Rt-1965-970
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1965-10-09 |
| Publisert: | Rt-1965-970 |
| Stikkord: | Motorvognloven, Trafikkregler |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 113 |
| Parter: | Statsadvokat Johan Kr. Borten, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Knut Blom). |
| Forfatter: | Kristen Andersen, Endresen, Hiorthøy, Mindretall: Berger, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Motorvognloven (1926), Straffeprosessloven (1887) §451, §452, Straffeloven (1902) §239, §52, §29 |
Dommer Kristen Andersen: I straffesak mot A, født xx.xx.1916, avsa Frostating lagmannsrett den 28. juni 1965 dom med denne domsslutning:
«Tiltalte A dømmes for forseelse mot motorvognlovens
Side:971
§29 jfr. §17 første ledd, 2. pkt., til fengsel i 90 - nitti - dager, hvis fullbyrdelse utsettes etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 5 - fem - år. I tillegg til den betingede fengselsstraff idømmes en bot stor kr. 2500 - totusenfemhundrede kroner -, subsidiært fengsel i 25 - tjuefem - dager.
Tiltalte frifinnes for tiltalen etter straffelovens §239 og forseelse mot motorvognlovens §29 jfr. §17 annet ledd.
Tiltalte dømmes til innen 2 - to - uker å betale til statskassen i saksomkostninger kr. 1500 - ettusenfemhundrede kroner.»
Statsadvokaten i Trondheim har påanket dommen. Anken gjelder straffutmålingen, idet statsadvokaten finner det nødvendig at domfelte ilegges ubetinget fengselsstraff.
De nærmere omstendigheter i saken og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner. Det er for øvrig også lagt fram enkelte nye dokumenter for Høyesterett.
Jeg finner at anken bør tas til følge for så vidt angår spørsmålet om utsettelse av straffens fullbyrdelse. Det gjelder her et tilfelle av uforsvarlig kjøring under veg- og føreforhold som innebar risiko for at en dødsulykke av den foreliggende karakter, eller en annen skjebnesvanger ulykke, kunne inntreffe. I kraft av dette tilsier etter min mening generalpreventive hensyn at det i nærværende tilfelle reageres med ubetinget fengselsstraff, og jeg kan ikke se at tidligere rettspraksis trekker i motsatt retning. Hva fengselsstraffens lengde angår, mener jeg at den bør settes til 45 dager. Endelig bemerker jeg at den idømte bot på kr. 2500 bortfaller i og med det resultat jeg er blitt stående ved med hensyn til fengselsstraffens fullbyrdelse.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fengselsstraffen fastsettes til 45 - førti fem - dager.
2. Den idømte bot på kr. 2500 faller bort.
3. Bestemmelsen om utsettelse av fullbyrdelsen av fengselsstraffen i samsvar med straffelovens §52 flg. bortfaller.
Dommer Berger: Jeg finner ikke tilstrekkelig grunn til å endre det resultat lagmannsretten - som har hørt forhandlingene og vært på åstedet - er kommet til.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Kristen Andersen.
Dommer Hiorthøy: Likeså.
Justitiarius Terje Wold: Jeg stemmer for opprettholdelse av den av lagmannsretten fastsatte fengselsstraff. Det er nødvendig at det reageres strengt i saker av denne art. Som nevnt av førstvoterende, gjelder saken et tilfelle av uforsvarlig kjøring under vanskelige vei- og føreforhold. Den uforsvarlige kjøring foregikk i en sving av veien, og selve ulykkesforløpet viser klart hvor farlig kjøringen var. Man kan godt si at det bare var et hell at domfeltes kjøring ikke fikk enda større og verre følger. Etter min oppfatning foreligger det her et grovt tilfelle av overtredelse
Side:972
av trafikkreglene, og selv om det idømmes ubetinget fengsel, finner jeg ikke at den av lagmannsretten utmålte straff - fengsel i 90 dager - er for streng.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Gunnar Nissen og lagdommerne E. Midelfart og Harald Sund):
- - - Etter dette vil tiltalte bli å frifinne for tiltalen etter straffelovens §239 og for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd.
Han vil bli å straffe for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17, 1. ledd. 2. pkt.
