Rt-1955-1055

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1955-11-03
Publisert:	Rt-1955-1055
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 131/1955
Parter:	D/S «Tankar"s rederi (høyesterettsadvokat Gustav Wiig) mot D/S «Kong Sigurd» rederi (høyesterettsadvokat Erling Wikborg).
Forfatter:	Bahr, Eckhoff, Schei, Kruse-Jensen, Berger
Lovhenvisninger:	Sjøloven (1893) §220, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §24, Sjøloven (1893), Straffeloven (1902) §47, Tvistemålsloven (1915) §98

Dommer Bahr: I erstatningssaker anlagt av D/S «Skarv»s rederi og D/S Tankar»s rederi mot D/S «Kong Sigurd»s rederi og D/S Nesttun»s rederi, og av «Nesttun»s rederi mot «Kong Sigurd»s rederi, forenet til felles forhandling og avgjørelse i medhold av tvistemålslovens §98, og i motsøksmål anlagt av «Nesttun»s rederi mot «Tankar»s rederi og av «Kong Sigurd»s rederi mot «Nesttun»s og «Tankar»s rederier avsa Bergen byrett med sjøkyndige domsmenn den 20. januar 1951 enstemmig dom med denne slutning:

«I. «Kong Sigurd»s rederi dømmes til å erstatte «Skarv»s rederi den skade og det tap som er påført dette ved kollisjonene mellom dampskipene «Kong Sigurd» og «Skarv», med 4 prosent årlig rente av erstatningsbeløpet fra 11. januar 1950.

II. «Kong Sigurd»s rederi dømmes til å erstatte «Tankar»s rederi den skade og det tap som er påført dette ved kollisjonene mellom dampskipene «Kong Sigurd» og «Tankar», med 4 prosent årlig rente av erstatningsbeløpet fra 30. januar 1950.

III. «Kong Sigurd»s rederi dømmes til å erstatte «Nesttun»s rederi den skade og det tap som er påført dette ved de kollisjoner mellom dampskipene «Kong Sigurd» og «Nesttun» som inntraff i kl. 3.30-tiden natten til den 30. januar 1949, med 4 prosent årlig rente av erstatningsbeløpet fra 7. mars 1950.

IV. Forøvrig frifinnes partene for hinannens krav.

V. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

«Kong Sigurd»s rederi påanket dommen til Gulating lagmannsrett i den utstrekning rederiet var ilagt erstatningsansvar til «Skarv»s, «Tankar»s og «Nesttun»s rederier.

Lagmannsretten - med 4 sjøkyndige domsmenn - avsa den 16. februar 1952 enstemmig dom med slik domsslutning:

«D/S «Kong Sigurd»s rederi frifinnes.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler D/S «Skarv»s rederi, D/S «Tankar»s rederi og D/S «Nesttun»s rederi en for alle og alle for en kr. 3 000 til D/S «Kong Sigurd»s rederi innen 3 dager fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»

«Tankar»s rederi har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett.

Saken er for Høyesterett begrenset til å omfatte «Tankar»s

Side:1056

rederis erstatningskrav mot «Kong Sigurd»s rederi, idet «Skarv»s og «Nesttun»s rederier har akkviescert ved lagmannsrettens dom. Innenfor denne ramme gjelder anken tvistegjentanden i dens helhet. I denne forbindelse bemerkes at for byretten og lagmannsretten ble det etter avtale mellom partene bare prosedert om selve ansvarsspørsmålet, mens fastsettelsen av erstatningsbeløpene i tilfelle skulle skje ved overenskomst eller ved dom i en ny sak. For Høyesterett er det enighet om at hele det beløp som «Kong Sigurd» svarer med etter sjøfartslovens ansvarsbegrensningsregler, kr. 115 351,85, skal anvendes til å dekke «Tankar»s skade såfremt «Tankar»s rederi av Høyesterett får medhold i at «Kong Sigurd»s rederi er erstatningspliktig.

Om saksforholdet viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Den ankende part har for Høyesterett prinsipalt gjort gjeldende at da «Kong Sigurd» ved 3-tiden om morgenen den 30. januar 1949 gikk i gang med å hive inn ankeret for å forsøke å komme ut og finne en annen ankerplass - idet skipet ellers risikerte å drive ned på tremetergrunnen utenfor Sydnes i Bergens havn - utsatte «Kong Sigurd» derved de andre ankerliggere i havneområdet, blant dem «Tankar», for en nærliggende fare for kollisjon. Og når det da viste seg at manøvren mislyktes, med den følge at det oppsto skade bl.a. på «Tankar», må «Kong Sigurd»s rederi erstatte Tankar»s skade etter reglene om ansvar for nødrettshandlinger - straffelovens ikrafttredelseslovs §24, jfr. straffelovens §47. - Denne anførsel er ny for Høyesterett, men ankemotparten har ikke nedlagt formell innsigelse mot at den gjøres gjeldende.

