Rt-1963-996
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1963-10-04 |
| Publisert: | Rt-1963-996 |
| Stikkord: | (Monteringsfeil-kjennelsen), Sivilprosess, Kjøpsrett, Erstatning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om lagmannsretten hadde gått ut over forhandlingsgrunnsetningen i Tvistemålsloven (1915) § 86, ved å tillegge manglende støtteklosser avgjørende betydning, uten at dette moment var prøvd unnder rettergangen og uten at det var påberopt av den annen part.
Høyesterett kom til at lagmannsretten hadde begått saksbehandlingsfeil, opphevet dommen og hjemviste saken til ny behandling i lagmannsretten. Uttalt at når lagmannsretten ikke tok opp spørsmålet om støtteklossene til nærmere drøftelse under rettforhandlingene, la avgjørende vekt på at de manglet i dommen og feilen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, foreligger det feil i saksbehandlingen. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1963-104, L.nr. 104/1963 |
| Parter: | Løland Motorverkstad, Jonas Løland & Søner (overrettssakfører Arne Heldal - til prøve) mot Vargsund Produksjonslag (høyesterettsadvokat Alf Nordhus) |
| Forfatter: | Roll Matthiesen, Hiorthøy, Gaarder, Bendiksby, Wold |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §86, §179, §184 |
Dommer Roll Matthiesen: Løland Motorverkstad, Leirvik i Sogn, leverte i oktober 1955 en stålkrysser, bygget som havfiskebåt, til Vargsund Produksjonslag. Båten var utstyrt med en Unionsmotor, levert av A/S De Forenede Motorfabrikker, Bergen. Under fiske fra november 1955 til januar 1956 oppsto varmgang i motorkoblingen, og dette førte etter Produksjonslagets mening til tap av redskap og utstyr og tap i fiske. Produksjonslaget hevdet at varmgangen skyldtes feil ved monteringen av motoren, og Løland Motorverkstad ble gjort ansvarlig for tapet. Kravet ble avvist, og Løland Motorverkstad reiste motsøksmål til inntale av rest på kjøpesummen, kr. 9955,96. Ytre Sogn herredsrett med fagkyndige domsmenn avsa den 15. oktober 1959 dom med denne domsslutning:
«I hovedsøksmålet frifinnes Løland Motorverkstad, Jonas Løland og Søner.
I motsøksmålet betaler Vargsund Produksjonslag til Løland Motorverkstad, Jonas Løland og Søner, kr. 9955,96 med 4 % årlig rente fra 14. januar 1958 til betaling skjer.
I saksomkostninger betaler Vargsund Produksjonslag til Løland Motorverkstad, Jonas Løland og Søner, kr. 2200.
Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av dommen.»
Vargsund Produksjonslag påanket dommen til Gulating lagmannsrett som - med 2 fagkyndige domsmenn - avsa dom den 17. februar 1962 med følgende domsslutning:
«Løland Motorverkstad, Jonas Løland & Søner, dømmes til å betale til Vargsund Produksjonslag kr. 2804,04 med 4 prosent årlig rente fra 8. april 1957 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
For herredsretten og lagmannsretten hadde Vargsund Produksjonslag gjort gjeldende at Løland Motorverkstad ved monteringen hadde kappet propellakslingen for kort og at dette var årsaken til vanskelighetene. Begge retter fant at det ikke var ført bevis for at akslingen var kappet for kort. Ut fra dette ble
Side:997
Løland Motorverkstad frifunnet i herredsretten, mens lagmannsretten kom til delvis erstatning på følgende grunnlag:
Varmgangen i koblingen skyldtes i første rekke at motoren forskjøv seg i lengderetningen ved en grunnstøtning like etter leveringen i oktober 1955. Koblingen hadde imidlertid etter sin konstruksjon for liten sikkerhetsmargin, og dette var en medvirkende årsak til omfanget av koblingsskadene. Om ansvarsspørsmålet anfører lagmannsretten:
«Når motoren forskjøv seg i lengderetningen ved grunnstøtningen i Skatestraumen, skyldtes det at motoren var montert uten støtteklosser i forkant av motoren. Da thrustlagret for propellthrusten i dette tilfelle ligger i motoren, mener retten at dette skulle vært gjort. Dette er sedvane, og det vises også til klassifikasjonsselskapenes regler om dette. Når Løland Motorverkstad ikke har montert slike støtteklosser, finner retten at dette er en forsømmelse av verkstedet, og at verkstedet må være ansvarlig for tap som følge av forsømmelsen.
