Rt-1965-55
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1965-01-20 |
| Publisert: | Rt-1965-55 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 9 B/1965 |
| Parter: | 1. Forsikringsselskapet Norge A/S, 2. Forsikringsaktieselskapet Vesta (høyesterettsadvokat Haakon B. Berg) mot Malfrid Aarskog Rolland m.fl. (advokat Bjarne Rørstad). |
| Forfatter: | Berger, Rode, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §156, Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) |
Dommerne Berger, Rode og Ryssdal.
Malfrid Aarskog Rolland, Karl Petter Aarskog, Kari Aarskog Vestre, Liv Aarskog og Guri Aarskog påanket 17. juli 1964 Frostating lagmannsrett dom av 16. april 1964, og begjærte samtidig oppreisning mot oversittelse av ankefristen. Begjæringen var begrunnet med at fru Rolland 22. mai 1964 ble innlagt på sykehus hvor hun lå ved ankefristens utløp 23. juni. Under sykehusoppholdet var dommen og et oversendelsesbrev fra prosessfullmektigen, advokat Bjarne Rørstad, ikke tilgjengelig for henne. Etter utskrivelse fra sykehuset 26. juni ga hun 29. juni gjennom sin sønn Karl Petter Aarskog prosessfullmektigen beskjed om at dommen skulle påankes, og settevergen for de andre parter erklærte seg på prosessfullmektigens forespørsel enig i det. Advokat Rørstad ble sykmeldt for 3 uker, og dette var grunnen til at ankeerklæringen ble uttatt først 17. juli.
Lagmannsretten ga oppreisning, idet den på nevnte grunnlag fant sannsynliggjort at oversittelsen ikke kunne legges de ankende parter eller prosessfullmektigen til last. Lagmannsretten fant ikke grunn til å innhente uttalelse fra motpartene.
Disse påkjæret kjennelsen på grunn av feil i saksbehandlingen og lovanvendelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Utvalget er kommet til at kjæremålet bør forkastes og bemerker:
Selv om det ikke er uttrykkelig sagt i lagmannsrettens kjennelse, må avgjørelsen forstås derhen at oppreisning for alle de ankende parter er gitt på grunnlag av de opplysninger som forelå om fru Aarskog Rollands sykehusopphold i Molde i mai-juni 1964.
Side:56
Lagmannsrettens begrunnelse er meget knapp, men en avgjørelse om å gi oppreisning kan ifølge domstollovens §156 ikke angripes «uten på det grunnlag at det etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning». Kjæremål over saksbehandlingen må derfor - iallfall bortsett fra de rene unntagelsestilfeller - være utelukket når oppreisning er gitt.
Når det gjelder fru Aarskog Rolland finner Utvalget det tilstrekkelig å nevne at det etter loven må være adgang til å gi oppreisning fordi et sykehusopphold har hindret den ankeberettigede i å utta anke i rett tid. Dette gjelder selv om han hadde kjennskap til ankefristens utløp. Og Utvalget kan ikke prøve lagmannsrettens vurdering av om oppreisning i dette tilfelle burde gis.
Når det gjelder de andre ankende parter, må lagmannsretten ha ment at det ikke kan legges barna og settevergen til last at de ventet med å anke inntil det ble anledning til å konferere med fru Aarskog Rolland om dette, og inntil hun etter sitt sykehusopphold kunne ta standpunkt til om dommen skulle påankes. Selv om dette ikke er uttrykkelig nevnt i kjennelsen, finner Utvalget ikke at det foreligger noen saksbehandlingsfeil som kan lede til opphevelse. Og Utvalget antar at det etter loven måtte være adgang til å gi oppreisning på det nevnte grunnlag. Dette gjelder selv om det ville være mulig å la lagmansrettens dom bli stående upåanket for barnas vedkommende uansett om fru Aarskog Rolland anket.
På grunn av den tvil saken har frembrudt vil saksomkostninger ikke bli ilagt.»