Subsidiært anfører den ankende part at «Kong Sigurd»s fører handlet uaktsomt da han etterat skipet under innhivingen av ankeret var kastet tvers - babord over - av en vindkule, beordret full fart forover med hardt styrbord ror for å rette fartøyet opp i vinden. Føreren burde etter den ankende parts oppfatning ha innsett at denne manøver under de forhåndenværende forhold ikke kunne lykkes. Han skulle i stedet - hevder den ankende part - ha stoppet maskinen og fortsatt innhivingen av ankeret. «Kong Sigurd» ville da i løpet av kort tid ha drevet aktenom «Tankar». På grunnlag av dette hevder den ankende part at ankemotparten er erstatningspliktig etter reglene om skyldansvar.

Atter subsidiært anfører den ankende part at erstatningsplikt for ankemotparten overfor den ankende part i hvert fall må følge av den manøver «Kong Sigurd» foretok etterat det var konstatert at «styrbordmanøvren» ikke førte frem, og at skipet ikke lot seg rette opp i vinden. Det ble da - med bibehold av fart forover i maskinen - skiftet over til hardt babord ror, og «Kong Sigurd» styrte ut mellom «Tankar»s akterende

Side:1057

og «Skarv»s stevn. Herunder fisket «Kong Sigurd» «Skarv»s babords ankerkjetting og satte derved i gang den kjede av begivenheter som ledet til at «Kong Sigurd» kolliderte bl.a. med «Tankar». Erstatningsplikt må her etter den ankende parts mening kunne bygges enten på reglene om skyldansvar eller på reglene om nødrettshandlinger. Hva angår spørsmålet om nødrettsansvar, anfører den ankende part at når «Kong Sigurd» styrte ut mellom «Tankar» og «Skarv» istedenfor å forsøke å komme aktenom «Skarv», var i hvert fall denne manøver ikke i «Tankar»s interesse, men utelukkende i «Kong Sigurd»'s og «Skarv»s.

Den ankende part har for Høyesterett nedlagt påstand om at «Kong Sigurd»s rederi dømmes til å betale «Tankar»s rederi kr. 115 391,85 med 4 pst. årlig rente fra 11. januar 1950 til betaling skjer, og saksomkostninger for alle retter.

Ankemotparten har nedlagt påstand om at «Kong Sigurd»s rederi frifinnes og hos «Tankar»s rederi tilkjennes saksomkostninger for alle retter.

Som nytt for Høyesterett er fremlagt utenrettslige erklæringer fra kaptein Andreas Olsen Neegård, fører av «Kong Sigurd», styrmann Leif Ø. Evensen, førstestyrmann på «Kong Sigurd» ved den anledning som omhandles i saken, og den daværende førstestyrmann på «Skarv», Lars Knutsvik. Neegårds erklæring er udatert, de to øvrige erklæringer er datert henholdsvis 2. oktober 1952 og 16. april 1953. Partene er enige om at de nevnte erklæringer skal betraktes som om de hadde vært avgitt under rettslige bevisopptak til bruk for ankesaken. Jeg skal senere gjengi enkelte avsnitt i disse erklæringer.

Saken foreligger for Høyesterett i det vesentlige i samme skikkelse som for lagmannsretten.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i hovedtrekkene tiltre dens begrunnelse, men skal gjøre noen tilleggsbemerkninger i anledning av den ankende parts anførsler for Høyesterett.

Hva angår den prinsipale anførsel, kan jeg ikke finne det godtgjort at man ombord på «Kong Sigurd» hadde noen tanke på at man ved å gå i gang med å hive inn på ankeret utsatte de øvrige ankerliggere i området, «Tankar» innbefattet, for noen særlig risiko. Manøvren ble som tidligere nevnt satt i gang fordi «Kong Sigurd»s gjenværende anker dregget og skipet var drevet så langt innover at det var overhengende fare for at det ville bli kastet inn på tremetergrunnen. Etter det som foreligger, må jeg legge til grunn at man på «Kong Sigurd» regnet med at manøvren kunne gjennomføres uten at skipet kom til å skade noen av de andre fartøyer. Jeg viser i denne forbindelse til førerens vitneprov under sjøforklaringen 3. februar 1949, hvor han bl.a. uttalte at på det tidspunkt da innhivingen på ankeret begynte, var det etter hans mening ikke noen risiko for at skade kunne

Side:1058

voldes på andre fartøyer. I den utenrettslige erklæring fra føreren som er fremlagt for Høyesterett, heter det bl.a.: «Det var aldri et øyeblikk i mine tanker at vi ved å handle som vi gjorde utsatte de andre fartøyer i nærheten for noen risiko. Vi hadde det beste håp om at alt skulle gå godt, at vi skulle få ankeret inn og komme oss ut om styrbord for Nesttun, Tankar og Skarv.» Videre hitsetter jeg fra styrmann Evensens erklæring av 2. oktober 1952: «Det lykkedes å holde Kong Sigurd noenlunde fri for jaging hele tiden mens vi gikk forover samtidig med at det ble hevet inn på kjettingen, og vi regnet med at det hele skulle gå bra og at vi på den måten skulle få ankeret inn og komme klar om styrbord for de tre fartøyene vi hadde på babord side.» Lars Knutsvik, som var styrmann på «Skarv», uttaler i erklæringen av 16. april 1953 bl.a.: Da jeg sto på broen iakttok jeg at «Kong Sigurd» manøvrerte utover for å komme klar av skjæret. Vi regnet med at hvis de hadde steam nok, skulle de kunne greie å komme seg ut.»

