Rt-1957-888
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1957-08-31 |
| Publisert: | Rt-1957-888 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 190 B/1957 |
| Parter: | 1.Emil Minde Nilsen og 2. Trondhjems Forsikringsselskab A/S (høyesterettsadvokat Jonas Myhre) mot A.J. Doster (overrettssakfører Erik Arentz). |
| Forfatter: | Berger, Bahr, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §181 |
Dommerne Berger, Bahr og Gaarder.
Etter en bilkollisjon anla A. J. Doster erstatningssak mot Emil Minde Nilsen og Trondhjems Forsikringsselskab A/S. Ved dom av Kragerø byrett ble skylden fordelt med en halvpart på hver. Doster ble tilkjent ca. kr. 2700, men måtte betale saksomkostninger, da han ikke hadde vunnet mer enn han ville ha fått ved å motta et forlikstilbud, jfr. tvistemålslovens §174, 2. ledd.
Etter anke fra Doster fordelte Agder lagmannsrett skylden med en fjerdepart på Doster og tre fjerdeparter på Nilsen, slik at Doster ble tilkjent ca. kr. 4000. Han ble også tilkjent en del av sine saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett med kr. 1200. Lagmannsretten henviste til tvistemålslovens §180, 2. ledd, jfr. §174 annet ledd.
Nilsen og selskapet påkjærte omkostningsavgjørelsen, og Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må forkastes. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven. Lagmannsretten har i begrunnelsen for denne avgjørelse henvist til tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §174 annet ledd. Når en sak - slik som i dette tilfelle - dels vinnes og dels tapes, er det lovens hovedregel at hver av partene bærer sine omkostninger, jfr. §174 første ledd. Men i paragrafens annet ledd gis retten myndighet til å fravike denne hovedregel, og det ikke bare i de særlige tilfelle som nevnes i 2. ledds 2. punktum, jfr. utvalgets kjennelse i Rt-1939-917. Fravikelsen i den foreliggende sak er begrunnet med at den erstatning Doster ble tilbudt av Emil Minde Nilsen og Trondhjems Forsikringsselskab A/S var så lav at Doster hadde fyldestgjørende grunn til å se rettsavgjørelse i begge instanser. Utvalget kan ikke finne at en betraktning som denne ligger utenfor det som retten kan ta hensyn til etter bestemmelsen i §174 annet ledd, første punktum.
Det vil fremgå av det som er sagt, at den kjærende part heller ikke kan gis medhold når han angriper avgjørelsen ut fra det alternativ i §174 annet ledds annet punktum som handler om at det «bare er i tvistepunkter av liten betydning, han
Side:889
har vunnet saken». Lagmannsrettens begrunnelse må som nevnt forståes slik at retten ikke har hatt noe av tilfellene i dette punktum for øye.
Den subsidiære anførsel om at omkostningene bør oppheves i hvert fall for herredsretten, kan utvalget ikke prøve, jfr. tvistemålslovens §181 annet ledd.
Etter resultatet finnes de kjærende parter å måtte betale saksomkostninger for utvalget.»