Rt-1954-855
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1954-10-02 |
| Publisert: | Rt-1954-855 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 95 B/1954. |
| Parter: | Statsadvokat Johs. Risting, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Kruse-Jensen, Bendiksby, Gundersen, Schei, Soelseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, §59, Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Kruse-Jensen: Ved Oslo byretts dom av 13. august 1954 ble A dømt for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, 1. punktum, til fengsel i 24 dager. Han ble dessuten ilagt saksomkostninger med kr. 30,00.
Dommen er avsagt under dissens, idet en av domsmennene fant at dommen burde ha vært gjort betinget i medhold av straffelovens §52 flg.
Domfelte har erklært anke til Høyesterett. Han gjør gjeldende at han ikke forsto at de bevegelser med vognen han foretok kan kalles kjøring i motorvognlovens forstand, og at denne omstendighet må lede til frifinnelse. Subsidiært hevder han at det foreligger særdeles formildende omstendigheter som under enhver omstendighet må lede til betinget dom.
Jeg finner at anken må forkastes. Det av domfelte anførte kan ikke godtas som en unnskyldende rettsvillfarelse og jeg finner heller ikke at det i dette tilfelle foreligger omstendigheter som kan føre med seg noen avvikelse fra Høyesteretts faste praksis i saker av lignende art.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Bendiksby: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Schei og Soelseth: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Einar Bakke med domsmenn Alf Johnsen og Johan Aug. Olsen):
Side:856
Tiltalte A er født xx.xx.1923, bor Brentemoen, Lillesand.
Han er tidligere straffedømt en gang ved Torridal fhr. 13. september 1946 til fengsel i 21 dager for overtredelse av mtvl. §17, 2, jfr. §29. Han er tidligere ikke bøtelagt. - - -
Retten finner etter bevisførselen og tiltaltes egen forklaring å kunne legge følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte, som er fotograf, og som den 17. desember 1953 hadde atelier i Tønsberg, kjørte samme dag om ettermiddagen med personbil i 3815 på en tur til Oslo sammen med sin bror Otto og to venninner av sistnevnte, nemlig Bjørg Jørgensen og Hanna Monsrud. Ved 19-tiden kom de til Oslo og parkerte bilen på triangelen utenfor Rosekjelleren, på den plassen hvor Rosefriluften nå er. Med hensyn til stedet, så var det nokså langt nede på denne plassen mot Vika politistasjon inn mot fortauet i Roald Amundsens gate. Selskapet gikk deretter inn på Rosekjelleren, og der ble det i løpet av aftenen spist noen snitter og drukket en del sherry. Det er ikke helt klart hvor meget sherry det ble nytt, men etter tiltaltes egen forklaring ble det nok bestilt og drukket minst 1 1/2 flaske sherry. Av dette kvantum har tiltalte drukket det meste, etter hans egen forklaring nok en hel flaske alene. Det er på det rene at de tre andre drakk lite, og de politikonstablene som var vitner i saken har uttalt at de nærmest var edru.
Allerede mens de var på Rosekjelleren bestemte de to damer seg til at de i hvert fall ikke ville bli med i tiltaltes bil hjem igjen til Tønsberg, idet han ble meget beruset, og da de måtte hjem av hensyn til sine jobber, så var alternativet for deres vedkommende å få en drosje. Det er intet som tyder på at tiltalte og dennes bror har hatt noe å bemerke til dette og at det overhodet var på tale at de skulle kjøres hjem i tiltaltes bil.