Det følger av det jeg har nevnt foran, at den ankende part ikke kan gis medhold i at den omhandlede manøver er å anse som en nødrettshandling som begrunner erstatningsplikt for «Kong Sigurd» overfor «Tankar» etter straffelovens ikrafttredelseslovs §24.

Uaktsomhetsansvar er som tidligere nevnt ikke påstått i forbindelse med denne manøver.

Hva angår den ankende parts subsidiære anførsler, som refererer seg til begivenhetene etterat «Kong Sigurd» var kastet tvers, behandler jeg først spørsmålet om uaktsomhet. Lagmannsretten, hvor det som tidligere nevnt deltok 4 sjøkyndige domsmenn, har funnet at det ikke kan rettes noen bebreidelser mot «Kong Sigurd» i forbindelse med de manøvrer det her gjelder - nemlig forsøket på å få skipet opp i vinden (styrbordmanøvren) og den derpå følgende babordmanøver, som brakte fartøyet ut mellom «Tankar» og «Skarv» - og at kollisjonen således ikke skyldes noen uaktsomhet som kan begrunne ansvar for «Kong Sigurd» etter reglene i sjøfartslovens §220. Jeg finner ikke noe holdepunkt for her å fravike lagmannsrettens vurdering. I anledning av den divergens som på dette punkt foreligger mellom byretten og lagmannsretten, peker jeg på at lagmannsretten ved sin vurdering av forholdet delvis bygget på nytt materiale, nemlig vitneforklaringer fra «Kong Sigurd»s fører og førstestyrmann, som ikke hadde vært avhørt under hovedforhandlingen for byretten, og at lagmannsretten i sine premisser fremhever at disse forklaringer har vært av vesentlig betydning for dens resultat.

Det gjenstår da å behandle den ankende parts påstand om den omhandlede babordmanøver var en nødrettshandling som medfører ansvar for «Kong Sigurd» etter straffelovens ikrafttredelseslovs §24. Også på dette punkt er jeg enig med

Side:1059

lagmannsretten. Etter lagmannsrettens bevisvurdering, som jeg ikke finner noe holdepunkt for å fravike, var situasjonen, etterat styrbordmanøvren hadde slått feil, at «Kong Sigurd» hadde valget mellom 1) å fortsette med fart forover og styrbord ror, hvorved den etter all sannsynlighet ville ha kommet til å seile ned den lastede «Tankar», 2) å styre til babord for å komme ut mellom «Tankar» og «Skarv», slik som det ble gjort, og 3) å stoppe maskinen eller bakke, hvorved «Kong Sigurd» risikerte å drive ned på «Skarv» eller å drive på land. Som nevnt av lagmannsretten må det nemlig legges til grunn at det ikke var mulig for «Kong Sigurd» å styre aktenom «Skarv».

Også alternativ 2 innebar betydelige risikomomenter: Hvis «Kong Sigurd» ikke falt tilstrekkelig av til babord, kunne den kollidere med «Tankar». Hvis den på den annen side kom for langt til babord, kunne den kollidere med «Skarv». Og klarte den å passere ut mellom de to ankerliggere, var det en nærliggende fare for at «Kong Sigurd»s anker, som fremdeles dregget med ca. 30 favner kjetting ute, ville fiske «Skarv»s anker. Manøvren ga imidlertid muligheter for å bevare kontrollen over «Kong Sigurd», noe som måtte ansees av vesentlig betydning i den foreliggende situasjon, og en sjanse til å unngå kollisjon med «Tankar» og «Skarv», slik som påpekt i lagmannsrettens dom. Lagmannsretten har funnet at alternativ 2 under de foreliggende omstendigheter bød den eneste forsvarlige utvei - jfr. bemerkningen om at føreren «i virkeligheten ikke hadde noe valg» - og denne vurdering er jeg enig i.

Når da situasjonen var slik som jeg har beskrevet, er det etter min mening ikke naturlig å oppfatte forholdet på den måte at føreren ved å velge alternativ 2 ofret «Tankar»s interesser for å redde «Kong Sigurd». Manøvren ble nok foretatt for å redde «Kong Sigurd», men som nevnt også for å avverge kollisjon bl.a. med «Tankar», og det en kollisjon som kunne fått katastrofale følger, da «Kong Sigurd» i det øyeblikk ordren om babordmanøvren ble gitt, hadde kurs rett mot «Tankar»s styrbords side. Den mest nærliggende risiko ved å styre forenom «Skarv» var at «Kong Sigurd» kom til å fiske «Skarv»s anker, slik som den også gjorde. For så vidt innebar manøvren en større risiko for skade på «Skarv» enn på «Tankar». At en eventuell fisking av «Skarv»s anker måtte forutsettes å fremkalle en meget komplisert situasjon, som også ville innebære mulighet for at «Kong Sigurd» kunne komme i kollisjon med «Tankar», er etter min mening ikke tilstrekkelig til å bringe spørsmålet om nødrettsansvar for «Kong Sigurd» i en annen stilling.

Jeg er således kommet til at lagmannsrettens dom må stadfestes i den utstrekning den er påanket.

