Rt-1955-829
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1955-09-02 |
| Publisert: | Rt-1955-829 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 190 B/1955. |
| Parter: | Johan Schou (overrettssakfører R. Binder Kalvik) mot Olav Muggerud (overrettssakfører K. Starre). |
| Forfatter: | Skau, Kruse-Jensen, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §360, §97 |
Ved Horten herredsretts dom av 22. november 1954 ble Johan Schou tilpliktet å betale Olav Muggerud vel kr. 4 000. Med følgebrev datert 23. november ble utskrift av dommen sendt partenes prosessfullmektiger. Muggeruds prosessfullmektig vedtok forkynnelse den følgende dag. Fra Schous prosessfullmektig, overrettssakfører Binder Kalvik ble erkjennelse gitt først i brev av 29. november.
Side:830
Schou påanket dommen 25. januar 1955, Muggerud hevdet at ankefristen utløp 24. januar.
Agder lagmannsrett uttalte:
«Fristen for anke over Horten herredsretts dom av 22. november 1954 begynte å løpe fra det tidspunkt da dommen var lovlig forkynt, dl. §147. Lovlig forkynnelse har funnet sted når domsutskriftene er overgitt til eller stillet til rådighet for den som dommen skal forkynnes for, i dette tilfelle overrettssakfører Binder Kalvik. Jfr. dl. §160 annet ledd med note 2 i Altens kommentarutgave.
Det er på det rene at utskrift av dommen er kommet frem til den annen prosessfullmektig, overrettssakfører Starres kontor den 24. november 1954 med herredsrettens ekspedisjon av 23. s. m. Retten kan ikke finne noen grunn til å anta at utskriften er ekspedert til overrettssakfører Binder Kalvik på annen måte enn til overrettssakfører Starre. Retten mener trygt å kunne gå ut fra at utskriften er kommet frem til overrettssakfører Binder Kalviks kontor like tidlig som til overrettssakfører Starres, og at begge prosessfullmektiger for så vidt har hatt adgang til å gjøre seg bekjent med dommen like tidlig. Den 24. november 1954 må bli utgangspunktet for ankefristens løp også for overrettssakfører Binder Kalviks part, med mindre overrettssakføreren kan godtgjøre at utskriften allikevel ikke er stillet til rådighet for ham den 24. november. Det ansees i denne henseende ikke tilstrekkelig at overrettssakfører Binder Kalvik henviser til at han først har vedtatt forkynnelsen skriftlig den 29. november. Man må ha lov til å vente at en sakfører ved hjelp av forfallsbok, dagbok, brevjournal eller på annen måte kan redegjøre for hvorvidt hans kontor har vært lukket eller at han selv har vært fraværende i et bestemt tidsrom som forklaring på en forsinket vedtagelse av forkynnelsen. En prosessfullmektig antas ikke å kunne få ankefristens utløp utskutt ved å vente med å vedta forkynnelse, f. eks. til det passer ham å sette seg inn i domspremissene, like så litt som han kan gjøre seg til herre over ankefristens løp i tilfelle av forkynnelse ved stevnevitne.
Etter dette finner lagmannsretten at ankefristen for den ankende part i nærværende sak utløp den 24. januar 1955, mens foreløpig ankeerklærig først er skrevet 25. januar, og anken må da bli å avvise som for sent fremsatt. Det bemerkes at den foreliggende feil ikke er av den art at den kan avhjelpes ved frist etter tvistemålslovens §97 eller §360 annet ledd. Den utvei som loven har anvist i tilfelle av oversittelse av bl.a. ankefrist er søknad om oppreisning etter de derom gjeldende regler.»
Høyesteretts Kjæremålsutvalg kom til samme resultat som lagmannsretten og tiltrådte i det vesentlige lagmannsrettens begrunnelse. Muggerud ble tilkjent saksomkostninger for begge retter.