Retten er foran kommet til at selve koblingens konstruksjon har vært en medvirkende årsak til omfanget av koblingsskadene. Retten går ikke inn på om det fra De Forenede Motorfabrikers side er utvist noe ansvarsbetingende uaktsomt forhold, og på spørsmålet om eventuelt solidaransvar mellom Løland Motorverkstad og De Forenede Motorfabriker, idet produksjonslaget uttrykkelig har begrenset sitt krav til å gjelde monteringsfeil. Den del av skaden som skyldes koblingens konstruksjon ansetter retten skjønnsmessig til en tredjedel.»
Videre anfører lagmannsretten:
«Produksjonslaget har ikke særskilt nevnt den monteringsfeil som retten er kommet til at Løland Motorverkstad har gjort seg skyldig i. Retten mener at den allikevel kan behandle dette forhold. Produksjonslaget, som ikke har teknisk kyndighet på dette område, har påstått at akslingen er kappet for kort. Retten er enig med produksjonslaget i at akslingene var for korte, men dette skyldes ikke at propellakslingen var kappet for kort, men at motoren hadde forskjøvet seg.»
Lagmannsretten satte det samlede tap til kr. 19 140, hvorav Løland Motorverkstad således ble kjent ansvarlig for 2/3 eller kr. 12 760. Etter fradrag av rest på kjøpesummen kr. 9955,96, ble Produksjonslaget tilkjent kr. 2804,04.
Løland Motorverkstad har påanket dommen. Anken gjelder prinsipalt saksbehandlingen, subsidiært lovanvendelsen og bevisvurderingen. Vargsund Produksjonslag har erklært motanke med påstand om at erstatningen fastsettes til kr. 56 489. For Høyesterett har forhandlingene vært begrenset til anken over saksbehandlingen, og Løland Motorverkstad har herom anført:
Produksjonslaget har aldri hevdet at det var en monteringsfeil at støtteklosser manglet i motorens forkant. Opplysning herom kom først frem under Magnus Lølands partsforklaring for lagmannsretten, idet en av de fagkyndige domsmenn spurte om dette. Magnus Løland svarte at støtteklosser var montert i
Side:998
akterkant og på sidene, men ikke i forkant. Det ble av domsmannen ikke nevnt hvilken betydning opplysningen om støtteklossene kunne bli tillagt, og forholdet ble ikke omtalt av Produksjonslaget under prosedyren. Løland Motorverkstad fant derfor ikke grunn til å komme inn på spørsmålet. Lagmannsretten satte seg ut over forhandlingsgrunnsetningen i tvistemålslovens §86 ved å tillegge manglende støtteklosser avgjørende betydning, uten at dette moment var prøvet i rettergang og uten at det var påberopt av den annen part, som tvert imot hadde hevdet under saken at motoren ikke hadde forskjøvet seg, jfr. tvistemålslovens §184, 1. ledd om betydningen av innrømmelser under saken. Ved denne uriktige fremgangsmåte ble Løland Motorverkstad avskåret fra muligheten for bl.a. å påvise at slike støtteklosser ikke er påbudt, hverken i klassifikasjonsselskapenes bestemmelser eller i Den Norske Skipskontrolls regler, og at det heller ikke er sedvane på den type båter og maskiner det her er tale om. Løland Motorverkstad har nedlagt påstand om at lagmannsrettens dom oppheves og Vargsund Produksjonslag tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.