Etter resultatet finner jeg at den ankende part må erstatte ankemotparten saksomkostninger også for Høyesterett.

Side:1060

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes, for så vidt den er påanket.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler D/S «Tankar»s rederi til D/S «Kong Sigurd»s rederi 2 500 - to tusen fem hundre - kroner innen 3 - tre - dager fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Schei, Kruse-Jensen og Berger: Likeså.

Av byrettens dom (byrettsjustitiarius M. Coucheron med sjøkyndige domsmenn Joh. E. Vester og H. Agdesteen):

- - -

Dampskipene «Skarv og «Tankar» og «Nesttun» lå den natten til ankers på Puddefjorden omtrent på rad etter hinannen i Dokkeskjærskaiens forlengelse. «Skarv» og «Nesttun» liksom «Kong Sigurd» var ballastet, mens «Tankar» hadde full last. «Skarv» lå sydligst og nærmest Dokkeskjærskaien, men i god avstand fra denne som det fremgår f. eks. av opplysningen om, at skipet svinget godt klar av stakene utenfor Sydnes. Det er et skip på 852 brutto reg. tonn. Det hadde ankret etter anvisning av havnelos allerede tidlig om ettermiddagen den 29. januar, opprinnelig med styrbord anker, men utpå ettermiddagen da vinden øket, ble også babord anker satt med 60 fvn. kjetting ute, og kjettinglengden på styrbord anker ble øket til 90 fvn. Også «Nesttun» som er et skip på 1271 br. reg. tonn hadde ankret tidlig om lørdagen den 29. januar etter anvisning av havnelos. Etterat vinden hadde øket om ettermiddagen, lå det for begge ankere med 75 fvn. kjetting i vannet på hvert anker. «Tankar» er et skip på 1666 br. reg. tonn hjemmehørende i Finnland. Det var på reise fra Rotterdam til Trondheim med en full ladning superfosfat, men da vinden natten til den 30. januar «frisket til full storm», som det sies i journalutdraget, besluttet man å søke nødhavn i Bergen. Det ankret på Puddefjorden etter samråd med kystlosen kl. 0.30 imellom «Skarv» og «Nesttun» med begge ankere og 75 fvn. kjetting på hvert anker.

Det er noen uoverensstemmelse mellom opplysningene om avstanden mellom «Tankar» og de to andre skip. Under sjøforklaringen for «Tankar» ble det sagt, at den lå «godt klar» av disse, og at f. eks. avstanden til «Skarv» var «noen hundre meter». I journalutdraget for «Skarv» er det derimot anført, at «Tankar» lå «kloss fremfor» «Skarv», hvilket da må være basert på situasjonen som den ble da vinden hadde dreiet, så at skipene lå med baugen nordover. Og «Skarv»s fører anslo avstanden til omtrent en skipslengde (vel 200 fot). I «Nesttun»s journalutdrag er avstanden mellom «Tankar» og «Nesttun» angitt til «en knapp skipslengde». Begivenhetsforløpet viser imidlertid, at det må ha vært ikke så knapp avstand mellom fartøyene, idet «Kong Sigurd» kunne passere så vel mellom «Skarv» og «Tankar» som mellom «Nestun»

Side:1061

og «Tankar». Og på fremlagte kopier av havnekartet har funksjonærer ved havnevesenet inntegnet skipenes posisjoner således som de etter innkomne rapporter antas å ha vært, og her er avstandene angitt noe større enn en skipslengde. Retten finner, at man etter de foreliggende opplysninger ikke kan regne med, at avstanden mellom «Tankar» og de andre skip har vært mindre enn 100 meter, da de lå dreiet med baugen nordover. Etter skissene ser det ut som «Tankar» da har ligget noe vestligere enn de to andre, hva også det senere begivenhetsforløp tyder på, idet «Kong Sigurd» under sin drift rammet «Nesttun» og «Skarv» på deres babord side, men «Tankar» på dens styrbord side.

«Kong Sigurd» lå litt østenfor de tre andre skip. Det var et skip på 915,92 br. reg. tonn og hadde ligget til ankers på Fuddefjorden siden tidlig om lørdagen den 29. januar. Fra om ettermiddagen lå den for begge ankere med 75 fvn. kjetting ute på hvert anker. Dens posisjon etterat vinden hadde dreiet på nordvest, sies å være i linjen mellom vrakboyen og stakene ved 3-metergrunnen utenfor Sydnes og angivelig nærmere vrakbøyen enn stakene. Den hadde «Skarv» på babord låring eller tvers av akterenden i en avstand av 2-3 skipslengder, og i følge 2.-styrmannens forklaring var avstanden mellom «Kong Sigurd»s baug og «Nesttun»s hekk bere ca. 50 meter, hva der må bety at skipene under svaining imot hinannen kunne nærme seg til denne avstand. Han sier, at «Nesttun» lå så nær, at det ble satt mastelys på for å kunne holde øye med den.

Foruten de her nevnte skip, lå det også atskillinge andre ankerliggere på Puddefjorden, nordenfor, østenfor og sydvest for disse og til dels i kort avstand. Det har i saken vært spesielt nevnt «Hektor», «Gerdhild», «Vard», «Kongshavn» og «Lyngås».

