Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1960-03-18
Publisert: Rt-1960-423
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 56/1960
Parter: Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Knut Blom).
Forfatter: Hiorthøy, Schei, Nygaard, Roll-Matthiesen, Berger
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §183, §255, §270, §256, §271, §62


Dommer Hiorthøy: Oslo byrett avsa 5. desember 1959 dom med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1898, dømmes for forbrytelser mot strl. §255, jfr. §256, jfr. §62, og strl. §270, jfr. §271, jfr. §62, samt strl. §183, første og annet ledd, jfr. strl. §62, alt sammenholdt med strl. §62, til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder. I straffen får han fradrag med 104 dager for utholdt varetektsfengsel.»

Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han mener at straffen er for strengt utmålt.

Saksforholdet og domfeltes personalia fremgår av byrettens domsgrunner.

Jeg antar at anken må forkastes, idet jeg ikke kan finne at det er noe åpenbart misforhold mellom de begåtte forbrytelser og den av byretten fastsatte straff. Jeg henviser til de skjerpende omstendigheter som er nevnt i byrettens domsgrunner, og understreker særlig at handlingene er begått av en offentlig tjenestemann i en betrodd stilling, og at han også har gjort seg skyldig i graverende tillitsbrudd når det gjelder de underslag som er begått overfor de private foreninger hvis tillitsmann han var.

Det er opplyst at domfelte etter byrettens dom har sittet ytterligere 104 dager i varetektsfengsel, for hvilke jeg antar at han bør gis fradrag.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

I straffen fragår 208 - to hundre og åtte - dager for varetektsfengsel.

Side:424


Dommer Schei: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Nygaard, Roll Matthiesen og Berger: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Hans Aubert med domsmenn Ragnar Zapffe og Nils Bergsgaard):

Tiltalte A er født xx.xx.1898. Han er for tiden i varetekt, bor Observatorie terrasse 15, Oslo, tidligere bokholder i Oslo Overformynderi, uformuende, inntekt senest kr. 20 600, ingen å forsørge, konen har hatt egen stilling og inntekt fra 1946. Tidligere ustraffet. - - -.

Det bemerkes til de enkelte poster:

I. a) Tiltalte var president i Norges Soldatforbund og fungerte også som kasserer i noen år. Sommeren 1953 ble det arrangert et stevne som ga betydelig overskudd. Det kom inn ca. kr. 19 000 for annonser i festprogrammet. Disse beløpene ble bokført etter hvert som de kom inn i kassen. Kassaboken var ajour til enhver tid. I 1953 tilegnet tiltalte seg det nevnte beløp som var forbundets midler, og i tiden fremover til august 1959, tilegnet han seg ved flere anledninger beløp fra kassen, slik at det samlede beløp han har tilegnet seg ble ca. kr. 21 700.

Av det overskuddet forbundet hadde etter stevnet som nevnt, ble det besluttet av styret at kr. 20 000 skulle settes i statsobligasjoner. Tiltalte skulle ordne med innkjøpet. Han unnlot å gjøre det, men førte likevel opp i bøkene at innkjøpet hadde funnet sted. Pengene hadde han som nevnt brukt opp på seg selv.

Ved revisjoner sørget han for at kassabeholdningen var i orden. Ved revisjonen i september 1954 hadde han bl.a. satt inn på forbundets konto i bank kr. 18 000 som egentlig tilhørte Oslo Overformynderis midler. Han fremla for revisjonen kvittering for at beløpet innesto på forbundets konto. Etterat revisjonen var ferdig, tok han ut igjen beløpet og brukte det på seg selv (se nærmere herom nedenfor under II). Revisjonen undersøkte ikke om obligasjonene var til stede. Man nøyet seg med tiltaltes forsikring om at de var der.

b) 18. mars 1954 tilegnet han seg og forbrukte til egne formål kr. 3000 tilhørende B. Tiltalte var på det tidspunkt bokholder ved Overformynderiet, Oslo, som hadde Bs formue under forvaltning. Etter avtale med B gikk tiltalte personlig hjem til ham med pengene og hadde med seg utfylt kvittering. B ombestemte seg imidlertid, etter hva tiltalte forklarer, og tiltalte gikk da tilbake til kontoret med beløpet. Imidlertid bestemte han seg for å tilegne seg beløpet som var utbetalt av Overformynderiets kasse. Han kvitterte med Bs navnetrekk. Dette bilag ble overlevert kassen.

c) I februar-mars 1956, tilegnet han seg som formann i Nordlendingenes Forening og forbrukte til egne formål ca. kr. 6000. Dette var penger han hadde tatt imot ved loddsalg i et lotteri foreningen hadde latt avholde til hjelp for skadelidende etter stormkatastrofen i Vesterålen i januar 1956. Beløpet tilhørte og skulle videresendes til de skadelidende. Det var tiltalte som nærmest var initiativtageren til lotteriet. Han hadde selv innhentet politiets tillatelse. Han førte ikke regnskap og politiet gjorde heller ikke pågang på ham for å få regnskapet, som i det hele tatt ikke er avgitt. Foreningen ble ikke tilstillet regnskap og ingen har spurt etter det, f. eks.