Ved straffeutmålingen legges følgende til grunn:
Kjøringen fant sted på riksveg. Tiltalte hadde to passasjerer i bilen, den ene som satt ved siden av ham var B. Tiltalte var godt kjent med vegen, idet han hadde kjørt den en rekke ganger. Det var som vanlig på den tid atskillig trafikk på vegen. Under kjøringen til kollisjonsstedet, som ligger ca. 20 km fra utgangspunktet kjørte han således flere ganger forbi forankjørende biler, og man finner bevist at han flere ganger oversteg maksimalhastigheten. Like før kollisjonsstedet er det en rett strekning og vegen går deretter inn i en kurve ved Sjøtrøkleiva. Lagmannsretten legger til grunn at farten selv under gunstige føreforhold må settes ned når man kjører inn i kurven. Riksvegen fra Trondheim til Sjøtrøkleiva var stort sett bar og tørr, men med sne- og isdannelser i enkelte kurver. I kurven ved Sjøtrøkleiva var vegen delvis sne- og isdekket og kjørebanen glatt. I kurven møtte tiltalte en bilkø som besto av en lastebil, en personbil, en lastebil nr. 2 og en personbil nr. 2. Disse kjørte alle med moderat fart og i sin høyre kjørebane. Tiltalte kjørte også i sin høyre kjørebane, men da hans bil skrenset på det glatte føret, kolliderte bilens bakpart med lastebil nr. 1, slik at bakparten på tiltaltes bil ble slått av like foran bakhjulene og slengt ut i brøytekanten på motsatt side. Forparten av bilen med tiltalte og hans to passasjerer fortsatte forbi den møtende personbil nr. 1 og kolliderte med lastebil nr. 2 som gikk utfor vegen og ca. 15 meter nedover vegstrekningen, hvor den ble stående uten at det ble påført føreren noen skade. Ved kollisjonen ble Martinsen slengt ut av vognen og ved fallet mot veglegemet påført så store skader at han - antakelig momentant - avgikk ved døden.
Ved lagrettens avgjørelse er det avgjort at tiltalte ved kjøringen inn i kurven holdt for stor fart og ikke utviste tilstrekkelig aktsomhet. Slik som beviset ligger an, er det umulig å fastslå hvor stor fart tiltalte har holdt, men lagmannsretten antar at selv om man legger til grunn tiltaltes egen forklaring, hvoretter han hadde en fart på 60/65 km/t, så var det en uforsvarlig stor fart når man tar i betraktning at det var sne- og isdannelser i svingen som gjorde vegbanen glatt. Den sakkyndige, overingeniør Falck, har uttalt at etter hans mening burde farten ikke ha overskredet 50 km/t. Tiltalte har forklart at det kom overraskende på ham at det var sne- og isdannelser på vegen, men etter lagmannsrettens mening burde tiltalte ha regnet med denne mulighet og innrettet sin kjøring etter det.
Side:973
Lagmannsretten finner at overtredelsen av motorvognloven er så alvorlig at det må reageres med fengselsstraff. Hans uforsiktige kjøring har hatt til følge at et menneske har mistet livet og kunne lett ha ført til tap av flere menneskeliv. Selv om det etter lagrettens avgjørelse av skyldspørsmålet ikke kan tilregnes ham strafferettslig i relasjon til straffelovens §239 at hans kjøring har ført til dødsulykke, må dødsulykken få betydning for straffeutmålingen etter motorvognloven. Tiltalte er en mann i moden alder og med mangeårig øvelse og erfaring som bilkjører. Bortsett fra noen bøter for parkeringsforseelser er han tidligere ustraffet. Lagmannsretten finner at det vil være mest i samsvar med Høyesteretts praksis i lignende saker at straffen gjøres betinget, men at det i tillegg til fengselsstraffen i medhold av straffelovens §52 nr. 4 fastsettes en ubetinget bot. Etter dette fastsettes straffen til fengsel i 90 dager, hvis fullbyrdelse utsettes etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 5 år. Boten settes til kr. 2500,- subsidiært 25 dagers fengsel.
Da tiltalte er idømt straff, skal han i medhold av straffeprosesslovens §451 ilegges saksomkostninger til statskassen. Da han imidlertid må bli å frifinne for en vesentlig del av tiltalen, kan han etter §452, 2. ledd bare pålegges en del av saksomkostningene. Disse fastsettes til kr. 1500,-.- - -