Vindretningen var om af tenen den 29. januar først sydvestlig og dreiet etter hvert til vest og svinget i løpet av natten helt opp på nord med stadig økende vindstyrke. Den var usedvanlig byget og ujevn. Etter vindregistreringene på Florida var den allerede mellom kl. 1 og 2 oppe i sterk storm i bygene. Det sees, at i de fremlagte journalutdrag fra forskjellige skip er vindstyrken så tidlig som ved midnattstid betegnet som storm. I «Skarv»s journal står det således, at «før midnatt var det full storm», og i «Tankar»s journal sies det å være «full storm» kl. 23,25. Sin største styrke nådde stormen mellom kl. 5 og kl. 8 da vindhastigheten i bygene var oppe i 38 og 39 m/sek., hva der ligger atskillig over undergrensen for hva der betegnes som orkan, og er den nest største vindstyrke som har vært registrert på Florida, siden stasjonen ble opprettet. I avisene beskrives uværet som det verste man i mnls minne har hatt på disse kanter. Det var ledsaget av voldsomme regn-, hagl- og sluddbyger med rekordmessig nedbørsmengde.

Kl. 1.20 brakk «Kong Sigurd»s babord ankerkjetting i klysset, og ankeret med 75 fvn. kjetting gikk tapt. For ikke å få for stor påkjenning på den gjenværende ankerkjetting ble det manøvrert forsiktig med maskinen, og det lykkedes å holde skipet på plass en stund. Men kl. 1.50 merket man, at skipet drev, og alle dekksfolk ble purret ut, og man avventet et gunstig øyeblikk da stormen ville løye litt, for å hive opp ankeret og søke en ankerplass lenger ute på fjorden. Men

Side:1062

uværet øket bare, og kl 3 oppdaget man, at skipet hadde dregget så langt, at det hadde fått staken på 3-metergrunnen tvers, så det var fare for, at det skulle bli kastet på den. Det ble da gitt ordre til å gjøre klar til innhivning av ankeret, og da skipet lå noenlunde stødig opp imot vinden, begynte innhivningen, idet man gikk forover med maskinen i den hensikt å styre utover fjorden på styrbord side av «Skarv», «Tankar» og «Nesttun».

Det gikk bra, inntil man hadde fått inn 45 fvn. kjetting, men da kom det en kraftig vindrosse som kastet skipet babord over med baugen, så det fikk vinden inn på siden. Skipet fikk derved stevning på «Tankar»s styrbord side omtrent midtskips, og maskinen gikk full fart forover. «Kong Sigurd»s kaptein mente at det for å gå klar av «Tankar» derfor ble nødvendig å falle av og styre aktenom «Tankar» mellom denne og «Skarv». Dette ble gjort, men det merkedes, at «Kong Sigurd»s anker hadde huket seg fast i noe under passeringen. Etter de foreliggende forklaringer kan det ikke være tvilsomt, at det var «Skarv»s ankerkjetting som var blitt fisket. Ombord i «Skarv» merket man, at «Skarv» ble trukket forover etter ankerkjettingen, så at man måtte bakke for ikke å kollidere med «Tankar», og dens babord ankerkjetting brakk ved 60 favner, like utenfor klysset. Om mandagen viste det seg dessuten ved innhivning av «Kong Sigurd»s anker, at «Skarv»s tapte ankerkjetting hang på «Kong Sigurd»s anker.

Etter å ha passert «Tankar»s akterende dreiet «Kong Sigurd» styrbord over og styrtes utover langs «Tankar»s babord side. Man går ut fra at ankerspillet fremdeles har vært i gang for innhivning av ankeret, men at det ikke har maktet å hive noe inn på kjettingen, mens skipet gikk for full kraft forover med ankeret slepende etter. «Kong Sigurd» kom så langt frem i retning ut fjorden som på høyde med «Nesttun». Da gjorde bremsevirkningen av skipets anker med «Skarv»s anker og kjetting hengende på seg gjeldende på den måten, at skipet ble trukket styrbord over, «Kong Sigurd» støtte derved omtrent kl. 3.30 mot «Nesttun»s babord side, først aktenfor bakken, så aktenfor midtskipet og til slutt på poopen. «Nesttun» begynte da å drive litt, hvorfor ankerkjettingene ble stukket ut til henholdsvis 90 fvn. på styrbord og 105 fvn. på babord anker, hva der var all den kjetting man hadde ombord. Ankerne har da fått feste igjen, idet skipet nå atter ble holdt på plass til etter kl. 5.

«Kong Sigurd» fortsatte imidlertid sin drift og nærmet seg med sin akterende «Tankar»s styrbord baug kl. 3.35 ifølge «Tankar»s journal. Skipets 2. styrmann som var på broen, ga halv fart forover i maskinen med hårdt babord ror for å søke å unngå et sammenstøt, og det såes at «Kong Sigurd» kjørte hårdt med maskinen. Men «Kong Sigurd»s akterende støtte allikevel mot «Tankar»s styrbord baug. hvoretter den drev akterover langs «Tankar»s styrbord side og støtte imot denne omtrent ved formasten og flere steder lenger akterover. Dens ankerkjetting la seg over «Tankar»s kjettinger, og resultatet herav og av kollisjonsstøtene ble, at også «Tankar» gikk i drift.

