Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1964-10-21
Publisert: Rt-1964-1206
Stikkord: Skatters innbetaling, Straffebestemmelser, Forskjellige bestemmelser
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 805/1964.
Parter:
Forfatter: Berger, Rode, Ryssdal
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887), Straffeloven (1902) §255, §256, Særavgiftsloven (1933) §2


Dommerne Berger, Rode og Ryssdal.

Tiltalte ble ved Oslo byrett med domsmennenes stemmer frifunnet for tiltale etter lov om omsetningsavgift av 19. mai 1933 §2. jfr. straffelovens §255 og §256.

Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:

«Utvalget finner at dommen må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.

I domsgrunnene fastslåes først at tiltalte har brukt de innkasserte avgiftsbeløp til lønninger, og at han visste at beløpene skulle sendes skattefogden. Deretter redegjøres for forsvarets anførsler, at vinnings hensikt manglet fordi tiltalte på grunn av sykdom ikke hadde oversikt over driften av forretningen.

Domsgrunnene inneholder ikke noen redegjørelse for hva som i dette tilfelle bevirker at vinnings hensikt etter flertallets oppfatning ikke foreligger. I betraktning av at retten har uttalt at den har funnet det bevist at tiltalte har brukt innkasserte avgiftsbeløp til å betale lønninger, er det uten nærmere forklaring vanskelig å forstå hva som skulle lede til at hans forhold ikke rammes av straffelovens §255.»