Rt-1963-151
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1963-02-09 |
| Publisert: | Rt-1963-151 |
| Stikkord: | Samferdselsloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 11 B/1963 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (høyesterettsadvokat J.C. Mellbye). |
| Forfatter: | Gaarder, Roll Matthiesen, Nygaard, Lunde, Skau |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §385, Straffeprosessloven (1887), Samferdselsloven (1947) §27, §5, Samferdselsloven (1947), §291 |
Dommer Gaarder: Ved forelegg utferdiget av Rogaland politikammer den 25. oktober 1961 ble A forelagt en bot for forseelse mot samferdselslovens §27 jfr. §5 nr. 1. Grunnlaget for forelegget var «at han i tiden 1. januar-25. oktober 1961 i Høyland-Sandnes som eier av og disponent i ruteselskapet A's Bilruter drev rutekjøring for fortjeneste med busser på lokalstrekning Sandnes-Stavanger ved å gi sine sjåfører instruks om å ta opp passasjerer på Sandnes rutebilstasjon og på Elveplassen for befordring til Stavanger eller mellomsteder, hvilken instruks han visste ble fulgt, idet det jevnlig ble befordret fra 1 til 10 passasjerer fra nevnte steder, og skjønt hans rutekonsesjon ikke gjelder strekning Sandnes-Stavanger». Ved Jæren herredsretts dom av 9. oktober 1962 ble A frifunnet med domsmennenes stemmer, mens sorenskriveren stemte for fellelse. Saksforholdet fremgår av herredsrettsdommen. Det kan bemerkes at forelegget under hovedforhandlingen med hjemmel i straffeprosesslovens §291 nr. 1 fikk tilføyelsen «og omvendt» etter ordene «Stavanger eller mellomsteder».
Politimestereti i Rogaland har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen.
Jeg tar først for meg anken over saksbehandlingen. Ankeerklæringen lyder på dette punkt slik:
«For så vidt angår sakebehandlingen mener jeg at domsgrunnene er uklare og ufullstendige når det gjelder flertallets - de to domsmenns - votum.» Dette tilfredsstiller ikke kravene i straffeprosesslovens §385. Jeg viser til voteringen i Rt-1950-680
Side:152
og det som der er sitert. Denne anke kan derfor ikke tas under behandling.
Når det gjelder lovanvendelsen, har forsvareren anført at anken i virkeligheten er rettet mot herredsrettens bevisbedømmelse. Jeg finner å måtte slutte meg til dette syn. Rettens flertall har funnet bevist at tiltalte faktisk har hatt løyve til å kjøre som han har gjort på de angjeldende strekninger. Denne oppfatning bygger flertallet på en tolkning av det individuelle løyve som er gitt A, og som er referert i meddelelse til ham. Som tolkningsmomenter er foruten dokumentets ordlyd også benyttet visse faktiske omstendigheter som retten (flertallet) har funnet bevist, bl.a. at A i en årrekke har forholdt seg på samme måte uten at noen aksjon tidligere er reist mot ham, og at hans løyve siste gang ble fornyet under benyttelse av de samme ordelag som før, til tross for at Statsbanene hadde henstillet å bruke en endret redaksjon for å forebygge den forståelse som A gjør gjeldende. Tolkningen av en individuell meddelelse under forhold som her referert kan ikke sies å angå lovens anvendelse, dersom retten da ikke skulle ha bygget på alminnelige tolkningsprinsipper som etter en rettslig bedømmelse er uholdbare. Men slik er situasjonen ikke i denne sak. Anken over lovanvendelsen kan derfor ikke tas til følge.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Roll Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Nygaard, kst. dommer Lunde og dommer Skau: Likeså.