Under sin fortsatte drift drev derpå «Kong Sigurd» mot «Skarv»s baug og deretter akterover langs «Skarv»s babord side, hvor den støtte flere ganger. «Skerv» hvis gjenværende styrbord aker inntil da hadde

Side:1063

beholdt sitt feste i bunnen, begynte nå å drive, og «Skarv», «Tankar» og «Kong Sigurd» drev etterhånden så langt, at de til slutt ble liggende mellom enden av Dokkeskjærskaien og flytedokken på Laksevåg. Da «Kong Sigurd» var drevet klar aktenom «Skarv» ble dens ankerkjetting stukket ut på tamp, men kjettingen lå under «Skarv»s bunn og var flere ganger i berøring med «Skarv»s ror og propell under skipenes svaiing. «Tankar» ble liggende forenom «Skarv», og disse to skip kom overhodet ikke i kollisjon med hinannen.

Omkring kl. 5.20 under en voldsom byge gikk «Nesttun» i drift igjen. Det ble forgjeves gitt full fart forover i maskinen for å søke å stanse driften. Den forsøkte å manøvrere klar «Tankar», men den jaget meget med de lange kjettinger ute og støtte med sin babord låring mot «Tankar»s baug, hvoretter den fortsatte å drive langs «Tankar»s babord side, hvorunder skipene flere ganger støtte mot hinannen. «Nesttun» drev videre ned imot «Skarv»s babord side og støtte flere ganger hårdt imot denne.

Det inntraff kollisjoner ikke bare mellom de her nevnte skip innbyrdes, men «Kong Sigurd» kolliderte også med dampskipene «Gerdhild» og «Lynx» og «Nesttun» med «Gerdhild». - - -

Det som av de andre skips rederier bebreides «Kong Sigurd» som anvarsbegrunnende uaktsomhet, er for det første. at den ikke stakk ut mer enn 75 fvn. kjetting på sine ankere. Men retten kan ikke finne det godtgjort, at det i denne henseende er begått noen feil. «Kong Sigurd» lå med de samme kjettinglengder ute som de tre andre skip og lå ikke på dypere vann enn «Tankar» og «Nesttun» hvis ankere antagelig har ligget på henholdsvis ca. 50 og vel 60 meter. Så lenge det viste seg, at ankerfestet holdt, var det ikke tilstrekkelig grunn til - og en del betenkeligheter forbundet med - å stikke ut mer kjetting. Det måtte tas hensyn til, hvor nær ankerliggerne lå hinannen, og at skipene i det bygede været jaget fra side til side og ikke i takt, og at enhver økning av kjettingslengden ville øke utslagene og dermed faren for kollisjon. - - -

Retten kan videre ikke finne, at det var en feil at «Kong Sigurd»s maskin ikke ble brukt til støtte for ankerne, før etterat babords ankerkjetting var brukket. Bruken av maskinen kunne være forbundet med ulemper, idet den kunne ha til følge, at skipet ville skjære ut og forårsake rykk i kjettingene. Så lenge det så ut til at ankerne ville beholde sitt feste måtte man overhodet være varsom med å foreta noe som kunne forurolige ankerne. Dertil kom hensynet til «Nesttun» som «Kong Sigurd», som nevnt, undertiden fikk faretruende nær sin babord baug.

Videre bebreides det «Kong Sigurd», at den ikke, straks babord ankerkjetting var brukket, hev opp sitt styrbord anker og gikk ut fjorden for å søke en annen ankerplass. Men retten er heller ikke enig heri. Været var, som nevnt, allerede på den tid sånn, at vindstyrken var oppe i sterk storm i bygene. Flere skip var begynt å dregge sine ankere. «Kong Sigurd» som hadde maskinen akter og var ballastet og derfor lå særlig høyt på vannet med forskipet, ville være meget vanskelig å manøvrere i stormbygene. Og det ville både av hensyn til dette skip selv som til de omliggende ankerliggere være betenkelig å hive opp ankeret, før det ble absolutt nødvendig. Det er f. eks. opplyst, at den ballastede ankerligger

Side:1064

«Hektor» som skiftet ankerplass allerede ved midnatt, herunder bare så vidt unngikk å kollidere med «Nesttun».

Retten kan enn videre ikke være enig med saksøkerne i, at «Kong Sigurd» burde ha stukket ankeret fra seg, da den gikk i gang med å søke en ny ankerplass, i stedet for å prøve å hive det inn. Retten vil anta, at om man ville stikke ankeret fra seg, så ville det lettest kunne skje ved å slå ut en bolt i en sjakkel. Men det ville i hvert fall være et vanskelig arbeid som ville ta atskillig tid. Og man må være enig med «Kong Sigurd»s kaptein i, at det ville være høyst betenkelig å legge ut på fjorden i et sådant vær med et lite manøvredyktig skip uten noe anker ombord. Han kan ikke bebreides, at han ikke valgte denne utvei, når det var en mulighet for å kunne hive ankeret inn. Han sier, at på det tidspunkt, da innhivningen av ankeret begynte, var det etter hans mening ingen risiko for, at skade kunne voldes på andre fartøyer ved dette.

