Rt-1959-1380

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1959-11-21
Publisert:	Rt-1959-1380
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 228 B/1959
Parter:	Ludvig Daae Lampe (overrettssakfører Edvard Mohr) mot 1. Einar Andersen og 2. Harry Sjursen.
Forfatter:	Berger, Nygaard, Roll Matthiesen
Lovhenvisninger:	Domstolloven (1915) §153

Dommerne Berger, Nygaard og Roll Matthiesen.

På tredje gangs tvangsauksjon over en eiendom i Fana fikk direktør Ludvig Daae Lampe tilslaget med kr. 4300. Budet ble antatt og stadfestet av Midhordland namsrett i februar 1959. Lampe påanket i juli 1959 stadfestelseskjennelsen med den begrunnelse at han trodde eiendommens areal var 3-4 mål, mens den viste seg å være 1/2 mål. Han begjærte samtidig oppreisning for oversittelse av ankefristen.

Namsretten ga ikke oppreisning. Gulating lagmannsrett kom til samme resultat og uttalte blant annet:

«Lagmannsretten er enig med namsretten i at det kan legges den kjærende til last i forhold til motpartene at han, da han lot avgi bud og under ankefristens løp og like til 8. juli 1959, nesten et halvt år etter auksjonen og stadfestelsen, nøyet seg med en opplysning om arealet fra en utenforstående - en nabo - gjennom en tredjemann, når han ikke ville ta risikoen for at denne opplysning var riktig.

Forsømmelsen av en anke innen fristen må etter lagmannsrettens mening regnes for forsettlig, da det ikke er noe opplyst om at den kjærende var ukjent med ankefristen. At han først lenge etter utløpet av fristen ble oppmerksom på det forhold som gjør at han har interesse av å anke, er en annen sak.»

Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet lagmannsrettens kjennelse og uttalte om oppreisningsspørsmålet:

«Det antas at lagmannsretten har fortolket domstollovens §153 uriktig når den uten videre går ut fra, at en oversittelse av fristen må ansees som forsettlig i alle tilfelle hvor den som søker oppreisning kjente ankefristen. Det avgjørende må være om han herunder hadde kjennskap til det forhold som er hans ankegrunn.»

Side:1381