Rt-1966-239
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1966-02-15 |
| Publisert: | Rt-1966-239 |
| Stikkord: | Farskap |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 35 |
| Parter: | Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Rode, Endresen, Roll-Matthiesen, Eckhoff, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §164, §166, §167, Straffeloven (1902), Tvistemålsloven (1915) §114, Tvistemålsloven (1915), Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§20, §15, §20, §52, §62 |
Dommer Rode: Alta forhørsrett - dommerfullmektigen - avsa den 16. desember 1965 dom med slik domsslutning: «A født xx.xx.1943, dømmes for forbrytelser mot 1) straffelovens §166 første ledd, og 2) straffelovens §167 tredje ledd, jfr. samme lovs §164 annet ledd og lov av 21/12 1956 §20 første ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62, til en samlet straff av fengsel i 90 - nitti - dager.»
Angående de nærmere omstendigheter ved saken og domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens domsgrunner.
A har anket over straffutmålingen. Hun mener at straffen er for strengt utmålt og at den burde vært gjort betinget.
Forsvareren for Høyesterett har angående siktelsens punkt 2 - at siktede i rettsmøte den 14. september 1965 har gjentatt sin tidligere avgitte uriktige rettslige forklaring og bekreftet denne med forsikring på ære og samvittighet - gjort gjeldende, at etter lov om barn utenfor ekteskap §20 sammenholdt med §15 og rettergangslovens §114 fjerde ledd, skulle retten ikke ha tatt imot slik forsikring. Siktedes forklaring var uforenlig med det allerede foreliggende resultat av en blodtypebestemmelse og fortonet seg således allerede av den grunn som særlig upålitelig. Dette bør medføre at siktede frifinnes for så vidt angår siktelsens punkt 2. I ethvert fall må det tillegges betydelig vekt i formildende retning ved straffutmålingen.
Tross de generalpreventive hensyn som gjør seg gjeldende i saker av denne art, er jeg blitt stående ved at det i det foreliggende tilfelle er forsvarlig å gjøre den idømte straff betinget.
Når det gjelder siktelsens punkt 2, er jeg enig med forsvareren i at A ikke skulle vært gitt adgang til å bekrefte sin forklaring med forsikring på ære og samvittighet. Da hun forklarte seg i rettsmøtet den 14. september 1965, forelå allerede resultatet av en blodtypebestemmelse som utelukket som far den mann som hun påstod var den eneste hun hadde hatt samleie med i den mulige besvangringstid. Etter den bevisverdi som slike utelukkelseskonklusjoner er tillagt, måtte da hennes forklaring fortone seg som særlig upålitelig, og hennes forsikring skulle etter rettergangslovens §114 fjerde ledd ikke vært mottatt. Dette kan ganske visst ikke unnskylde eller gjøre det straffritt at hun har bekreftet sin bevisst uriktige forklaring med forsikring. På den annen side kan jeg - spesielt når det gjelder de generalpreventive hensyn - ikke se bort fra at det her er gitt en usann forsikring under
Side:240
omstendigheter hvor rettergangslovens regler, riktig anvendt, skulle avverge at en slik forsikring blir avgitt.
Avgjørende for meg er imidlertid A's personlige forhold. Hun er 22 år gammel, uten formue eller inntekt, og har alene omsorgen for sine to barn, 5 1/2 og 1 år gamle. Etter det som foreligger for Høyesterett må jeg legge til grunn at det vil være forbundet med vanskeligheter å få ordnet med en omsorg for barna som kan anses som betryggende, og at det under enhver omstendighet vil innebære en meget betydelig påkjenning for dem og henne om hun må overlate så små barn til fremmede mens hun soner den idømte fengselsstraff. Jeg mener at det under disse omstendigheter ikke bør legges avgjørende vekt på hensynet til den alminnelige lovlydighet, og at fullbyrdelsen av straffen derfor må kunne utsettes. Prøvetiden mener jeg bør settes til den vanlige - 2 år. Tilsyn anser jeg ikke nødvendig.