Hva der særlig fremheves som uforsvarlig. er, at «Kong Sigurd» med sitt styrbord anker og 30 fvn. kjetting ute styrte forenom «Skarv» mellom denne og «Tankar» således at den kom til å fiske «Skarv»s anker. Subsidiært fremholdes det at dette forhold må begrunne erstatningsplikt etter regelen om ansvar for handlinger foretatt i nødstilstand.

Retten har funnet avgjørelsen av denne post i begrunnelsene for et ansvar for «Kong Sigurd» meget tvilsom. Da «Kong Sigurd» foretok den her nevnte manøvre, hadde den, som nevnt, stevning mot «Tankar»s midtskip, etterat en kraftig vindbyge hadde kastet dens baug babord over, og dens maskiner var i gang for full kraft forover. Dens avstand fra «Tankar» på dette tidspunkt er ikke opplyst, men det er mulig at den sto i fare for å renne på «Tankar» og deretter drive ned på «Skarv». Det står i journalutdraget, at «Kong Sigurd» nå drev med god fart ned mot de andre ankerliggere. Og det er ikke uantagelig, at «Kong Sigurd», om den ikke hadde foretatt annet enn å stoppe maskinen, ville ha drevet ned på «Skarv», som den da formentlig må ha hatt i retning omtrent syd. Riktignok var den vindretning som ble notert på Florida kl. 3, vestnordvest og på Fredriksberg nordnordvest; men det er sannsynlig, at vinden på Puddefjorden kan ha vært mer nordlig, og ville ha drevet «Kong Sigurd» ned imot «Skarv».

«Kong Sigurd»s fører sier, at det for å gå klar av «Tankar» var nødvendig å falle av og gå aktenom dette skip. Han var, sier han, helt klar over, at det ved denne manøvre forelå risiko for, at «Skarv»s ankere kunne bli fisket, når han på denne måten styrte «Kong Sigurd» med sitt anker slepende etter, foran «Skarv»s baug. Men han mente, at han ikke hadde noe valg, og at manøvren således ikke var frivillig.

Nå er det her faktisk foretatt et valg, idet kapteinen har avbrutt den påbegynte manøvre å styre «Kong Sigurd» utover på østsiden av de tre andre skip, og i stedet derfor har stoppet maskinen og latt skipet falle av for vinden, så at det fikk retning mot åpningen mellom «Tankar» og «Skarv», og derpå slått full fart forover. Og sannsynligheten for, at «Kong Sigurd»s anker derved skulle komme til å fiske «Skarv»s ankerkjettinger, var så stor, at denne manøvre alene kunne forsvares, hvis omstendighetene berettiget ham til å anta, at enhver annen måte hvorpå det var mulig å forholde seg, ville medføre farer som måtte ansees som

Side:1065

særdeles betydelig i forhold til den skade som kunne forvoldes ved å manøvrere således som han nå gjorde. Han måtte påregne, at en fisking av «Skarv»s ankerkjettinger ville være en meget sannsynlig følge av hans manøvre, og at dette antagelig ville resultere i, at «Skarv» ville bli trukket forover og risikere å kollidere med «Tankar» eller med «Kong Sigurd» eller eventuelt med begge, og videre at «Skarv» kunne komme i drift, og at «Kong Sigurd»s manøvrering ville bli hemmet, så at kollisjoner kunne oppstå.

Det er visstnok sannsynlig, at det ikke ville ha lykkedes «Kong Sigurd» å rette opp baugen igjen og avverge en kollisjon med «Tankar», så at den kunne fortsette å styre ut fjorden på østsiden av «Tankar» og «Nesttun» således som påtenkt. Denne mulighet må ansees som utelukket. Om den stoppet maskinen eller bakket ville den visstnok risikere å drive ned på «Skarv» eller på 3-metergrunnen utenfor Sydnes. Men det er en stor mulighet for, at «Kong Sigurd» på denne måten kunne ha manøvrert seg i mellom «Skarv» og 3-metergrunnen og ha kommet seg aktenom «Skarv», hvor det synes å ha vært god plass mellom «Skarv» og Dokkeskjærskaien, og videre over på dens babord side, så at den deretter kunne styre utover fjorden på vestsiden av «Skarv», «Tankar» og «Nesttun». Det ville riktignok ha vært forbundet med risiko både for «Kong Sigurd» og for «Skarv» som den kunne komme til å kollidere med. Men det er ikke antagelig, at risikoen ville være så stor, at det var berettiget av «Kong Sigurd» å utsette de andre ankerliggere for den fare som var forbundet med den manøvre som den nå foretok, hvorved den etter all sannsynlighet måtte komme til å fiske «Skarv»s ankere. Det etterfølgende begivenhetsforløp viser, hvilke omfattende konsekvenser det måtte påregnes herav.

