Rt-1955-203
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1955-03-05 |
| Publisert: | Rt-1955-203 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 32/1955 |
| Parter: | Statsadvokat Johs. Risting, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Berger, Eckhoff, Thrap, Wold, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Veiloven (1912) §68, §69 |
Dommer Berger: Jarlsberg herredsrett avsa den 28. oktober 1954 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for forseelse mot lov om veivesenet av 21. juni 1912 §69, jfr. §68, jfr. trafikkregler av 27. mai 1938 §48, jfr. §25, punkt 2, til en bot stor kr. 25 eller hvis boten ikke betales fengsel i 3 dager.»
Saken var reist i henhold til Tønsberg politikammers forelegg av 2. september 1954. Foruten det forhold tiltalte er dømt for, omfattet dette forelegg også et annet forhold, nemlig overtredelse av trafikkreglenes §15, pkt. 2, hvoretter forbikjøring ikke må finne sted i og ved veikryss eller noe annet sted hvor man må regne med at fare eller skade derved kan oppstå, derved at han den 7. august 1954 som fører av personbil Z-11 170 under kjøring nordover den sørlandske hovedvei kjørte forbi en forankjørende personbil i veikrysset ved Hørdal, hvor fylkesvei 301 krysser sørlandske hovedvei, samtidig som den forankjørende bil svinget til venstre. For dette siste forhold ble tiltalte frifunnet under dissens, idet rettens formann stemte for at han også for så vidt skulle domfelles.
Politimesteren i Tønsberg har anket over dommen for så vidt angår frifinnelsen. Anken gjelder uriktig lovanvendelse og ufullstendige domsgrunner. Det anføres i ankeerklæringen at loven stiller strengere krav til aktsomheten i en situasjon som den foreliggende enn rettens flertall har gjort, når det betegner tiltaltes misforståelse av situasjonen som unnskyldelig. Når den forankjørende bil var i fart og i veibanen, kan ikke troen på at den ville stoppe eller kjøre inn til høyre frita for forbudet mot forbikjøring i veikryss. Iallfall er ikke domsgrunnene tilstrekkelige til at det kan fastslåes at loven er riktig forstått.
Jeg finner at anken bør forkastes. Herredsrettens flertall begrunner sin avgjørelse med at «den forankjørende bilen gjorde en så markert manøvre mot høyre at det berettiget tiltalte til å regne med at den skulle inn på plassen for å stanse. Det var ikke tiltaltes mening å foreta forbikjøring ved veikrysset. Når så allikevel skjedde, har det sin grunn i at tiltalte misforsto situasjonen - - -.»
Jeg finner herredsrettens begrunnelse tilstrekkelig. Når herredsretten på dette faktiske grunnlag er kommet til at
Side:204
tiltaltes misforståelse etter omstendighetene må karakteriseres som unnskyldelig, kan jeg ikke finne at dens avgjørelse bygger på en uriktig forståelse av loven.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Thrap, Wold og justitiarius Grette: Likeså.