Rt-1963-46
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1963-01-19 |
| Publisert: | Rt-1963-46 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 5 B/1963 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Bendiksby, Nygaard, Helgesen, Endresen, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §233, §39, Straffeloven (1902), Løsgjengerloven (1900) §17, §147, §257, §39a, §44, §45, §56, §62, Militære Straffelov (1902) §27, §34, §72 |
Dommer Bendiksby: Ved Gulating lagmannsretts dom av 11. oktober 1962 ble A dømt for forbrytelser mot straffelovens §233 og §229 jfr. §232, alt sammenholdt med §62 første ledd, til fengsel i 7 år med fradrag av 287 dager for utholdt varetektsfengsel. Påtalemyndigheten ble gitt bemyndigelse til å anvende de sikringsmidler mot ham som er nevnt i straffelovens §39 nr. 1 a-f, for en tid av inntil 5 år.
Side:47
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen.
Jeg behandler først anken over lovanvendelsen. Denne anke er begrunnet med at følgende protokollerte uttalelse i lagmannens rettsbelæring beror på en uriktig forståelse av loven:
«Straffeloven må forstås slik at hverken «atypisk» eller «normal» alkoholrus regnes for - forbigående - sinnssykdom.»
Domfelte gjør gjeldende at den atypiske rus som han befant seg i da han begikk de handlinger han er dømt for, var en forbigående sinnssykdom, og at handlingene da er straffrie etter straffelovens §44.
Denne anke kan ikke føre frem. Etter ordlyden omfatter bestemmelsen i straffelovens §45 enhver bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus; det er ikke noe holdepunkt for å sondre mellom typisk og atypisk rus. At dette har vært lovens mening fremgår klart av forarbeidene til bestemmelsen, jfr. innstillingen fra den av Justisdepartementet den 11. mai 1922 oppnevnte komité til revisjon av straffeloven side 66, Ot.prp. nr. 11-1928 6 og Innst. O.II-1929 5. Denne forståelse har også praksis bygget på, og den har fått tilslutning av den juridiske teori, jfr. Andenæs: Alminnelig strafferett side 271 og Skeie: Den norske strafferett, første bind side 367 og 369-70.
Når det gjelder anken over straffutmålingen, er jeg kommet til det resultat at den bør tas til følge og at fengselsstraffen bør settes noe ned. De straffbare handlinger - drap av to personer og alvorlig legemsbeskadigelse av en tredje - er i seg selv av en slik karakter at de etter lovens ordning må medføre en betydelig straff. Men etter min oppfatning må det ved bedømmelsen legges vesentlig vekt på at handlingene ble begått under en bevisstløshet som var en følge av en atypisk alkoholrus. Lagretten har svart bekreftende på tilleggsspørsmålene om særdeles formildende omstendigheter, og det er da etter straffelovens §56 nr. 2 anledning til å gå under lovens minstestraff. Jeg legger ved bedømmelsen også vekt på at domfelte ved siden av fengselsstraffen er idømt sikring. Alle forhold tatt i betraktning er jeg blitt stående ved at fengselsstraffen passende kan settes til fengsel i 5 år.
Det er fra domfeltes side også gjort gjeldende, bl.a. med henvisning til at han er idømt sikring, at fengselsstraffen bør gjøres betinget. Jeg kan ikke finne at betinget straff er naturlig i et tilfelle som dette og viser for øvrig til lagmannsrettens begrunnelse på dette punkt. Jeg peker i denne forbindelse på at departementet etter straffelovens §39 nr. 5 kan bestemme at straffen helt eller delvis skal bortfalle hvis sikringstiltak settes i verk.
Sikringstiden er i lagmannsrettsdommen begrenset til 5 år. Dersom en forlengelse av sikringstiden skulle finnes påkrevet, vil spørsmålet herom i tilfelle kunne tas opp til prøvelse senere etter bestemmelsen i straffelovens §39 nr. 3 annet ledd.
Domfelte har gjort gjeldende at han burde ha fått varetektsfradrag for den tiden, 27 dager, da han lå på sykehus i Japan og videre for den tiden, 82 dager, da han var innlagt på Neevengården
Side:48
sykehus i Bergen til psykiatrisk observasjon. Når det gjelder oppholdet i Neevengården sykehus, er det opplyst at judisiell mentalobservasjon var besluttet. Den skulle normalt ha vært foretatt i fengselet, men domfelte ba om å få legge seg inn på sykehuset på frivillig basis, og denne anmodning ble imøtekommet. Fra sykehuset ble han ført tilbake til varetektsarresten. Jeg finner det under disse omstendigheter rimelig at domfelte får fradrag for sykehusoppholdet med 82 dager. Derimot kan jeg ikke se at det er grunnlag for å gi varetektsfradrag for de 27 dager da domfelte lå på sykehus i Japan. Dette sykehusopphold var en følge av de hodeskader domfelte ble tilføyet da han ble overmannet ombord på båten.
Domfelte har fra lagmannsrettsdommen til i dag sittet i varetekt i 100 dager. Det samlede varetektsfradrag frem til i dag blir da 469 dager.
Jeg stemmer for slik
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - år med fradrag av 469 - fire hundre og sekstini - dager for utholdt varetektsfengsel.
Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Helgesen, Endresen og Gaarder: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann E. T. Eftestøl, lagdommer Helge Refsum og hjelpedommer Dagfinn Breistein):
- - -
Tiltalte er maskinist, bor i - - -gaten 84, Bergen, forsørger hustru og 4 barn, er uformuende og oppgir at hans inntekt før det skjedde som saken gjelder, var kr. 3000 pr. måned. Han har gått teknisk aftenskole og maskinistskole. Han har gjort militærtjeneste i Marinen i 1950-51.