Selskapet var til Rosekjelleren stengte. Antagelig noe over 23.30 gikk selskapet samlet ned til tiltaltes bil. Dette gjorde de etter samtlige vitneprov fordi damene skulle hente sine shoppingvesker som de hadde etterlatt i bilen, og tiltalte fordi han ønsket å starte opp motoren for å varme denne. Han hadde nemlig ikke fryseveske på radiatoren og det var kaldt den kvelden, hvilket bevitnes av politikenstablene, som mente at det var kuldegrader. Det var i hvert fall rim på ruten. Hele selskapet satte seg inn i bilen både fordi det var kaldt ute og fordi selskapet ikke hadde kommet til enighet om hvorledes de skulle komme hjem til Tønsberg. Det var på det rene at det måtte bestilles en drosje og damene skulle i hvert fall være med denne. Men det var tvil om hvorvidt tiltalte og dennes bror skulle bli over i byen for å passe på bilen og for å få kjørt den tilbake til Tønsberg neste morgen eller om brødrene skulle være med drosjen sammen med damene. Mens denne samtale var i gang startet tiltalte opp motoren. Håndbrekket var ikke på da det var defekt og gearet var i stedet engasjert. Det er ikke på det rene om gearet var i revers eller i forward. Politikonstablene som sto på noen avstand og som var blitt oppmerksom på denne bilen fordi motoren ruset, har forklart at de så bilen flere ganger, minst 4-5, rygge tilbake og så kjørte fremover igjen til fortauskanten og en gang med såpass stor
Side:857
kraft at bilens forhjul kom opp på fortauet. Dette vakte deres mistanke og ga også støtet til at forholdet ble undersøkt. Tiltalte har også bekreftet dette, idet han har anført at han vanligvis pleier å «tusle» med bilen på denne måten. Han har det med å slå cluchen inn og ut mens motoren går og derved få bevegelse i vognen. Han erkjenner at han ved anledningen, mens da gearet må ha stått i foroverstilling, og motoren som sagt var i gang, har tråkket inn clutchen og på grunn av at terrengets beskaffenhet skråner nedover fra fortauskanten, latt bilen gli tilbake og så tråkket ut clutchen, hvorved transmisjonsanordningen er blitt engasjert slik at bilen er kjørt fremover igjen til den gamle plassen og så atter trådt inn clutchen, hvorved det samme skjedde at bilen gled tilbake igjen og så igjen trådt ut clutchen slik at bilen har kjørt fremover. Han innrømmer at dette kan ha skjedd noen ganger. Han kan imidlertid ikke angi hvor mange meter han på denne måte har rygget tilbake og kjørt fremover igjen, men politikonstablene har bevitnet at det nok kan ha dreiet seg om 4-5 meter. Da politiet kom til stede hadde selskapet ennå ikke kommet til noen endelig beslutning om hvorvidt brødrene skulle bli med hjem i drosjen eller ikke. Retten har etter det opplyste ingen grunn til å betvile uttalelsen fra tiltalte om at det ikke var hans hensikt å bruke bilen på hjemturen til Tønsberg. Tiltalte innrømmer for øvrig at han var beruset ved anledningen, og han har intet å bemerke til resultatet av de blodprøver som ble tatt av ham den 18. desember kl. 00.40 og kl. 01.00 og som viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til henholdsvis 2,43 og 2,26 promille alkohol. Det er på det rene at denne ryggingen og kjøringen av bilen fant sted ca. kl. 23,50. Tiltalte har hevdet at han ikke kan forstå at den bevegelse som bilen måtte ha hatt slik som beskrevet ovenfor kan være kjøring i motorvognlovens forstand når det gjelder dens §17,2 og henviste i den anledning til en høyesterettsdom i Rt-1947-341. Retten finner imidlertid at de bevegelser som vognen har hatt bakover og fremover må være kjøring i lovens forstand. En har ved dette tatt hensyn til at motoren var i gang og selv om det ikke er lang kjøring, så frembyr i hvert fall vognen et faremoment med motoren i gang i hendene på en beruset sjåfør. Retten har ikke funnet det nødvendig å gå nærmere inn på dette forhold, som er behandlet i flere høyesterettsdommer, som retten heller ikke finner grunn til å henvise til. Retten finner videre at forsett er til stede, idet tiltalte har vært klar over hva han gjorde og at hans tilkobling av clutchen brakte vognen fremover etterat han hadde latt vognen gli tilbake.
Retten finner således at han har gjort seg skyldig i overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17, 2, 1. punktum slik som beskrevet i tiltalebeslutningen. Straffen settes til fengsel i 24 dager. I straffskjerpende retning er tatt hensyn til at tiltalte har en tidligere dom for samme forhold fra 1946 med 21 dagers fengsel som er sonet.
I formildende retning er lagt vekt på at tiltalte har gitt en uforbeholden og grei forklaring, overensstemmende med det faktum som påtalemyndigheten selv er kommet frem til, videre at alt tyder på at det ikke har vært tiltaltes hensikt å bruke bilen til kjøring hjem til Tønsberg om natten, videre at bilen sto alene på parkeringsplassen, at han ikke
Side:858
rygget bilen utenfor denne og at faremomentene ved den kjøring som ble foretatt var sterkt redusert av denne grunn. Videre at ingen skade er forvoldt.
Retten har vært sterkt inne på den tanke om det ikke i saken foreligger så mange formildende forhold at dommen burde gjøres betinget i henhold til straffelovens §59 flg. Rettens formann og en av domsmennene har imidlertid funnet at Høyesteretts praksis neppe gir holdepunkter for en slik beslutning, særlig idet det i denne henseende er lagt særlig vekt på at tiltalte er dømt for et lignende forhold tidligere, selv om det er mange år siden. En av domsmennene, nemlig pølsemaker Alf Johnsen, finner imidlertid på tross herav at dommen burde gjøres betinget i henhold til strl.s §52 flg. med 3 års prøvetid uten tilsyn og dissenterer for så vidt angår dette punkt. - - -