Side:425

til eventuell revisjon. Pengene har tiltalte etter hva han sier i det vesentlige brukt på seg selv. Ca. kr. 2700 betalte han inn i foreningens kasse for å dekke et underslag som en annen kasserer hadde gjort.

d) 7. juni 1958 tilegnet han seg og forbrukte til egne formål kr. 3000 som han i egenskap av bokholder i Oslo Overformynderi ble utbetalt av Overformynderiets kasse for å sende beløpet videre til B, der som nevnt hadde sin formue under forvaltning av Overformynderiet. Tiltalte gikk frem på samme måte som sist, se foran under pkt. b), nemlig slik at han kvitterte med Bs navn. Regnskapsbilaget leverte han så til kontoret.

e) Fra 1. januar 1957 var han regnskapsfører i Fortuna Film og for Heggedal kino, som begge eies av E. Dishington. I denne egenskap tilegnet han seg ved flere anledninger forskjellige beløp som tilsammen ble kr. 11 100 i Fortuna Film og kr. 1800 i Heggedal kino, beløp som tilhørte nevnte firma og som tiltalte uberettiget hevet fra kassakreditt og på postgirokonto, som han hadde fått fullmakt til å disponere over. Beløpene brukte han til egne formål. De ble samtlige ført opp i regnskapet som utgiftsposter. Etter det opplyste var det så å si ingen kontroll med regnskapene fra eierens side.

I samtlige tilfelle beskrevet under I har tiltalte handlet forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt. Hans forhold rammes av strl. §255 og underslagene ansees som grove og går inn under strl. §256. Retten legger da vekt på at de underslåtte beløp er betydelige, at underslagene i de under pkt. b) og d) nevnte tilfelle er forøvet av offentlig tjenestemann og i samtlige tilfelle at han ved handlingene har gjort brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet.

II. Som bokholder i Oslo Overformynderi forledet han kassereren og den faste formann i Oslo Overformynderi ved 7 forskjellige anledninger i tiden fra 16. september 1954 til slutten av juni 1956, til å underskrive sjekker på beløp tilsammen kr. 69 828 under det uriktige foregivende, at beløpene skulle gå til utbetaling til forskjellige låntagere som hadde fått innvilget lån av de midler Overformynderiet hadde til forvaltning. Tiltalte hevet selv sjekkene og tilegnet seg og forbrukte pengene til egne formål, og derved påførtes Overformynderiet betydelige formuestap. - - -

Tiltalte har handlet forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt. Hans forhold rammes av strl. §270. Strl. §271 får også anvendelse, idet bedrageriet ansees som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig skade.

III. Retten finner godtgjort at tiltalte som middel til forøvelsen av en forbrytelse som kan medføre 2 års fengsel eller strengere straff, nemlig til forøvelsen av de under I b) og d) nevnte underslag, har innlevert til Oslo Overformynderi kvitteringer hvor tiltalte selv uriktig hadde kvittert med navnet B. Derved er det ved forbrytelsen voldt skade hver gang med mer enn kr. 1000. Tiltalte var klar over hva han gjorde, og handlingene rammes av strl. §183, første og annet ledd.

Ved utmålingen av straffen legger retten i skjerpende retning vekt på at det her dreier seg om betydelige beløp, at handlingene er begått gjennom lengre tidsrom og planmessig når det gjelder en vesentlig del av postene. Ved handlingene har han videre gjort grovt brudd på bestående tillitsforhold. Underslaget overfor de skadelidte etter stormkatastrofen i Vesterålen i 1956 er særlig graverende og en sjofel handling overfor dem.

Side:426

Da det her gjelder flere straffbare handlinger kommer strl. §62 til anvendelse.

I formildende retning vil det bli lagt vekt på tilståelsen og det vil også bli tatt hensyn til at tiltalte har mistet sin stilling, og at det i hans alder kan medføre vanskeligheter å skaffe seg nytt levebrød.

Hva angår tilståelsen finner retten imidlertid å burde knytte den bemerkning til, at man ikke finner å ha fått tilfredsstillende forklaring på hvordan det betydelige samlede beløp, ca. kr. 116 500 er anvendt. Tiltalte har forklart at en del av det første beløp kr. 18 000 ble brukt til å betale tilbake et lån på kr. 10 000 han hadde, uten at det er gitt nærmere opplysninger om dette lånet. Så vidt retten har forstått hadde han imidlertid ikke særlige gjeldsforpliktelser etter denne tid. Hvis det er så at han har forbrukt beløpene til sin livsførsel, må han antas å ha levet over evne. Den arbeidsinntekt han hadde som bokholder og de ekstrainntekter han har hatt ved å utføre annet arbeid, må antas å ha vært tilstrekkelig til rimelig underhold av ham og hans familie. Her bemerkes også at hans kone siden 1946 har hatt inntekt ved eget arbeid.

Hva angår revisjon og kontroll bemerker retten at i de foreninger hvor han har virket og hvor han har tilegnet seg penger, har ettersynet vært meget lettvint. I det arbeid han utførte for Dishington var det ikke noen kontroll overhodet. Tiltalte har på denne måten kunnet operere fritt. Hva Overformynderiet angår i denne forbindelse, bemerker retten at det etter det opplyste stort sett ikke kan legges revisorene noe til last, men det synes ikke helt tilfredsstillende at den endelige kontroll med utbetalingene kommer på så sent tidspunkt. Det skyldes systemet. Men retten finner her grunn til å understreke at det var nettopp dette tiltalte hadde inngående kjennskap til og benyttet seg av i vissheten om den tillit som han nød hos alle. - - -