Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1967-09-29
Publisert: Rt-1967-1265
Stikkord: Reindriftsloven av 12
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 732/1967.
Parter:
Forfatter: Bendiksby, Endresen, Anker
Lovhenvisninger: Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902), Reindriftsloven (1933) §39, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §25, §39c, §40, §57


Dommerne Bendiksby, Endresen og Anker.

Ved Lyngen herredsretts dom av 15. august 1967 ble flyttsamene i reinbeitedistrikt 2 Silvetnjarga dømt til å betale grunneierne Olav og Alfred Nygård kr. 1.000.- i erstatning.

Reineierne anket til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anførte i ankeerklæringen bl.a.:

«De ankende parter vil hevde at selv om reindriftslovens §39 i sitt utgangspunkt ikke har pålagt jordbrukerne i Tromsø noen alminnelige plikter når det gjelder gjerdehold, så har det ikke vært meningen å trekke et så klart skille mellom gjerdeplikten i Finnmark og Troms fylke at ikke de tilbud og forhandlinger om oppsetting av gjerde - med derpå følgende avslag av ankemotpartene - vil medføre at straffelovens ikrafttredelseslov §25, 2. ledd fritar reineierne for erstatningsplikt. En grunneier i Troms fylke kan ikke, uten at det vil medføre konsekvenser for ham, avvise reelle og fornuftige forslag til inngjerding av eiendommen. Det er tale om en interessekonflikt mellom to næringer og ankemotpartene har plikt til å medvirke til at slik konflikt kan unngås.»

Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:

«Kjæremålsutvalget finner enstemmig at kjæremålet må forkastes.

Skaden er så vidt man forstår voldt på slåtteland som «år om

Side:1266

annet har vært og brukes til slåtte», jfr. reindriftslovens §39c. Utvalget er enig med herredsretten i at bestemmelsene i reindriftslovens §39, jfr. også §40, må forstås slik at grunneiere i Troms ikke har noen alminnelig plikt til å holde gjerde for å beskytte seg mot skade ved rein. Man kan da ikke se at det er uriktig rettsanvendelse når herredsretten har lagt til grunn for avgjørelsen at ankemotpartenes avslag på tilbudet fra staten i 1965 ikke var et forhold som etter strl. ikrl. §25, annet ledd, kunne føre til at reineiernes erstatningsplikt falt bort eller at erstatningen for skaden kunne nedsettes. Tilbudet gikk som nevnt av herredsretten ut på at staten skulle stille til disposisjon stolper og tråd mot at ankemotpartene satte opp gjerdet og påtok seg å vedlikeholde det.

Kjæremålsutvalgets kompetanse er i saker av denne art begrenset, jfr. reindriftslovens §57, første ledd, og Utvalget kan ikke prøve herredsrettens bevisbedømmelse.»