Vargsund Produksjonslag har erkjent at laget ikke spesielt anførte at akslingen var eller ble for kort fordi motoren ikke var montert med støtteklosser i forkant. Realiteten i saken var imidlertid at det helt fra leveringen var alvorlig varmgang, og at Produksjonslaget gjorde denne feil gjeldende uten at man innlot seg på noen detaljert gjennomgåelse av årsaken til feilen. Det påberopte ansvarsgrunnlag var således generelt: at det var begått feil ved monteringen av motoren. Det var derfor full adgang for lagmannsretten til å ta opp spørsmålet om betydningen av manglende støtteklosser, og lagmannsretten har ikke gått ut over bestemmelsen i tvistemålslovens §86. Og Løland Motorverkstad måtte under forhandlingene for lagmannsretten ha vært klar over at momentet kunne komme til å bli tillagt betydning. Noen saksbehandlingsfeil foreligger således ikke. Hvis Høyesterett imidlertid kommer til at det foreligger en slik feil, er Produksjonslaget enig i at dommen bør oppheves, for at saken kan bli behandlet på nytt for et forum med bevisumiddelbarhet. I henhold hertil har Vargsund Produksjonslag prinsipalt påstått saken fremmet, subsidiært påstått saken hjemvist til ny behandling ved Gulating lagmannsrett. Saksomkostninger er ikke påstått.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen bør tas til følge, slik at dommen oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
Som det fremgår av det jeg før har referert, ble det under sakens behandling for lagmannsretten gjort gjeldende at det forelå feil fra Løland Motorverkstads side ved monteringen av propellakslingen. Feilen var av Produksjonslaget konkretisert derhen at akslingen ble kuttet for kort og at dette var årsak til at det oppsto varmgang i koblingen. Det fremgår imidlertid av lagmannsrettens domsgrunner at også andre årsaker til
Side:999
varmgangen var fremme under forhandlingene, således bl.a. at Løland Motorverkstad skulle ha brukt en uvanlig fremgangsmåte ved monteringen av propellakslingen. Under disse omstendigheter og hensett til at søksmålsgrunnlaget var feil ved monteringen, måtte lagmannsretten ha adgang til under hovedforhandlingen å trekke frem andre mulige feil ved monteringen, uten at retten derved satte seg ut over bestemmelsen i tvistemålslovens §86 første ledd. Men når lagmannsretten ville trekke frem en ikke påberopt feil, hadde den etter §86 annet ledd plikt til å sørge for at partenes anførsler om forholdet ble så klare og fullstendige som mulig. Dette var særlig nødvendig i det foreliggende tilfelle fordi Produksjonslaget hevdet at motoren ikke hadde forskjøvet seg. Lagmannsretten skulle derfor under rettsforhandlingene ha tatt opp spørsmålet for å få klarlagt om Produksjonslaget ville påberope seg manglende støtteklosser i motorens forkant. Løland Motorverkstad ville da i tilfelle ha fått anledning til å fremkomme med sine anførsler om forholdet, og eventuelt å begjære saken utsatt til innhentelse av nye opplysninger og nye bevis. Når lagmannsretten ikke tok opp spørsmålet til nærmere drøftelse under forhandlingene og i sin dom la avgjørende vekt på at støtteklossene manglet, foreligger det etter min mening en feil i saksbehandlingen, og det er sannsynlig at denne feil kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Jeg nevner i denne forbindelse at fartøyet ble bygget alene under tilsyn av Skipskontrollen, som ikke har regler som foreskriver støtteklosser. Det er også på det rene at tegninger over motorens montering uten støtteklosser i forkant var godkjent av Sjøfartskontoret uten bemerkninger. Teknisk besiktigelsesmann Johan Ølversøy - som hadde tilsynet for Skipskontrollen - har som vitne ved bevisopptak til bruk for Høyesterett forklart at det ikke er sedvane at støtteklosser brukes. Etter hans mening er det sedvane at det ikke settes på slike klosser.
Under henvisning til det anførte finner jeg at lagmannsrettens dom må oppheves og at saken må hjemvises til ny behandling.
Jeg antar at spørsmålet om å tilkjenne Løland Motorverkstad saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett bør oppsettes til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jfr. tvistemålslovens §179 første ledd.
Jeg stemmer for denne
Lagmannsrettens dom oppheves.
Saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder, Bendiksby og justitiarius Terje Wold: Likeså.