Det må erkjennes, at forholdene gjorde det meget vanskelig for «Kong Sigurd»s fører å treffe et riktig valg i den prekære situasjon, hvori skipet var kommet. Og det kan visstnok ikke bebreides ham som en subjektivt sett uforsvarlig handlemåte, at han under de foreliggende omstendigheter og med meget knapp tid til overlegg, valgte å manøvrene «Kong Sigurd» slik som han gjorde. Men han var helt klar over den risiko som var forbundet med denne manøvre. Det som han ikke vurderte riktig, var muligheten for å unngå faren på den måten at han manøvrerte «Kong Sigurd» aktenom «Skarv» og forholdsmessigheten mellom den risiko som ville være forbundet hermed, og den risiko som han nå valgte å løpe. Det er altså i spørsmålet, om hvorvidt omstendighetene berettiget ham til å anse faren ved å prøve å komme aktenom «Skarv» for særdeles betydelig i forhold til faren ved å styre forenom deg (jfr. strl. §47), at «Kong Sigurd»s kaptein antas å ha tatt feil. Men ved avgjørelsen av, om nødstilstanden gjorde hans handlemåte berettiget, må dette moment etter den alminnelige fortolkning av loven bedømmes objektivt. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommer Henrik Svensen, rettsskriver Otto Maalstad, byskriver Leif Plather med sjøkyndige domsmenn F. Weltz, Karl Johannessen, Einar Hansen og Leif Danielsen):

- - -

Side:1066

Lagmannsretten er enig med byretten i at det ikke kan begrunne ansvar for «Kong Sigurd» at skipet ikke stakk ut mer enn 75 fvn. kjetting på sine ankere, at maskinen ikke ble brukt til støtte for ankerne før etterat babords ankerkjetting var brukket eller at skipet ikke hev opp styrbord anker og gikk ut fjorden for å søke annen ankerplass straks babord ankerkjetting var brukket og tiltrer det som er anført av byretten herom.

Da «Kong Sigurd» under innhivingen av styrbord anker for å gå ut fjorden til annen ankerplass ble kastet tvers (babord over) av en vindrosse ble det gitt full fart forover med hardt styrbord ror for å rette skipet opp i vinden. Det har vært gjort gjeldende for lagmannsretten at det i denne situasjon skulle ha vært slått stopp eller bakket. Lagmannsretten er ikke enig i det. Full fart forover ga en sjanse til å få rettet skipet opp i vinden og gjennomføre den påbegynte manøver. Å stoppe eller bakke ville være å oppgi herredømmet over skipet og gi det tilfeldighetene i vold. Den foretatte manøver var etter lagmannsrettens mening riktig og naturlig i den foreliggende situasjon.

Det lykkedes imidlertid ikke å rette opp skipet, og det lot seg ikke gjøre å komme ut til styrbord for «Nesttun», «Tankar» og «Skarv». Det gjøres gjeldende at «Kong Sigurd» da skulle ha valgt å styre aktenfor «Skarv», hva der hevdes at det var god plass til mellom denne og Dokkeskjærskaien, eller skulle ha stoppet eller bakket. Etter «Kong Sigurd»s førers forklaring for lagmannsretten, som støttes av skipets førstestyrmann Evensens forklaring, legger man til grunn at da det viste seg at skipet ikke lot seg rette opp i vinden, ble det - fremdeles med full fart forover - skiftet til babord ror helt over. Skipet gikk da bare så vidt klar av «Tankar»s akterstavn. Fra «Kong Sigurd» fortonet det seg slik at de hadde «Skarv»s baug omtrent midtskips. Lagmannsretten må etter dette anta at i den posisjon «Kong Sigurd» befant seg - avstanden til «Tankar» har vært oppgitt forskjellig, fra 1/2 til 1 à 2 skipslengder - var det ikke mulig å få skipet til å falle av tilstrekkelig til at det kunne komme aktenfor «Skarv». Lagmannsretten er ikke enig i at det i denne situasjon, slik som den måtte fortone seg under de rådende forhold og med den oversikt føreren kunne ha skulle ha vært stoppet eller bakket. Følgene av det ville ha vært uberegnelige. Med «Skarv» nede i le, bare et par skipslengder av og jagende frem og tilbake i mørke, vind og sjø, ville faren for i så fall å drive ned på den være nærliggende.

Når «Kong Sigurd»s fører forklarer at den manøver han foretok, nemlig å styre mellom «Tankar» og «Skarv», ikke var frivillig, opplatter man ham således at han så sin eneste sjanse til å unngå å seile ned det lastede skip «Tankar» eller «Skarv» i å komme ut mellom dem. Det er som nevnt foran på det rene at det ikke var mulig å komme ut til styrbord for «Nesttun», «Tankar» og «Skarv», og lagmannsretten regner som nevnt med at det heller ikke var mulig å styre aktenfor «Skarv». «Kong Sigurd»s fører hadde i denne situasjon valget mellom å foreta den manøver som han kunne regne med ville gi en sjanse til å unngå kollisjon og å oppgi herredømmet over skipet og gi det elementene og de dermed uberegnelige følger i vold. Dette vil si at han i virkeligheten ikke hadde noe valg.

Side:1067

Lagmannsretten er således kommet til at kollisjonen ikke skyldes noen uaktsomhet som kan begrunne ansvar for «Kong Sigurd» etter reglene om skyldansvar og at det heller ikke forelå en nødrettssituasjon som kan begrunne ansvar etter nødrettsreglene. - -