Han ble den 6. november 1951 ved Bergen forhørsrett dømt til fengsel i 120 dager etter straffelovens §257 og mil. straffelovs §34, §27 og §72. Straffen er sonet. Den 27. april 1954 ble han ved Midhordland herredsrett dømt til fengsel i 30 dager etter strl. §147 og drukkenskapslovens §17. Ved kgl. res. av 21. mai 1954 ble straffen ved benådning gjort betinget med 3 års prøvetid. Straffen er ikke kommet til soning.
Han har ikke erkjent seg straffskyldig.
Lagretten er blitt forelagt følgende spørsmål:
1. Hovedspørsmål (for å svare ja kreves mer enn 6 stemmer): Er tiltalte A skyldig i å ha forvoldt en annens død, derved at han den 26. mai 1961 ombord i M/S Anna Presthus av Bergen som lå i Osaka i Japan, stakk maskinsjef B i brystet og magen med en kniv med den virkning at B samme dag avgikk ved døden?
2. Tilleggsspørsmål (som skal besvares hvis spørsmål 1 blir besvart med ja. For å svare ja, kreves mer enn halvdelen av stemmene): Foreligger ved den i spørsmål 1 nevnte straffbare handling særdeles formildende omstendigheter?
Side:49
3. Hovedspørsmål (for å svare ja, kreves mer enn 6 stemmer): Er tiltalte A skyldig i å ha forvoldt en annens død, derved at han den 26. mai 1961 ombord i M/S Anna Presthus av Bergen, som lå i Osaka i Japan, stakk pantryboy C i brystet og magen med en kniv med den virkning at C samme dag avgikk ved døden?
4. Tilleggsspørsmål (som bare skal besvares hvis spørsmål 3 blir besvart med ja. For å svare ja kreves mer enn halvdelen av stemmene): Foreligger ved den i spørsmål 3 nevnte straffbare handling særdeles formildende omstendigheter?
5. Hovedspørsmål (for å svare ja, kreves mer enn 6 stemmer): Er tiltalte A skyldig i forsettlig ved kniv eller annet særlig farlig redskap å ha skadet en annen på legeme, derved at han den 26. mai 1961 ombord i M/S Anna Presthus av Bergen, som lå i Osaka i Japan, med en kniv tilføyet førstestyrmann D et ca. 8 cm langt sår i brystet, som måtte syes med 7 sting, og et sår i venstre underarm, som måtte syes med 2 sting?
6. Tilleggsspørsmål (som bare skal besvares hvis spørsmål 5 blir besvart med ja. For å svare ja kreves mer enn halvdelen av stemmene): Foreligger ved den i spørsmål 5 nevnte straffbare handling særdeles formildende omstendigheter?
7. Tilleggsspørsmål (som bare skal besvares hvis spørsmål 1, 3 og 5 eller ett av dem blir besvart med ja. For å svare ja, kreves mer enn 6 stemmer): Er tiltalte A en person med mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner?
8. Tilleggsspørsmål (som bare skal besvares hvis spørsmål 7 blir besvart med ja. For å svare ja, kreves mer enn 6 stemmer): Er det på grunn av sådan tilstand som nevnt i spørsmål 7 fare for at tiltalte A atter vil foreta en straffbar handling?» Lagretten har svart ja på samtlige spørsmål.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte vil følgelig bli domfelt for 2 forbrytelser mot straffelovens §233 og en forbrytelse mot dens §229, jfr. §232.
Retten finner bevist at de straffbare handlinger er begått under en bevisstløshet som var en følge av selvforskyldt rus. Da lagretten har funnet at det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved handlingene, kan straffen i medhold av straffelovens §56 nr. 2 settes ned under det lavmål som ellers er bestemt.
Retten er enig i lagrettens svar på spørsmålene 7 og 8, og finner at sikring bør bestemmes. Retten vil derimot ikke gå så langt som til å finne at det er «grunn til å anta» at tiltalte på ny vil begå noen forbrytelse som nevnt i straffelovens §39a nr. 1.
Retten finner at den felles straff som i henhold til straffelovens §62, 1. ledd skal fastsettes, bør være fengsel i 7 år, at lengstetiden for sikringen bør være 5 år, og at det ikke bør gjøres noen begrensning i valget av sikringsmidler.
Ved straffutmålingen er det lagt vekt på at tiltalte er skyldig i 2 drap og 1 alvorlig legemsbeskadigelse, som alle finnes utført med opprørende brutalitet, mot personer som tiltalte ikke hadde noe utestående med, og uten at det vites å være noe å bebreide noen av dem når det gjelder deres
Side:50
oppførsel overfor tiltalte. Tiltalte var bevisstløs på grunn av rus, men er etter straffelovens §45 strafferettslig ansvarlig for handlingene, da rusen var selvforskyldt. Retten mener at det da er riktig, tross bevisstløsheten, å legge betydelig vekt på virkningen av handlingene og disses nærmere karakter. Retten finner at tiltalte også tidligere hadde vist tendens til voldsomhet under alkoholpåvirkning, og derfor hadde grunn til å være forsiktig med alkohol. Også dette legger retten vekt på i skjerpende retning. Generalpreventive hensyn tilsier også streng reaksjon mot så graverende voldshandlinger under selvforskyldt rus, selv om den er «a-typisk», ikke minst når det gjelder handlinger begått på skip i langfart.
I formildende retning er tatt hensyn til at det ifølge lagrettens kjennelse foreligger særdeles formildende omstendigheter. Retten har imidlertid funnet at disse i dette tilfelle ikke bør føre så langt at adgangen til å gå under den ellers gjeldende minstestraff benyttes eller at minstestraffen brukes. - - -