Jeg stemmer for slik
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes i samsvar med reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Roll-Matthiesen, Eckhoff og Berger: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Anders Stilloff):
- - -
Siktede A er født xx.xx.1943. Hun bor hjemme hos sine foreldre i X sammen med sine 2 barn, som begge er født utenfor ekteskap. Hun er uformuende, og oppgir som eneste inntekt morstrygd og forsørgertrygd på til sammen kr. 425.- pr. måned. Hun er ikke tidligere bøtelagt eller domfelt.
Etter siktedes forklaring, som støttes av de opplysninger som forøvrig foreligger, finner retten følgende godtgjort:
Siktede fremsto for Vardø herredsrett den 12. mars 1965 i rettslokalet i Berlevåg herredshus. Rettsmøtet var et ledd i forberedelsen av sak om farskap til hennes barn født xx.xx.1964. Hun forklarte seg som part i saken, og uttalte bl.a. at hun ikke hadde hatt samleie med andre enn saksøkte B slik at hun kunne ha blitt besvangret. Hun uttalte også at hun i hele den tiden hun var forlovet med B, fra julen 1963 til august 1964, ikke hadde hatt samleie med andre enn ham. Før siktede avga forklaring for Vardø herredsrett, ble hun foreholdt ansvaret ved å forklare seg som part, og ble gjort kjent med straffebestemmelsene for uriktig forklaring for retten. På tross av dette fortiet hun forsettlig at hun hadde hatt flere fullbyrdede samleier med C, til en slik tid at han kunne være far til det barn hun fødte i desember 1964. Hun var således klar over at hun forklarte seg falsk for retten. - Siktede har etter dette gjort seg skyldig i forbrytelse mot straffelovens §166 første ledd.
Retten finner likeledes godtgjort:
Siktede fremsto for Alta herredsrett den 14. september 1965 i
Side:241
Rådhuset i Alta. Rettsmøtet gjaldt bevisopptak for Vardø herredsrett i ovennevnte farskapssak. Hun forklarte seg som part i saken, og uttalte bl.a. at hun ikke hadde hatt samleie med andre enn B i den tiden hun hadde kjent ham. Før siktede avga forklaring for Alta herredsrett, ble hun gjort kjent med ansvaret ved falsk forklaring og forsikring på ære og samvittighet. På tross av dette fortiet hun forsettlig sitt forhold til C som beskrevet ovenfor. Etter at hun hadde forklart seg, avga hun forsikring på ære og samvittighet, vitende om at det var en falsk forklaring for retten hun således bekreftet.
I følge lov av 21. desember 1956 §20 første ledd, skal partene i barnefarskapssaker bekrefte sine forklaringer med forsikring på ære og samvittighet etter de regler som gjelder for parter, selv om de for øvrig skal forklare seg etter reglene som gjelder for vitner. Dette medfører at straffelovens §164 annet ledd kommer til anvendelse i nærværende tilfelle. - Videre kommer straffelovens §167 tredje ledd, jfr annet ledd, til anvendelse, i det siktede ikke ville ha kunnet forklare seg sannferdig for Alta herredsrett uten derved å utsette seg for straff som følge av falsk forklaring for Vardø herredsrett. - Siktede har etter dette gjort seg skyldig i forbrytelse mot straffelovens §167 tredje ledd, jfr. samme lovs §164 annet ledd og lov av 21. desember 1956 §20 første ledd.
I henhold til straffelovens §62 vil retten fastsette en felles straff for de to forhold.
Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 90 dager. I formildende retning er tatt hensyn til at siktede regnet seg som forlovet med den hun oppga som barnefar, og at det derfor må antas at en innrømmelse av forholdet til C ville ha medført en større påkjenning for henne enn ellers. I skjerpende retning vites intet å anføre utover at de falske forklaringer ble avgitt i forbindelse med en farsskapssak.
Retten finner ikke å burde gjøre fengselsstraffen betinget. Det bør reageres strengt overfor falske partsforklaringer i farskapssaker, ikke minst av hensynet til den alminnelige lovlydighet. Det vises for så vidt til dommer i Rt-1948-997 og 1962 1105. Særlige omstendigheter som kunne forsvare en betinget dom, kan ikke sees å foreligge. - - -