40 i Oslo, ble i 1951 oppsagt til fraflytning. Han anla husleiesak mot eieren Christine Vassel, men fikk ikke medhold i husleieretten. Lagmannsretten avviste anken med den begrunnelse at den utelukkende gjaldt husleierettens skjønnsmessige avgjørelse, og at den
Side:22
derfor hørte under overskjønnsretten, jfr. husleielovens §44. Gårdeieren påkjærte avvisningskjennelsen, og Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at den kjærende part må gis medhold.
Det er visstnok så at en overprøving av husleierettens skjønnsmessige avgjørelser - herunder spørsmålet om en oppsigelse savner fyldestgjørende saklig grunn eller vil virke urimelig - etter husleielovens §44 i alminnelighet hører under overskjønnsrettens domsmyndighet.
I den foreliggende sak gjelder det imidlertid spørsmålet om hvilken betydning det har for leieforholdet at Gulbrandsen er blitt oppsagt til fratredelse fra sin stilling som portner i fru Vassels eiendom, en stilling som hadde ført med seg at han ved tiltredelsen var blitt overlatt en leilighet i gården. Det vises i denne forbindelse til leiekontraktens §15, som lyder: «Herr Sverre E. H. Gulbrandsen erklærer seg herved villig til å utføre portnertjeneste iflg. instruks og er innforstått med at leiligheten følger stillingen således at ved oppsigelse av portnerstillingen må leiligheten samtidig fraflyttes. Forholdet blir å betrakte som tjenerforhold og ikke leieforhold.»
For et slikt tilfelle bestemmer husleielovens §38 femte ledd at retten ikke kan kjenne en oppsigelse ugyldig med mindre særlige grunner gjør det rimelig. Det kan sies at lovteksten på dette punkt ikke er så klar som ønskelig kunne være. Men etter Utvalgets mening må det være et rettsspørsmål, hvis avgjørelse hører under lagmannsretten som ankeinstans om slike særlige grunner som loven omhandler her foreligger, mens det hører under overskjønnsretten - i tilfelle hvor slike grunner er funnet å være til stede - å prøve husleierettens skjønnsmessige avgjørelse av om disse grunner gjør det rimelig å kjenne oppsigelsen ugyldig. Det vises i denne forbindelse til Ot. prp. 131 for 1945/46, 2. Eidsivating lagmannsretts dom av 12, desember 1952 i ankesak Henry Hansen - A/S E. Sunde & Co. Ltd. antas å bygge på de samme betraktninger som ligger til grunn for denne avgjørelse.»
Side:23